Hamar

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hamar sett fra lufta.
Foto: Jon Christian Fjellestad (2009)

Hamar er en by i Hedmark, og administrasjonssentrum i Hamar kommune. Den ligger ved Mjøsas østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene Storhamars og Holsets grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot Stange der Ottestad regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en hamarsing, tidligere en hamarenser.

Middelalderen

Utdypende artikkel: Hamarkaupangen

Hamar er nevnt som kaupang midt på 1000-tallet. Da Nidaros ble erkebispesete i 1152 eller 1153, ble Hamar samtidig nytt bispesete. Byen var bispesete fram til 1537, da biskop Mogens ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot reformasjonen. Hamar bispedømme ble lagt under Oslo bispedømme, og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til lensherreresidens, ble sprengt av svenskene i 1567, forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus.

Kjøpstadsrettigheter i 1849

Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.
Foto: Axel Lindahl (1892).
Østre Torg.
Foto: Fredrik Bruno (1948).
På begynnelsen av 1800-tallet ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom Kristiania og Trondheim. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — Lillehammer og Hamar (Storhamar).

Økonomiprofessoren Gregers Fougner Lundh argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av Frederik Borchgrevink, som siden 1800 hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte Staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring 1820 var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til Staten for 19 000 speciedaler. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.

Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i 1828. I 1849 fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede 1825 gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til Staten for, var overpris.

Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og Holset.[1]

1900-tallet

I 1901 valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var Anna Marie Laurentse Rørholt, Fredrikke Waaler, Hedvig Harboe og Oline Holtmoen. Holtmoen representerte totalistene, mens de andre representerte Høyre.

I 1992 ble Hamar og Vang slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, Einar Busterud, initiativ til å starte opp By- og Bygdelista, og i 1999 ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i 2011.

Personer fra Hamar og Vang

Galleri

Referanser

  1. Per-Øivind Sandberg, «Gatenavn i Hamar», oppslagsord «Enggata».

Litteratur

  • Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», Historisk Tidsskrift nr. 1/2008, s. 87-100.
  • Faktaark fra Kartverket finnes.

Koordinater: 60.79453° N 11.06792° Ø