Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av Olav Kyrre mellom 1070 og 1080, men allerede rundt 1015 omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt Lund erkebispedømme. Frem til 1804 dekket Nidaros Nord-Norge, og så sent som i 1983 ble Nordmøre og Romsdal overført til det nye Møre bispedømme.
Å gi en helt korrekt og nøyaktig oversikt over overhyrder i de tidligste tider er ikke mulig, da kildene ikke gir et komplett bilde.
Lydbiskoper i Trondheimen
Lydbiskopene var knyttet til kongens hird og hoff,og ikke til et fast bispesete, men regnes som forløpere for biskopene av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.
År
Lydbiskop
Kommentar
1015-
Sigurd
Fulgte Olav den hellige på hans omvendelsesreiser i landet. Døpte Dale-Gudbrand i 1022.
Hirdbiskop og en slags kansler i Olav den helliges hoff. Høyt aktet. Var delaktig i forfatningen av den første kristenretten og helliggjøringen av Olav etter hans død.
1028 -1030
Sigurd II
Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Håkon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet.
Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien. Påstartet ombygging og forlengelse av den gamle Olav Kyrres kristkirke.
Mottok palliet (det biskopelige verdighetstegn) av den engelske kardinal Breakspeare. Var tilstede ved riksmøtet i 1153 i Nidarosdomen hvor hyllingsdiktet Geisli ble fremført i nærvær av tre konger. Fortsatte utbygging av kirken. Han døde imidlertid etter bare fire år i 1157.
Norsk stormannssønn. Valgt som erkebiskop av kong Inge. Regnet som helgen etter sin død. Fortsatte påbyggingen av Kristkirken i Nidaros ved å bygge koret i østskipet mye bredere og anlegge høykoret (oktanten). St. Johannes kapell ble anlagt i 1161. Flyktet til England i 1180 på grunn av kong Sverre. Kom tilbake etter 3 år. Han fikk Mariastuken bygd i 1188. Han grunnla Helgeseter og Konghelle augustinerklostre. Mulig Viktoriner. En stor organisator, kirkeleder og politiker.
Viktoriner, utdannet ved St. Victor-Augustinerkloster i Paris hvilket han forærte en fyrstelig pengegave. I strid med kongemakten allerede fra starten. Var i eksil i Lund fra 1191. Kom ikke tilbake før etter Kong Sverres død i 1204. Da hadde kongen konfiskert all kirkelig eiendom.
Bror av Hallvard Skygna som ble drept i Nidaros i 1200 som en leder for birkebeinerne. Deltok ved et stort Lateralkonsil i Roma i 1215. Sendte i 1220 en del av Roma-skatten fra Norge til forvaring i St. Victor klosteret i Paris. Støttet i 1222-23 åpent Håkon Håkonssons kongedømme.
Biskop Sigurd gjorde en stor jobb med fortsettelsen av arbeidet med kirken. Blant annet det gotiske langhus (vestfronten) som ble påbegynt i 1248. Innførte en nasjonal festdag til heder for relikviene ved domkirken som ble kalt relikvienes fest. Festdag 13. oktober.
Sellius. Skjenket Domkapitlet som gave bispetienden fra Korskirken, Klemenskirken og St. Mikaelskirken (Stein kirke på Byneset) for opprettelse av et felles bordhold for korsbrødrene ved Domkapitlets (kannikenes) kommunhus på Kalvskinnet.
Sønn av lagmann Gunnar Grjonbak. Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261. Lånte teglverkstomt i Nidaros av kongens ombudsmann til kirkens byggebehov.
Var først biskop i Oslo. Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. Døde samme år. Fins et diplom fra 16/8-1267 to dager før han døde der han gir St. Andreas kirken ved Haug i Verdal til Domkapitlets bordhold. Klok mann og nær venn av kongen.
Mottok palliet i 1310 av pave Klemens og ble vigslet året etter. Deltok i det store kirkemøtet i Vienne i 1312. Opplevde at Kristkirken (Nidarosdomen) som nærmest var fullendt i sin største prakt brant i påskeuka i 1328. Startet innsamling for å gjenoppbygge kirken. Kalte kirken Norges krone og stolthet.
Ble bare to dager etter foregåendes død utpekt av korsbrødrene som etterfølger da de ikke ville ha en av kong Eriks yndlinger innsatt. Det tok allikevel sin tid og ble ikke stadfestet av paven før i 1430.
Opplevde i sin biskoptid at Norge i 1645 måtte avstå Jemtland og Herjedalen til svenskene. Videre at Trondheim i 1651 opplevde en av sine verste branner som gjorde hele geistligheten husløs og at stiftet i 1658 ble avstått til svenskene. Han fikk tilbud om å fortsette, men ville ikke underkaste seg svenskene. Han ble da jaget ut av byen med sine barn i største armod. Svenskene innsatte magister Henning Schytte, som ble sittende under et år til frigjøringen da Bredal kom tilbake.
