Johan Nicolai Støren

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Nicolai Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.

Johan Nicolai Støren (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme.

Familie

Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Johan Støren var bror av kjemiingeniør og professor i meieriteknologi, Kristoffer Støren (1873–1958).

Liv og virke

Johan Støren var født i Trysil, der faren var sogneprest fra 1867. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895.

I 1896 ble han utnevnt til personellkapellan hos sin far, som da var sogneprest i Meldal. I 1898 fikk han reisestipend fra universitetet i Kristiania, og studerte ved tre universiteter i Tyskland: Friedrich-Wilhelms-Universität i Berlin,[1] Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg i Halle, og Eberhard Karls Universität i Tübingen.

I 1899 ble Støren konstituert som sogneprest i Brønnøy, og i 1901 ble han sogneprest i Skjerstad. Senere i 1901 ble han ansatt som sjømannsprest i Leith.

Etter noen år i utlandet ble Støren i 1908 utnevnt til residerende kapellan i Biri med bopel i Snertingdal. Både der og i Brønnøy bodde han på prestegården. I 1913 ble han sogneprest i Tynset, og i 1915 prost i Nord-Østerdal prosti.

I 1918 ble Johan Støren utnevnt til biskop i Hålogaland, og i 1928 i Nidaros bispedømme. Han satt som biskop til 1942, da han ble avsatt av NS-regimet, og flyttet til Heggeli i Aker. Han deltok aktivt i organiseringen av kirkens motstand mot okkupasjonen. Etter krigen deltok han i det kirkelige arbeid i Oslo.

I adresseboka for Oslo for 1955, året før han døde, er Støren fortsatt oppført som beboer på Heggeli (etter 1948 beliggende i Oslo), nærmere bestemt på adressen Sørkedalsveien 72, som ligger like vest for Vestre gravlund.

Ettermæle

Johan Nicolai Støren er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I sin bok om slekten Støren fra 1960 skriver Wilhelm K. Støren blant annet følgende om Johan Støren (side 55):

Johan Støren var et sjeldent godt menneske, hans framferd og skikkelse ga et umiddelbart inntrykk av godhet, frihet og verdighet. Som embetsmann var han pliktoppfyllende til det ytterste og et ordensmenneske. Biskop Berggrav, hans etterfølger som Hålogalandsbisp, uttalte at det var lett å komme etter biskop Støren. Under sitt virke gjorde han meget for å dempe motsetningene innen kirkelivet, og på hans 70-årsdag kalte den senere biskop Arne Fjellbu ham Johan hin Fredsæle.

Johan Støren ble bisatt fra Gamle Krematorium ved Vestre gravlund i Oslo 17. november 1956. Aftenposten omtalte bisettelsen i sin morgenutgave 19. november 1956 (utdrag):

I sørgeskaren så man bl.a. biskop J. Maroni, professorene Olav Moe og Ole Hallesby, domprost Johs. Hygen og en rekke prester. Biskop Johannes Smemo forrettet og leste et brev som avdøde hadde efterlatt seg, hvori han ønsket at hans bisettelse skulle finne sted i enkle former. Således ønsket han ikke noen minnetale eller kransepåleggelse.

Johan Nicolai Støren ble ridder av St. Olavs Orden i 1932. Han er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

Noter

  1. ↑ Nå Humboldt-Universität zu Berlin.


Artikkelen Johan Nicolai Støren er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Nicolai_Støren&oldid=2524363»