Sørkedalsveien

Begynnelsen av Sørkedalsveien: nr. 1, 3, 5 fra 1936–1938 på høyre side, og nr. 2, Kinopaleet fra 1924 til venstre.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1939).

Sett vestover fra veiens første del.

Foto: Roy Olsen (2009).

Sett mot øst fra rundkjøringa i krysset med Fridtjof Nansens vei og Thaulows vei.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sett vestover fra Smestadhagan.

Foto: Roy Olsen (2008).

Sett mot vest ved Makrellbekken stasjon.

Foto: Roy Olsen (2008).

Sett sørøststover fra krysset med Griniveien og Røahagan.

Foto: Roy Olsen (2009).

På Røa med nr. 187 til venstre.

Foto: Roy Olsen (2009).

Ved Strøm holdeplass like nord for Bogstadvannet.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sett sørover med nr. 537, Bogstadskolen (Strømskolen).

Foto: Roy Olsen (2011).

Sett nordover ved Tangenveien. Nr. 617, settefiskanlegget til høyre.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sett sørover med nr. 821, Nedre Solberg.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sett mot sør ved nr. 963, Stubberud.

Foto: Roy Olsen (2011).

Litt vestenfor landhandlen og skolen.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sett mot øst ved nr. 1049, Norddal.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sett østover ved veiens ende på Skansebakken. Sandbråten gård til venstre.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sørkedalsveiens ende på Skansebakken. Her er også endeholdeplassen for bussruten gjennom dalen.

Foto: Roy Olsen (2011).

Sørkedalsveien i Oslo går fra Majorstua til Sørkedalen. Den begynner som en fortsettelse av Bogstadveiens løp og går fram til en snuplass ved Skansebakken i Sørkedalen. Veien er svært gammel, men navnet ble offisielt først i 1917. Fram til 1879 ble navnet brukt på den nåværende Bogstadveien.

Veiløpet i nederste del har blitt noe endra. Det gikk opprinnelig der man nå finner Fridtjof Nansens vei og fikk dagens trasé tidlig på 1900-tallet.

Fra Makrellbekken og USAs ambassade og til Huseby leir dannes veien den nordlige avgrensningen av Husebyskogen.

Veien er nummerert fram til Voksen. Etter dette er det så spredt bebyggelse at man i stedet bruker Sørkedalsnumre, for eksempel Sørkedalen 1014 for Sørkedalen landhandel og kafé.

Brukene Strøm, Årnes, Holtet og Storbråtan inngår i en større eiendom, gnr. 13/36, som ble skilt ut fra Bogstad gård i 1955.

Eiendommer

Nummerert del

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1	1936–1938	Bygård	Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer. Restaurant Larsen holder til her. Adkomst til Majorstuen stasjon gjennom åpning i bygningen.
2	1924	Kinobygning	Kinopaleet, arkitekt Lorentz Harboe Ree og Carl Buch, Revet i 1964, tomten ubebygget.
3	1936–1938	Bygård	Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer.
5	1936–1938	Bygård	Sjuetasjes leiegård med næringslokaler i første etasje. Arkitekt I. Suphammer.
6	2000–2001	Kontorbygg	KPMG-bygningen, arkitekt Lund & Slaatto v/ Pål Bjørnstad. 70 meter høyt med atten etasjer. Tidligere Philipsbygget fra 1956–1958, arkitekt Frithjof Stoud Platou, revet i kontrollert sprengning 2000.
7–13	2005–2009	Boligkompleks	Nye Major, arkitekt Arcasa Arkitekter. 300 leiligheter, kontorer og næringslokaler.
8	1988	Kontorbygg	Statoilgården, oppr. Norolgården. Arkitekt Arki-Forum. Administrasjonsbygning for Statoil. Under krigen rekvirert til Lager Sørkedalsveien 8 und 11.
10	1954–1959	Forretningsbygg	Arkitekt Odd Nansen og Vilhelm Reinhardt. Oppført for bl.a. Aas & Wahls Boktrykkeri og Ernst G. Mortensens forlag. Ombygd til kjøpesenteret Colosseum senter.
11	2005–2009	Boligkompleks	Se ovenfor 7–13. Tidligere lå denne adressen litt lenger oppe i veien i dagens nr 15–17, hvor det tidligere var gartnerier, nå boligblokker oppført for Holmenkolbanens funksjonærer 1949-1950. Til 1939 gikk Røabanen her og krysset Sørkedalsveien. Under krigen rekvirert til Lager Sørkedalsveien 8 und 11.
15	1949–1950	Boligblokk	Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
17	1949–1950	Boligblokk	Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
21	1949–1950	Boligblokk	Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
23	1949–1950	Boligblokk	Boliger for Holmenkollbanens funksjonærer. Arkitekt Kristofer Lange.
24		Bolig
27	1993	Politistasjon	Majorstua politistasjon. Sjuetasjers bygning med celleavdeling i kjelleren.
31	1860-åra	Villa	Solbakken, villa i sveitserstil. Lagt til apoteker Harald Conrad Thaulows eiendom Volvat i 1874 og brukt som gjestehus. Senere bebodd av høyesterettsadvokat og politiker Christian Ludvig Jensen (1885–1973), ordfører i Aker 1935–45, stortingsrepresentant 1937–45 og midlertidig fylkesmann i Oslo og Akershus mai–sept. 1945. Idag kontorer.
32	1919	Villa	Nybarokk villa med innslag av empire og ny-louis seize. Arkitekt Olaf Boye.
33	1965	Kontorbygg	Ring-huset, rund bygning oppført for firma Gustav A. Ring A/S. Ring medisinske senter fra 1985 til 1992; flytta på andre siden av Diakonveien til Borgenveien 2A (ref. nr 37) og heter nå Volvat medisinske senter. Nå møbelkjeden Skeidar.
35	1859	Skole	Her lå Frøen skole, oppført i 1859 i sveitserstil, lagt ned i 1905, og senere brukt som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skole. Revet i 1962 og inngår nå i nr. 33.
37	1933–1934	Kontorbygg	Oppført som administrasjonsbygning i to etasjer for Aker Elektrisitetsverk, kommunearkitekt Georg Greve. I tillegg var det en lagerbygning ved siden av mot Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig. Senere andre kommunale kontorer, fra 1992 Ring medisinske senter, nå Volvat medisinske senter og adresse Borgenveien 2A.
41	1924	Villa	«Villa Tabor» nybarokk murvilla oppført for murmester Karl W. Johnsen (Brødrene Johnsen) (arkitekt F. W. Schultz)
43	1920-tallet	Villa	Nybarokk murvilla
64	1909/1930	Krematorium	Vestre krematorium. Arkitekt Oscar Hoff.
66		Gravlund	Vestre gravlund
81	1933–1934	Forretningsgård	Buet fasade i typisk funksjonalisme ut mot Smestadkrysset, arkitekt Peter Daniel Hofflund. Ca. 850 m². Restauranten Bakkekroen i andre etasje. Forskjellige småbutikker i første etasje samt begravelsebyrå.
86	1914	Villa	Ekelund, arkitekt Ivar Næss (1878–1936)
88		Villa
91		Villa	Villaen «Rosenhøi», stor nybarokk villa, nå med adresse Smestadhagan 6, med stor eplehage ned mot Sørkedalsveien. I hagen, ved siden og på baksiden av huset er det fra 2000 bygget 14, hovedsakelig småhus.
93		Opprinnelig hotell	Her lå tidligere Smestad Hotell og restaurant, åpnet i 1953, opprinnelig en stor nybarokk villa, med tilbygg fra 1963. Lagt ned i 2000, revet og erstattet med boligsameiet Smestadhagan 22A og 22B med adresse dit.
106		Idrettshall	Her lå tidligere husmannsplassen Trasop, revet september 1958. Idag Njårdhallen (1958–1960), arkitekter Frode Rinnan og Roar Wik.
110	Ca 1800	Husmannsplass	Gjetebråten under Nordre Huseby. Idag bolig.
127	1947–1950	Bolig, tidl. husmannsplass	Her lå tidligere husmannsplassen Hellerud. Idag horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
129	1947–1950	Bolig	Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
131	1947–1950	Bolig	Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
133	1947–1950	Bolig	Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
134	Ca 1850	Husmannsplass	Her lå tidligere husmannsplassen Teigen, en etasjes hus i panelt tømmer. Flyttet i 1982 til nr. 148, Huseby leir.
135	1947–1950	Bolig	Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
137	1947–1950	Bolig	Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del avHusebygrenda.
139	1947–1950	Bolig	Horisontaldelt tomannsbolig i tre, arkitekter Bjarne Lous Mohr og Helge Hoel, del av Husebygrenda.
143	Ca 1750	Husmannsplass	Persbråten under Nedre Smestad.
148		Militærleir	Opprinnelig Nordre Huseby gård. Idag Huseby leir, brukes av H.M. Kongens Garde, tidligere også Forsvarets overkommando (nedlagt 2003) hvor husmannsplassen England under Nordre Huseby lå. Våningshuset fra denne er bevart.
167	1909/1948	Skole	Huseby skole, arkitekt Oluf Nicolai Roll (trebygning 1860–1861), Harald Bødtker (murbygg 1910), Georg Greve (utvidelse 1935)
208
220	1930-tallet	Enebolig	Bolig og atelier for Nic Schiøll (1901–1984) fra 1937
230		Boligblokk	Butikk i første etasje, tidligere Røa-Kvikk kolonialforretning.
238		Boligblokk	Forretningslokaler i første etasje. Tidligere blant annet Egil Spærens kjøttforretning og Woxen kolonial og kjøkkenutstyr.
243		Bolig	Blant beboere var Torolv Herstad, tennisspiller og skihopper. Han anla i 1950-åra en 20-meters hoppbakke i skråningen mot Voksens jorde. Hoppbakken ble revet omkring 1980 fordi det skulle bygges en enebolig i unnarennet.
246/248		Bolig/smie	Opprinnelig smie til Voksentåje, ombygd til bolighus.
254		Låve	Tilhørende Voksen vestre og østre.
256A–M, 258A–H, 260A–K	2002	Tomannsboliger	15 parvis kjedede eneboliger, også benevnt vertikaldelte tomannsboliger, oppført i den tidligere eplehagen til Vestre Voksen gård. Eiendommen skrår mot sørvest og grenser i nord mot Ankerveien og Bogstad golfbane. Tegnet av Arcasa Arkitekter AS.
257		Industribygg	Tidligere renserier: Ultra-Renseriet, Møbel- og Tepperenseriet / Zoric Kjemisk renseri. Senere forskjellige virksomheter, blant annet sykkelverksted.
264A	1939	Bolig
301–305		Gård	Voksen østre og vestre.
331	1913	Skole	Bogstadskolen (Strømskolen). Rehabilitert 1998.

Unummerert del

Etter Voksen har eiendommene Sørkedalsnumre, ikke veinumre til Sørkedalsveien. Et stort antall lokalveier i Sørkedalen ble navnsatt på 2000-tallet, og i den forbindelse ble 36 gårdsbruk overført fra Sørkedalsveien til disse veiene. Samtidig ble også selve Sørkedalsveien omnummerert nord for Voksen.

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
446–450		Museumsanlegg	Bogstad gård
537, 539			Strøm, opprinnelig plass under Bogstad.
617			Hovedkvarteret til Oslomarkas Fiskeadministrasjon, bl.a. settefiskanlegg
640, 642			Årnes, opprinnelig plass under Bogstad. Tidl. nr. 996
648		Bolig	Aarli, gnr. 13/6. Skilt ut fra Bogstad (13/1) i 1930. Tidl. nr. 994
684
703
705
711, 713			Bakk Tidl. nr. 804
720			Storbråtan, opprinnelig plass under Bogstad. Tidl. nr. 951
724		Gårdsbruk	Holtet, opprinnelig plass under Bogstad. Tidl. nr. 871
725
736
740
779			Østre Solberg Tidl. nr. 946
787
789
791
797		Gårdsbruk	Søndre Solberg Tidl. nr. 944
821		Gårdsbruk	Nedre Solberg, med samme bruksnummer som Nordre Solberg. Tidl. nr. 940
880-888		Gårdsbruk	Nordre Solberg Tidl. nr. 939
950		Gårdsbruk	Harehaugen Tidl. nr. 955
955		Enebolig	Tidligere Sørkedalen bad, senere omgjort til bolig. Ligger på Stubberud gårds grunn.
961, 963		Gårdsbruk	Stubberud (Tidl. 379-381)
966			Bekken
989, 991		Kirke	Sørkedalen kirke
1007, 1009		Skole	Sørkedalen skole
1014			Sørkedalen landhandel og kafé. Nedlagt i 2007, men gjenåpnet i 2020 etter et massivt krav fra både lokalbefolkning og tilreisende.
1016
1026A-L	2008	Rekkehus	Oppført for Sørkedalen boligstiftelse for eldre
1047, 1049		Gårdsbruk	Nordal, i dag bolighus
1062		Enebolig	Oppført som arbeiderbolig for Løvenskiold
1064		Idrettsanlegg	Sørkedalen idrettsanlegg med klubbhuset «Lokalet»
1086		Enebolig	Oppført som arbeiderbolig for Løvenskiold
1116, 1118
1140, 1142		Gårdsbruk	Vestre Venner
1145
1157, 1159		Gårdsbruk	Sandbråtan

Galleri

• 

  Sørkedalsveien sett fra Sørkedalen kirke.

  Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
• 

  Kjøring på Sørkedalsveien, her ved dagens 127, forbi husmannsplassen Hellerud under Nordre Huseby, revet tidlig på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Husebygrenda. I bakgrunnen skimtes plassen Teigen.

  Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1901).

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)