Holmenkollbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Holmenkollbanevogn i 1938.
Nedgang til Holmenkollbanen på Valkyrie plass stasjon, nå nedlagt.
Foto: Leif Ørnelund (1963).
Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del.
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til Holmenkollen i 1898 og ble i 1916 forlenget til Frognerseteren under betegnelsen Tryvannsbanen. Dette navnet er ikke lenger i bruk. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen. Tidligere gikk den til Ellingsrudåsen.

Se Holmenkolbanen for informasjon om det private baneselskapet (1896–1991).

Etableringen

Banens første strekning fra Majorstuen til Slemdal ble åpnet av kong Oscar II 16. mars 1898. Det var det private selskapet A/S Holmenkolbanen som sto bak etableringen, som kunne skilte med tre unike egenskaper for nyskapningen:

  • Nordens første forstadsbane
  • Norges første elektriske jernbane
  • Landets første med dobbel skinnegang

I tillegg ble rundt halvparten av banens stoppesteder utstyrt med stasjonsbygninger - tegnet av noen av datidens beste arkitekter - Paul Due, Erik Glosimodt og Kristofer Lange, og det ble reist en rekke ventepaviljonger.
Alt var med på å gi banen et solid og tiltalende preg.

Etappevis utbygging videre

Ved starten var det bare strekningen fra Majorstuen til Slemdal som var i drift. Strekningen var på 3,4 kilometer, og var foreløpig den eneste som hadde dobbeltspor. Etter hvert ble et enkeltspor etablert videre opp til Holmenkollen stasjon - dagens Besserud stasjon - og først i 1905 var strekningen Majorstuen-Holmenkollen fullt ferdig med dobbeltspor.

Slemdal var de første årene banens hovedstasjon, og var den første som fikk stasjonsbygning ved siden av endestasjonene Majorstuen og Holmenkollen. Slemdal ble utstyrt med vikespor mot vognhall, verksted og kraftforsyningsstasjon. Her ble også baneselskapets administrasjon plassert.

Dermed var første etappe Majorstuen-Holmenkollen ferdig.
18 år senere ble banen forlenget til topps med det som ble kalt Tryvannsbanen fra Holmenkollen til Frognerseteren.
12 år etter dette var forlengelsen i motsatt retning ferdig, med undergrunnsbanen Fra Majorstuen til Nationaltheatret stasjon.

Tryvannsbanen

16. mai 1916 ble banen forlenget fra Holmenkollen stasjon, nåværende Besserud, fram til Frognerseteren stasjon. Linjen ble her utstyrt med dobbeltspor fra første dag. Denne delen av banen ble de første årene omtalt som Tryvannsbanen. Linjen ble videreført videre til Tryvandshøiden stasjon, men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk. I forbindelse med byggingen av nytt Tryvannstårn i 1930-årene ble forlengelsen til Tryvannshøgda benyttet av Televerket, men nedlagt igjen i 1939.

Undergrunnsbane mot sentrum

Arbeidene med undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret stasjon viste seg å by på store problemer på grunn av vanskelige grunnforhold, og byggingen tok mye lengre tid enn forutsatt. Først 6. juni 1928 kunne kong Haakon VII åpne Nationaltheatret stasjon, og da under meget festlige omstendigheter. Det skulle ta nesten 60 år før banen videre mot øst kunne åpnes, men i 1987 var endelig T-banens forlengelse til Stortinget stasjon på plass.

Stasjonsbygningene

Arkitekt Erik Glosimodt tegnet alle stasjonsbygningene på Tryvannsbanen, med unntak av Lillevann stasjon. De stasjonene som ikke fikk stasjonsbygninger fikk noen elegante ventepaviljonger, også de tegnet av Glosimodt. Paul Due og Kristofer Lange hadde ansvaret for de øvrige bygningene. Strømmen Trævarefabrik sto så vidt man vet for leveransen av samtlige bygninger til banens stasjoner.

Stasjonsoversikt

Stasjon Åpnet Bydel Høyde over havet Merknader Bilde
Majorstuen 1898 Frogner 47 moh Banen lå i Aker kommune, som ble innlemmet i Oslo i 1948. 2 Christiania Ved Majorstuen, Holmenkollbanen, en sportsøndag - no-nb digifoto 20151020 00067 bldsa PK04019.jpg
Frøen 1898 Vestre Aker 59 moh Sognsvannsbanens Frøen stasjon la rett ved. Den ble åpnet 10. oktober 1934, samtidig med Sognsvannsbanen, og lagt ned 10. januar 1993, da banen gjenåpnet med T-banestandard. Frøen stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg
Steinerud 1898 Vestre Aker 75 moh Het tidligere Diakonhjemmet stasjon. 408 Parti fra Vinderen - no-nb digifoto 20150910 00015 bldsa PK09298.jpg
Vinderen 1898 Vestre Aker 86 moh Opprinnelig navn: Winderen. 3290 Vinderen st - no-nb digifoto 20150910 00004 bldsa PK09251.jpg
Gaustad 1898 Vestre Aker 101 moh Gaustad stasjon Holmenkollbanen 2015.jpg
Ris 1898 Vestre Aker 121 moh Opprinnelig navn: Riis Ris stasjon.png
Slemdal 1898 Vestre Aker 144 moh Slemdal st Oslo Museum.png
Gråkammen 1898 Vestre Aker 170 moh
Gulleråsen 1898 Vestre Aker 181 moh Opprinnelig navn: Gullerudåsen. Navn etter den tidligere husmannsplassen «Gullerud». Gulleråsen stasjon.jpg
Vettakollen 1898 Vestre Aker 196 moh Opprinnelig navn: Greveveien. Fra Vettakollen st - no-nb digifoto 20150909 00119 bldsa PK09224.jpg
Skådalen 1898 Vestre Aker 206 moh
Midtstuen 1898 Vestre Aker 223 moh Midtstuen ventep 1920.png
Besserud 1916 Vestre Aker 242 moh Opprinnelig navn: Holmenkollen stasjon. Holmenkollen stasjon.PNG
Holmenkollen 1916 Vestre Aker 277 moh Opprinnelig navn: Holmenkollen sanatorium stasjon. Holmenkollen sanatorium st.PNG
Voksenlia 1916 Vestre Aker 330 moh Opprinnelig navn: Lia. 18 Tryvandsbanen. Voksenlien Station - no-nb digifoto 20150911 00164 bldsa PK09375.jpg
Skogen 1916 Vestre Aker 378 moh Opprinnelig navn: Voksenskogen. 630 Skogen Stasjon. Tryvandsbanen - no-nb digifoto 20150916 00089 bldsa PK05175.jpg
Lillevann 1916 Vestre Aker 425 moh Opprinnelig navn: Lillevand 215 Lillevand St. Tryvandsbanen - no-nb digifoto 20151020 00021 bldsa PK03921.jpg
Voksenkollen 1916 Marka 460 moh Voksenkollen - no-nb digifoto 20150206 00025 NB MIT FNR 15852.jpg
Frognerseteren 1916 Marka 469 moh Opprinnelig navn: Frognersæteren Frognerseteren stasjon.

Galleri eldre foto

Utviklingen etter 1950

I 2009–2010 ble banen ombygd med strømskinne som en forberedelse til ski-VM i 2011. Den ble ikke utbygd til full T-banestandard; plattformene ble ikke forlenga, og planoverganger er beholdt. I T-banevognene er dører som ikke kan brukes på de korteste perrongene merka, slik at passasjerene benytter andre dører. At man så lenge brukte strømledning og at det er planoverganger på linja har ført til at mange fortsatt omtalter Holmenkollbanen som «trikken», selv om det nå er vanlige T-banetog som kjører der.

Ved siden av å være nyttig for beboerne langs linja, er den i likhet med Sognsvannsbanen mye brukt av folk som skal til Nordmarka samt at den er viktigste transportmiddel under idrettsarrangement i Holmenkollbakken og Holmenkollen skianlegg.

Galleri nyere foto

Kilder