Østensjøbanen
Østensjøbanen er en av Oslos T-banelinjer. Den går fra Stortinget til Mortensrud, en strekning på fjorten kilometer, hvorav fem er i tunnel. Strekningen trafikkeres per 2018 som en del av linje 3 mellom Kolsås og Mortensrud, en strekning på nesten 31 km.
Trikkelinje
Banen ble etablert av A/S Akersbanerne. Den første strekningen ble åpna 20. desember 1923, og var Etterstad til Bryn. Det ble da kjørt trikk på linja, den såkalte «Grønntrikken», operert av Kristiania Sporveisselskab. Dette var en direkte forlengelse av linje 7 til Etterstad, og vognene som skulle helt til Bryn ble skilta med 7Ø - der Ø står for Østre gravlund. 10. januar 1926 åpna banen fram til Oppsal stasjon hvor det var vendesløyfe rett vest for dagens T-banestasjon, og man gikk over til forstadsbanedrift. Det var overgang fra trikk til forstadsbanetog på Etterstad. Banen ble da bli operert av Akersbanerne selv, men selskapet manglet den førte tiden materiell og lånte inn tre vogner fra Ekebergbanen fram til den fikk levert egne vogner senere på året.
I 1937 ble det innleda et samarbeid med A/S Bærumsbanen, som medførte at man kunne kjøre til Kolsås via Etterstad, Østbanestasjonen og Skøyen. Denne ruta ble kalt Lilleaker-Østensjøbanen (LØB).
I 1958 ble banen forlenga fra Oppsal til Bøler via den 350 meter lange Oppsaltunnelen og Ulsrud stasjon.
T-banedrift
Strekninga fra Bøler til Jernbanetorget ble lagt om til T-banedrift i 1967, og samme år ble den forlenga til Skullerud. Den siste delen, fra Skullerud til Mortensrud, ble åpna så sent som i 1997.
Oppgradering 2015-2016
Banen mellom Hellerud og Skullerud gjennomgikk en større oppgradering i perioden 7. april 2015 til 10. januar 2016 til Bøler, deretter 3. april resten av banen, og den ble i denne perioden trafikkert med buss for bane. Skinner ble skiftet ut, ny fundamentering og seks stasjoner ble ombygget, slik at banen fikk større avgangsfrekvens med åtte avganger i timen hver vei.
Stasjonene Godlia, Skøyenåsen, Oppsal, Ulsrud, Bøler, Bogerud og Skullerud ble ersattet av nye anlegg.
Ny trasé ved Hellerud
4. september 2023 fikk Østensjøbanen og Furusetbanen en helt ny trasé mellom Brynseng og Hellerud gjennom den nye 400 meter lange Hellerudtunnelen, to nye bruer og grunnarbeider for 1,5 kilometer ny T-banelinje.
På strekningen var det infrastruktur fra da Østensjøbanen åpnet som trikkelinje til Oppsal i 1926 og var beregnet for andre hastigheter enn dagens, og med to bruer på slutten av sin levetid.
Anleggsarbeidet hadde pågått siden oktober 2021, og på nye skinner økte farten fra 30 km/t til 50 km/t. I den tidligere traséen var det blant annet problemer med solslyng, som i perioder reduserte hastigheten helt ned til 15 km/t.
Stasjoner
Alle stasjoner på strekningen trafikkeres av linje 3 fra Kolsås stasjon på Kolsåsbanen.
| Stasjon | Åpnet | Bydel | Km fra Stortinget | Moh. | Forbindelser | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stortinget stasjon | 1977/1987 | Sentrum | 0 | –9,0 | Alle T-banens linjer | Opprinnelig Sentrum stasjon, arkitekt Håkon Mjelva. Stengt 1983-87 etter vannlekkasje og ombygging med tilkobling til vestlige linjer. Dagens navn fra 1987. | 
|
| Jernbanetorget stasjon | 1966 | Sentrum | 0,5 | –5,2 | Alle T-banens linjer | Arkitekt Peer Qvam. | 
|
| Grønland stasjon | 1966 | Gamle Oslo | 1,0 | –7,0 | Alle T-banens linjer | Arkitekt Peer Qvam, renovering 1992: Arne Eggen | 
|
| Tøyen stasjon | 1966 | Gamle Oslo | 2,1 | 22,2 | Alle T-banens linjer | Arkitekt Peer Qvam | 
|
| Ensjø stasjon | 1966/2013 | Gamle Oslo | 3,0 | 70,0 | Linje 1, 2, 4 | Opprinnelig stasjon fra 1966, arkitekt Helge Abrahamsen og Hans Grinde. Storstilt oppgradering fra sommeren 2012, arkitekt Flux arkitekter. Det opprinnelige stasjonsanlegget fra 1966 ble revet før ombyggingen. | 
|
| Helsfyr stasjon | 1966 | Gamle Oslo | 3,8 | 73,7 | Linje 1, 2, 4 | Arkitekt Guttorm Bruskeland. Ombygget i 1993 og 1995. Oppgradert 2018 | 
|
| Brynseng stasjon | 1966 | Gamle Oslo | 4,6 | 84 6 | Linje 1, 2, 4 | Opprinnelig trikkeholdeplass fra 1926 på Østensjøbanen, fra 1957 også på Lambertseterbanen. Dagens stasjon åpnet 1966, arkitekt PAM Mellbye | 
|
| Hellerud stasjon | 1967 | Østensjø | 5,5 | 120,5 | Linje 2 | Opprinnelig holdeplass fra 1926 på Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal. Dagens stasjon åpnet 1967, arkitekt Karl Stenersen, fornyet våren/sommeren 2009 og 2010 i to etapper. | 
|
| Godlia stasjon | 1967/2016 | Østensjø | 6,4 | 130,5 | Opprinnelig holdeplass fra 1926 på Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal. Arkitekt opprinnelig stasjon Karl Stenersen, revet i forbindelse med større oppgradering 7. april 2015 til 10. januar 2016. | 
| |
| Skøyenåsen stasjon | 1967/2016 | Østensjø | 7,0 | 140,0 | Opprinnelig holdeplass fra 1926 på Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal. Arkitekt opprinnelig stasjon Karl Stenersen, revet i forbindelse med større oppgradering 7. april 2015 til 10. januar 2016. | 
| |
| Oppsal stasjon | 1967/2016 | Østensjø | 7,8 | 152,4 | Opprinnelig holdeplass fra 1926 på Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal. Arkitekt opprinnelig stasjon PAM Mellbye, revet i forbindelse med større oppgradering 7. april 2015 til 10. januar 2016. | 
| |
| Ulsrud stasjon | 1967/2016 | Østensjø | 8,5 | 156,8 | Opprinnelig holdeplass fra 1958 på Østensjøbanen fra Etterstad til Bøler. Arkitekt opprinnelig stasjon PAM Mellbye, revet i forbindelse med større oppgradering 7. april 2015 til 10. januar 2016. | 
| |
| Bøler stasjon | 1967/2016 | Østensjø | 9,2 | 150,4 | Opprinnelig endeholdeplass fra 1958 på Østensjøbanen fra Etterstad etter forlengelse Oppsal. Arkitekt opprinnelig T-banestasjon PAM Mellbye, revet i forbindelse med større oppgradering 7. april 2015 til 10. januar 2016. | 
| |
| Bogerud stasjon | 1967/2016 | Østensjø | 10,2 | 141,4 | Arkitekt opprinnelig stasjon Helge Abrahamsen, Hans Grinde og René Philipp, revet i forbindelse med større oppgradering 7. april 2015 til 3. april 2016. | 
| |
| Skullerud stasjon | 1967/2016 | Østensjø | 11,3 | 133,5 | Arkitekt opprinnelig stasjon Helge Abrahamsen og Hans Grinde, endestasjon fram til 1997. Revet i forbindelse med større oppgradering 7. april 2015 til 3. april 2016. | 
| |
| Mortensrud stasjon | 1997 | Søndre Nordstrand | 13,6 | 149,4 | Offisiell åpning offisielle åpningen 4. januar 1998. Arkitekt Arkitektskap AS | 
|
Galleri
Kart over banens trasé etter forlengelsen til Oppsal i 1926.Foto: A/S Akersbanerne (1928).
Tilhenger 6 type A til Østensjøbanens vogn, anskaffet av A/S Akersbanerne, tilsvarende vogntype som Lilleakerbanens tilhengere). Her ved Etterstad vognhall.Foto: Anders Beer Wilse (1926).
Hellerud holdeplass for trikken.Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (juli 1964).
Trikkesløyfa på Bøler. Trikkelinjen på Østensjøbanen ble forlenget fra Oppsal stasjon til Bøler stasjon i 1958. Trikken kjørte rundt sløyfa før den stoppet for av- og påstigning omtrent der hvor den er på bildet. Trikkesløyfa ble lagt ned da Østensjøbanen gikk over til T-banedrift i 1967 og samtidig forlenget til Skullerud stasjon. Arbeidet med banen mot Bogerud og Skullerud med brua over General Ruges vei sees i bakgrunnen.Foto: Thoralf Olsen/Oslo byarkiv (ant. 1966).
Et tog fra Østensjøbanen nærmer seg Brynseng stasjon.Foto: Leif-Harald Ruud (2010).
Et tog mellom Hellerud og Godlia med blokkbebyggelse på Tveita i bakgrunnen.Foto: Leif-Harald Ruud (2005).
Mellom Skullerud og Mortensrud har Østensjøbanen nærkontakt med Marka.Foto: Leif-Harald Ruud (2007).
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- T-bane, Ruter.
- Østensjøbanen blir ny – buss for bane i ett år, Aftenposten, 14. desember 2014
- Feiret åpning av ny T-bane, AF-gruppen, 4. september 2023
- Sporveien i rute med åpningen av Østensjø- og Furusetbanen, pressemelding Sporveien 19. august 2023, sist oppdatert: 12. mars 2024
- Høydedata fra Norgeskart.no
| T-banelinjer |
 Linje 1: Holmenkollbanen – Lambertseterbanen |