T-banen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra T-bane)
Hopp til: navigasjon, søk
T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966
Foto: Bjørn Isachsen
Geografisk linjekart over T-banen og trikkelinjene i Oslo, før Lørenbanen. T-banens linjenumre er senere endret.
Foto: Sansculotte

T-banen eller tunnelbanen er et skinnegående, elektrisk transportsystem i Oslo. Banen har pr. 2013 seks linjer, som har pendeldrift mellom øst og vest. Strekninga mellom Majorstuen og Tøyen stasjoner dekkes av alle linjer, og fungerer dermed som overgangspunkter. Mer enn førti prosent av kollektivreisene i Oslo foregår med banen.

Infrastruktur

Tunnelen som har gitt navn til banen dekker bare en del av linjenettet. På det meste av strekningene som kjøres er man over bakken. Den lengste sammenhengende tunnelstrekningen går fra Majorstuen stasjon til Hasle stasjon og er på 7,3 km.

Opprinnelig var T-banen kun navnet på de østlige linjene: Østensjøbanen, Lambertseterbanen, Grorudbanen og Furusetbanen. I den vestlige delen av byen hadde man forstadsbanene. Disse ble kobla sammen etter at Oslotunnelen var ferdig, og i 1995 var alle linjer i pendeldrift. Navnet forstadsbane gikk da ut av bruk i offisiell sammenheng, selv om navnet fortsatt henger igjen blant mange brukere.

Det er ingen planoverganger og ingen kryssing av trafikk på samme plan, med unntak av Frognerseterbanen. Langs skinnene går en strømskinne som forsyner elektromotorene. Overgangen fra luftledning til strømskinne gikk gradvis etter sammenkoblinga av østlige og vestlige linjer; i øst fikk man tidlig strøm langs bakken, men den i vest gikk i luftledning. Overgangen ble fullført først i 2010. Det er installert automatisk bremseanlegg som sikrer god avstand mellom togene, og som bremser ned tog som kjører for fort. Togene er på opptil seks vogner. Det ble i 2009 foretatt 74 millioner reiser med T-banen.

Drifta er lagt til Oslo T-banedrift, et datterselskap av Oslo Sporveier. Billettene er felles for alle enheter under Ruter, med overgang til og fra buss, trikk, tog og båt.

Linjene er fra 3. april 2016:

Historie

Nyeste stasjon på T-banen: Løren stasjon fra 2016.
Foto: Pål Giørtz (2018).

Bygging av T-banen ble vedtatt i 1954. Den tok over to linjer som opprinnelig hadde vært trafikkert av trikk. Østensjøbanen ble åpna til Bryn i 1923 og til Oppsal i 1926. Lambertseterbanen var under bygging mens man planla T-banen, og ble åpna som trikkelinje i 1957. De vestlige forstadsbanene har også en historie som sporveislinjer.

I 1966 kunne de første T-banelinjene åpne. Lambertseterbanen gikk over til T-banedrift i mai 1966, og Grorudbanen åpna i oktober samme år. De to linjene møttes ved Tøyen. Grorudbanen gikk opprinnelig bare til Grorud stasjon, men ble forlenga til Rommen i 1974 og Vestli i 1975.

I 1967 var Østensjøbanen lagt om til T-banedrift. Den ble forlenga til Skullerud stasjon samme år. Først i 1988 ble den videreført til Mortensrud stasjon. Furusetbanen ble åpna til Haugerud stasjon i 1970, Trosterud stasjon i 1974, Furuset stasjon i 1978 og Ellingsrudåsen stasjon i 1981.

I januar 1977 åpna Sentrum stasjon under Egertorget, slik at T-banen gikk noe lenger vestover. Den ble stengt i 1983 på grunn av vannlekkasjer. Stengninga ville nok skjedd uansett, for nå var tida kommet til å bygge om til sammenkobling av øst og vest. I mars 1987 kunne stasjonen gjenåpne, og den fikk nå navnet Stortinget stasjon. Dette ble den viktigste knutepunktstasjonen mellom østlige og vestlige linjer.

Den første gjennomgående linja åpna mellom Sognsvann stasjon og Bergkrystallen stasjon i 1993. I løpet av de neste to åra ble også de andre linjene gjort gjennomgående med full pendeldrift.

Den neste store utviklinga var åpninga av T-baneringen i 2006. Denne ringruta binder sammen Sognsvannsbanen og Grorudbanen, slik at man kan kjøre i en ring fra sentrumsstasjonene over Storo og Sinsen og så tilbake til sentrum.

Den siste store endringen kom 3. april 2016 med åpning av den 1,6 km lange Lørenbanen fra Sinsen til Økern og den nye Løren stasjon, som medførte mulighet til en helt annen trafikkflyt og dertil hørende kapasitetsøkning på T-baneringen. Dette medførte blant annet åtte avganger i timen både på linje 2 og 3 (linje 3 kun østfra til Stortinget).

Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.

Rullende materiell

Da Oslo Sporveier i 1960-årene skulle anskaffe rullende materiell til det nye T-banesystemet ble det Strømmens Værksted som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene 1964 til 1967.

Ved T-banens femtiårsmarkering 22. mai 2016 ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet.

På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.

Kilder