Majorstuen (strøk)
Majorstuen eller Majorstua er et strøk i bydel Frogner i Oslo. Det var frem til 2004 en del av bydelen Majorstuen-Uranienborg, som da ble slått sammen med Frogner. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten Bogstadveien og for elegante bygårder fra slutten av 1800-tallet.
Majorstuen stasjon er en T-banestasjon som trafikkeres av alle T-banens linjer. I tillegg har Majorstuen tre sporveislinjer og fem busslinjer, som gjør strøket til et viktig trafikknutepunkt.
Strøket har navn etter løkken Majorstua, opprinnelig en husmannsplass under gården Blindern. Den lå omtrent der Restaurant Larsen ligger nå, Sørkedalsveien 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major Michael Wilhelm Sundt (1729–1759) og etter ham av enken Anna Catharina, født Petersen, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til Smestadbanens stasjonsbygning. Det ble da flyttet til Husebyveien 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.
Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i Aker som kalte stedet «Majorstua», i lokal dialekt uttalt med trykk på første stavelse og tonem én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da Kristiania Elektriske Sporvei fikk sin endestasjon her i 1894, og Holmenkolbanen i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes sosiolekt, med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.
Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i Oslo Byes Vel uttalte i 2005 til Dagsavisen at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen[1]. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke poltiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i Sentralt stedsnavnregister, mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.[2]. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til Majorstuen skole – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. Norsk stadnamnleksikon opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).
Galleri
Sørkedalsveien ved Majorstua (løkke). Maleri av Karl Edvard Diriks 1881
Majorstuen på opprinnelig tomt ved Sørkedalsveien.
Husebyveien 12 i Oslo: Huset som avløste major Sundts stue ble flyttet hit i 1913, men bare i én etasje.Foto: Stig Rune Pedersen
Skilt, Majorstuen, i Kirkeveien nær Frognerparken.Foto: Stig Rune Pedersen
Majorstuhuset i 2010.Foto: Ida Tolgensbakk
Referanser
- ↑ Majorstua lever videre. Dagsavisen (2005-05-25). Besøkt 2007-02-16.
- ↑ Faktaark fra Kartverket.
Kilde
- Majorstuen på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Faktaark fra Kartverket