Kristiania elektriske sporvei
Kristiania elektriske sporvei var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «trikk») i Kristiania, populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør Halvor Emil Heyerdahl, overingeniør Albert Fenger-Krog og generalkonsul Louis Samson. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og Kristiania ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.
Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt Paul Due, fylte hele kvartalet mellom Slemdalsveien, Gardeveien, Trudvangveien og Harald Hårfagres gate. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.
Den første linjen gikk fra Østbanen/Jernbanetorget, Tollbugata, over Drammenveien, Briskeby/Briskebyveien, Bogstadveien til Majorstuen, der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover Drammensveien til Skillebekk. Denne ble etter hvert forlenget videre i etapper og nådde Skøyen i 1903. Dette var starten på det som skulle bli Lilleakerbanen, som sto ferdig 8. mai 1919.
En ny linje gjennom Frognerveien til Frogner plass ble åpnet i 1902. Til jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914 ble denne linjen forlenget til Majorstuen.
Dermed hadde selskapet sitt største linjenett:
- Linje 1: Jernbanetorget - Briskeby - Majorstuen
- Linje 2: Jernbanetorget - Frogner - Majorstuen
- Linje 3: Jernbanetorget - Drammenveien - Skøyen
- Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker
Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, Kristiania Sporveisselskab som hadde begynt med hestesporvogner i 1875 og hadde trikkelinjer til østlige og nordlige deler av byen. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede AS Oslo Sporveier, bortsett fra Lilleakerbanen som ble skilt ut som A/S Bærumsbanen. Da Kristiania elektriske sporvei gikk inn i Oslo Sporveien hadde selskapet 44 motovogner og 77 tilhengere.
|
Kristiania elektriske sporvei er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv. |
Kilder
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.