Slemdalsveien
Hopp til navigering
Hopp til søk
Slemdalsveien i Oslo går fra Harald Hårfagres gate på Majorstua til Risalléen ved Slemdal stasjon. Den er 3 315 meter lang.
Veien ble navnsatt i 1907, og har navn etter plassen Slemdal under Ris. Den ble opprinnelig anlagt som anleggsvei for Holmenkollbanen, og følger forstadsbanens trasé. Veien ble i 1910 overtatt av kommunen.
Langs veien finner man mange villaer som ble reist i samme tidsrom som konstruksjonen av Holmenkollbanen. Nær Majorstua har bebyggelsen en annen karakter; der finner man først og fremst større institusjonsbygninger. I 2000 ble forøvrig den nedre delen av Sognsvannsveien gjort til en del av Slemdalsveien, og omkring 2017 ble Slemdalsveien 54B–68 overført til Jacob Hansens vei.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Kirke | Misjonskirken. På nr. 1–3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet. | ||
3 | På nr. 1-3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet. | |||
5 | 1904 | Kaserne | Politihøgskolen. Opprinnelig kaserne for Garden, arkitekter Carl Ludwig Manskow og Ole Eriksen Stein (1867-1950) | |
7 | 1979 | Skolebygning | Politihøgskolen. Arkitekter Lund og Slaatto. | |
11 | 1986–1988 | Skole | Norges Musikkhøgskole. Arkitekt Arkitektgruppen Lille Frøen. | |
15 | 1971 | Teater | Chateau Neuf. Arkitekter Lund og Slaatto | |
25 | 1802 | Våningshus | Våningshuset på Lille Frøen, fredet bygning. Bur fra 1850 og sidebygning også bevart. | |
28 | 1956 | Villa | Arkitekt Peter Andreas Munch Mellbye | |
30B | 1870 | Villa | Solheim, oppført i sveitserstil. | |
33 | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for L. Benjamin. | |
33B | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for lege Roar Ræder Hytten. Her bodde seinere øyelege Birger Malling. | |
33C | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for Halvor Chr. Heyerdahl. Tildelt Oslo byes arkitekturpris i 1982 etter restaurering. | |
37 | 1911 | Næringseiendom/kontorbygg | Oppført som hovedkontor for Aktieselskabet Hafslund, arkitekt Thorvald Astrup. Hafslund Nycomed i nybygg på eiendommen fra 1987, arkitekt Niels Torp Arkitekter. Statens Pensjonskasse holdt til her i perioden 1997–2015. | |
41 | 1911 | Enebolig | Cubas ambassade. Arkitekt B. Hansen. | |
43 | 1911 | Enebolig | Del av Hansen-byen, Arkitekt Birger Hansen. Tilhører Canadas ambassade. | |
45B | 1992 | Villa | Oppført i nyfunkis for Christen Sohlberg, arkitekt Edvardsen Høglund Witzøe. | |
47 | 1912 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
49 | 1940-åra | Villa | Oppført etter krigens slutt, da eldre bygning ble totalskadd av bombetreff 9. april 1940. Huset var da bebodd av Tysklands legasjonssekretær. | |
51 | 1912 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
52 | 1915 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
54A | 1903 | Villa | Oppført i sveitserstil, arkitekt Carl Gulbrandsen. Levert av Strømmen Trævarefabrik. Første etasje oppr. brukt som venterom for passasjerer med Holmenkollbanen; derfor også stor veranda mot øst. Frøen politistasjon til 1934, da den ble nedlagt og erstatta av Vindern politistasjon. | |
55 | 1899 | Enebolig | Arkitekt J.E. Dahlin. Teologi-professor Reidar Hauge (1903–1967) var bosatt her. | |
57 | 1938 | Enebolig | Arkitekt Klingenberg & Klingenberg. | |
59B | 1899 | Enebolig | Arkitekt J.E. Dahlin. | |
61B | 1986 | Enebolig | Arkitekt Astrup & Hellern. | |
63A | 1995 | Lavblokk | Oppført i nyfunkis, arkitekt Einar Dahle. | |
63B | 1913 | Apotekergården, nybarokk stil. Arkitekt E. Nielsen. | ||
67 | 1915 | Enebolig | Arkitekt E. Nielsen. | |
69 | 1916 | Enebolig | Byggmester T. Rud. | |
70 | 1901 | Forrentningsbygg | Arkitekt Eduard Carlén. Først kjent som Conditorigården etter Vinderen Conditori. Restauranten Jeppe kro fra 1971. Har også huset en rekke forretninger, verksteder mm. Totalskadd i brann 13. august 2008, revet 2009. | |
72 | 1985–1986 | Forretningsbygg | Vinderntorvet. Arkitekt Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor. Tidl. Vinderen stasjon, oppført 1913 ved arkitekt Carl Michalsen, revet 1971. | |
73 | 1918 | Enebolig | Byggmester T. Rud. | |
81C | 1926 | Enebolig | Arkitekt Johs. Johannessen. | |
81D | 1931 | Enebolig | Arkitekt E. Moestue. | |
Tidl. 86 | 1934 | Politistasjon | Her lå Vinderen politistasjon 1935–1963. I dag adresse Ris skolevei 29–35. | |
95 | 1963 | Villa/eneboliger | Villa og sju mindre eneboliger (adresse 95B–H) i tegl, arkitekt Beng Espen Knutsen. Tidl. Jagtvillaen, lafta tømmerhus i dragestil, revet tidlig i 1960-åra. | |
98 | 1924 | Villa | Arkitekt Rudolf Emanuel Jacobsen | |
99 | 1915 | Villa | Arkitekt Christian Reuter | |
105 | 1918 | Trafostasjon | Ris transformatorstasjon, oppført i nordisk nyrenessanse som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, arkitekt Carl Berner. Aker Elektrisitetsverk fra 1935, Oslo Lysverker fra 1948. Senere Viken Energi, nå Hafslund Energi. Ombygd en rekke ganger, sist i 2001. | |
110 | 1909 | Villa | Arkitekt Ivar Næss (1878–1936) | |
127 | Bolighus |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
- Oslo kommune: Kart over Smestad og Vinderen 1950
- Oslo kommune: Navneendring av Slemdalsveien mellom Borgenveien og Holmenveien