Rudolf Emanuel Jacobsen (1879–1937)

Rudolf Emanuel Jacobsen.

Foto: fra boka Norske ingeniører og arkitekter, s. 136.

Rudolf Emanuel Jacobsen (født 27. oktober 1879 i Kristiania, død 18. juni 1937 i Aker) var arkitekt. Han er også kjent som Rudolf Emil Jacobsen og R.E. Jacobsen. Hans produksjon var hovedsakelig i nybarokk, men han sto også bak Doblouggården fra 1933 som er den første forretningsgården i funksjonalisme i sitt slag. Han en av arkitektene for Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Hans viktigste arbeid regnes for å være Oslo hovedpostkontor.

Bakgrunn

Han var sønn av tomtearbeider Hans Jacobsen (1833–1881) og Anne Margrethe Olsen (f. 1835).

Familien bodde i Bredgangen 13 på Grønland da han ble født.

Utdanning

Kungliga Tekniska Högskolan var i disse lokalene i Drottninggatan 95 i Stockholm, oppført i årene 1860-1863, arkitekt Fredrik Wilhelm Scholander. KTH var her til 1917 da den flyttet til dagens plassering ved Valhallavëgen, men brukte også lokalene her til bibliotek til 1930 og undervisning fram til 1958.

Foto: Bruker:I99pema (2016).

Jacobsen gikk rundt 1896 til 1899 på Den kgl. Tegneskole med Herman Major Schirmer som lærer, og arbeidet deretter som assistent hos Bredo Greve og Ingvar Hjorth i Oslo i perioden 1900 til 1904. De følgende årene fram til 1907 gikk han på Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm med professor Isak Gustav Clason, og arbeidet deeretter fram til 1911 som assistent hos Clason.

I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da unionen ble oppløst, flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Jacobsen var det blant annet Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson, Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen.

Virke

Jacobsen etablerte seg med egen privat selvstendig arkitektpraksis da han kom tilbake til Kristiania i 1911. Samme år vant han en arkitektkonkurranse om byggingen av et nytt hovedpostkontor i hovedstaden. Dette ble oppført i 1918 og påbygd i 1924, og dette skulle bli hans hovedverk.

Samtidig ble han etter konkurranse en av arkitektene for Jubileumsutstillingen 1914 på Frogner og en rekke utstillingsbygninger skulle ble noen av hans første realiserte arbeider, utført sammen med arkitekt August Nielsen i årene 1912-1914, blant disse var hovedrestauranten og brua med de to karakteristiske tårnene i nordenden av den øvre av dammene.

De to andre ledende arkitektene som bidro til Jubileumsutstillingen var Henrik Bull og Adolf Jensen. De fire arkitektene samt anleggsgartner Josef Nickelsen ble alle belønnet med Kongens fortjenestmedalje i gull for dette arbeidet.

Både hovedpostkontoret og arkitekturen på Jubileumsutstillingen ble et gjennombrudd for nordisk nybarokk, noe som mange av hans senere arbeider er preget av, som om Høsbjør sanatorium (1916) og Vatnahalsen hotell (1930-åra), hvor han viste sin evne til å finne funksjonelle og rasjonelle løsninger for institusjonsbygg. Også Savoy hotell i Universitetsgata 11 i Kristiania som ble ombygd 1916 i et tidligere bygg fra 1896 er i nordisk nybarokk.

Han sto også bak en rekke representative boliger og forretningsbygg.

Noen arbeider

Oslo/Kristiania

Hovedpostkontoret, Dronningens gate 15, Oslo, vunnet konkurranse 1911, oppført 1914–1918 og 1921–1924
Jubileumsutstillingen på Frogner, sammen med August Nielsen 1914
Holmenkollveien 61C (sammen med August Nielsen), ombygging, 1915
Dagaliveien 42, villa, 1915
Storgata 25, forretningsgård med kino, 1915–1916
Kirkegata 30, påbygg, 1917
Slemdalsveien 98, villa, 1918
Universitetsgata 11, kinolokale, 1916, ombygd til Savoy hotell, 1919
«Syversfjeldet», Tuengen allé 8, villa, 1920–1921
Gråkamveien 17 (sammmen med August Nielsen), villa, 1922
Kristinelundveien 18, villa, 1928
Strømsborgveien 48, Oslo, tilbygg, villa, 1928
Dronningens gate 40, Doblouggården, forretningsgård, 1933
Eugéne Hanssens gate 1, Oslo Handelsstands Forenings alderdomshjem, 1935