Bredo Greve (1871–1931)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Faksimile fra Aftenposten 1. april 1931: Utsnitt av nekrolog over Bredo Greve.

Adolf Bredo Stabell Greve (født 28. juni 1871 på Hamar, død 30. mars 1931 i Oslo) var bygningsingeniør og arkitekt med en variert produksjon. Han var særlig kjent for sine monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, som hovedbygningen for Norges tekniske høgskole, Norges Veterinærhøgskole og Theatercafeen i Oslo, men sto også bak en rekke villaer.

Familie

Bredo Greve var sønn av lege, direktør for Rikshospitalet 1883-1911, og også kjent for Dr. Greves barnesepe, Mathias Sigwardt Greve (1832–1912) og Blanca Olivia Juell (1836–1918). Han ble gift i 1902 med finske Esther Hougberg (1878–1939). Bredo Greve var bror av billedvever og forfatter Ulrikke Greve (1868–1951) og fetter av arkitekt Georg Greve (1884–1973).


Liv og virke

Norges Veterinærhøgskole i Oslo, arkitekt Bredo Greve.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bredo Greve ble uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole i 1891, og studerte deretter arkitektur ved Technische Hochschule Berlin, Charlottenburg. Etter endt utdannelse arbeidet han i to år som assistent for professor Bruno Schnitz, før han returnerte til Norge.

Greve åpnet privat arkitektpraksis i Kristiania i 1897, og vant tidlig flere arkitektkonkurranser, både alene og samme med kolleger. Han ble særlig kjent for flere monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, men han tegnet også flere tre- og murvillaer, og var med på å utvikle den norske panelstilen.

Blant Greves verk kan nevnes:

Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1910.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Bredo Greve oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen Pilestredet 32. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som arkitekt med adresse St. Olavs plass 2, sammen med foreldrene og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på Furubakken i Aker herred sammen med kona og tre barn.

I adresseboka for Kristiania for 1918 er Greve oppført med kontoradresse Tordenskiolds gate 7, med bosted Slemdal i Aker. De samme adressene er han oppført med i adresseboka for 1929.

Ettermæle

Bredo Greve er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Bredo Greve i Aftenposten 1. april 1931 ble han beskrevet slik (utdrag):

Ikke alene ved sin dyktighet som arkitekt var Bredo Greve en pryd for sin stand, men like meget ved sine personlige egenskaper. Fint kultivert, klok og elskverdig som han var, blev han aktet og avholdt av alle han kom i berøring med. Han var av dem, hvis minne alltid vil leve og ha betydning for dem som møtte ham. Som lærer har han også hatt stor betydning for norsk arkitektur, idet unge arkitekter gjerne søkte assistentstillinger hos ham.Og nettop hans rike og kultiverte personlighet gjorde denne tid hos Greve til et viktig ledd i arkitektenes utvikling.

Bredo Greve er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker