Christiania tekniske skole

Skolebygningen i Cort Adelers gate 30

Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Skkolens leder de første 42 år: Ernst Anton Henrik Sinding.

Faksimile: fra Kongelige norske St. Olavs orden (1913)

Christiania tekniske skole ble grunnlagt i 1873. Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra 1891 full ingeniørutdannelse.

Navn

Skolen har hatt disse navnene:

• Christiania tekniske skole 1873 – 1896
• Kristiania tekniske skole 1897 – 1912
• Kristiania tekniske mellomskole 1912 – 1924
• Oslo tekniske mellomskole 1924 – 1936
• Oslo tekniske skole 1936 – 1976
• Oslo ingeniørhøgskole 1977 – 1994.

Bakgrunn

Den teknologiske utviklingen utover på midten av 1800-tallet førte blant annet til en stor industrialisering i en sterkt voksende by med stadig økende byggeaktivitet, etablering av nye teknologiske bedrifter, utbygging av infrastruktur som veier, bruer, jernbane som medførte et sterkt voksende behov for teknologisk kompetanse.

Landet manglet utdannelsesinstitusjoner innen denne sektoren, og nordmenn måtte søke utdanning i utlandet, i første rekke Tyskland. Det ble derfor fra 1850-tallet laget en rekke planer for en høyere teknisk utdanning i Norge, med blant annet en høyere polyteknisk skole i Christiania, men dette kom ikke igjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget.

Alle planene resulterte bare i Horten tekniske skole som startet 1. september 1855 med 20 elever i tilknytning til Marinens hovedverft i Horten. Dette var landets eneste læresanstalt for tekniske fag.

I 1865 foreslo Polyteknisk Forening en høyskole i Christiania som kunne gi utdanning for sivil-, maskin-, kjemi- og bygningsingeniører. Stortinget sluttet seg til denne ideen og ba regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret plan.

Både distriktspolitiske hensyn og for å spare penger, kokte forslaget ned til opprettelsen av Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Som viktig og stor delfinansiering kunne en har bruke midler fra det private Angellske stiftelser.

Tilbudene i Horten og Trondheim var ikke tilstrekkelige og de som arbeidet for en løsning i Christiania ga ikke opp, da det var her etterspørselen etter denne kompetansen var størst siden halvparten av all industriell virksomhet på denne tiden foregikk her og byens folketall var i meget sterk vekst. I løpet av de 13 årene fra 1865 til 1878, mens denne diskusjonen foregikk, fordoblet byens folketall seg fra 57 400 til 101 900 innbyggere.

Professor og stortingsrepresentant Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1909) skaffet finansiering på 20 000 speciedaler fra Christiania Sparebank til lokaler og utstyr, og fremmet et privat forslag i Stortinget om at staten skulle stille opp med et tilsvarende beløp som Christiania kommune bidro med. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, blant utfra en skepsis til det faglige nivået det var lagt opp til, men kommunen tok saken videre, presiserte et høyere faglig nivå og bevilget halvparten av driftsutgiftene. Stortinget vedtok i 1872 å bevilge den andre halvparten.

De første årene

Skolens første leder var Ernst Anton Henrik Sinding, som ledet skolen fra dens opprettelse til 1915. Sinding hadde tidligere vært lærer ved Nissens latin- og realskole og Aars og Voss skole. Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå.

I august 1873 tok skolen opp sitt første kull på en treårig utdanning, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra.

Kristian IVs gate 1873-1889

Skolen kom i gang i bakbygningene i Kristian IVs gate 8-10. Gården hadde leiligheter i fløyen mot gata, og med virksomheter i fløyene inn i gården, blant dem gårdeeieren C. Blunck og Christiania tekniske skole fram til 1889.Gården revet juli 1981 for oppføring av Det Norske Teatret

Foto: Arne Gunnarsjaa/NTNU Universitetsbiblioteket

Fram til 1889 leide skolen lokaler hos rørleggermester Christian Blunck i 2. 3. og 4. etasje i Kristian IVs gate 8b i Christiania, en bak/fløybygning av den såkalte Eventyrgården (oppført 1873, revet i 1981 forbindelse med oppføringen av ny bygning for Det Norske Teatret.

Skolen hadde laboratorier i 2. etasje, auditorier i 3. og tegnesaler i loftetasjen (4. etasje). Christiania Sparebanks bidrag ble brukt til å innrede lokalene.

Det ble gitt undervisning i matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi, mekanisk teknologi, bygningsteknologi, norsk, engelsk, tysk, bokføring, verkstedsarbeid, tegning, legmes- og våpenøvelser og sang.

Det faglige nivået ble hevet etter en revidering av skoleplanen i 1876 og skolen beveget seg fra å utdanne teknikere til å utdanne ingeniører, i tråd med søkermassens bakgrunn og intensjoner. Skolens undervisning baserte seg på middelskolens pensum, ble 4-årlig fagdelt siste året i en bygningslinje og en maskinlinje. Den ønskede kjemilinjen måtte vente på grunn av omkostningene ved nødvendige ombygginger.

Cort Adelers gate 1889-1994

Skolen hadde vokst ut av lokalen i Kristian IVs gate, og en tomt for oppføring av en egen bygning var innkjøpt i Mariboes gate 20. Den ble imidlertid ansett som uhensiktsmessig, og ved makeskifte med kommunen i 1887 overtok skolen tomten i Cort Adelers gate 30 som tidligere hadde vært planlagt til en kirke.

Her ble en ny skolebygning i nyrenessanse med en monumental, symmetrisk komponert fasade, hvor midtakse og flanker markeres av risalitter med hjørnekvadre ble oppført i 1889, arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan og sønnen Victor Nordan. Halvparten av øverste etasje var direktørbolig frem til 1897, men ble da omgjort til skolelokaler etter stor vekst i studenttallet. Sinding flyttet da til den nyoppførte gården i Camilla Colletts vei 5.

Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.

Etter ombyggingen i 1897 hadde den høye sokkeletasjen foruten inngangsparti, også vaktmesterbolig, verkstedlokaler, rom for grovere kjemiske arbeider, fyrkjelerom. 1., 2. og 3. etasje hadde fire tegnesaler som hver var på 90 kvm og en mindre på 66 kvm, et laboratorium på 90 kvm, fire store og to mindre auditorier foruten 18 andre rom for samlinger, kontorer, lærerværelse og bibliotek. Loftet hadde fotomørkerom, lager for kjemiske rekvisita med mer.

Debatten om et polyteknisk høyskole i Norge fortsatte for fullt utover på 1890-tallet. Men debatten sto ikke om en slik høyskole skulle etableres med hvor dette skulle være. I en endelig avstemming i Stortinget i 1900 var det Trondheim som trakk det lengste strået med 75 mot 39 stemmer. Men Norges tekniske høyskole åpnet først i 1910 under navnet Den Tekniske Høiskole.

Stortinget vedtok da at de fireårige tekniske skolene skulle legges ned, og erstattes av to-årige skoler på et mellomnivå. Kristiania tekniske skole tok da opp sitt siste kull etter gammel modell i 1911, og disse ble uteksaminert i 1915. Sinding gikk da av etter et livslangt virke for skolen. Også flere av skolens lærere sluttet og gikk over i professorater ved den nye tekniske høyskolen, blant dem Richard Birkeland i matematikk, Birger Fjeld Halvorsen i kjemi og Johan Joachim Meyer i bygningskunst

De tekniske skolene i Kristiania, Bergen og Trondheim ble fra opptaket i 1912 toårige, såkalte «mellomskoler», med en sterk linjedeling: Husbygging, Vei- vann- og brubygging (senere Anlegg), Maskinteknikk, Elektroteknikk og Teknisk kjemi. Fra 1924 ble Svakstrøm skilt ut som en egen linje.

Kristiania tekniske mellomskole var i realieten en helt ny skole som skulle gi elevene kompetanse til tekniske mellomstillinger, som bygg- og murmester, tekniske assistenter i offentlig forvaltning, byggeledere, tekniske tegnere, entreprenører, verks- og bedriftsmestere og som ledere av mindre, tekniske bedrifter. Det ble et krav om 2,5 års relevant praksis/læretid før opptak, og mange hadde i praksis fagbrev før de begynte på skolen. Skolen bygget på middelsskolens pensum i norsk, regning, matematikk og tegning, samt et fremmedspråk. De som ikke hadde middelskolen, fikk tilbud om et 6 måneders forkurs. Kravene medførte at elevmassen ble eldre, søkerne var gjerne rundt 23-24 år.

Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av Wehrmacht til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941.

I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt Henrik L. Kiær, denne er delt i to volumer med forskjellige høyder, fasadelinjer og detaljering som gir inntrykk av to separate bygninger. Rundt 1996 ble denne påbygget med en tilbaketrukket overetasje på vestre del Bygningen ble i 2008 ombygget til en kontorbygning.

I 1962 ble skolen en tre-årig ingeniørutdanning, basert på real/ungdomsskole og et års praksis, og to-årigge klasser for de som hadde examen artium. I 1977 gikk de tekniske skolene inn i det statlige, regionale høgskole-systemet og fikk navnet ingeniørhøgskoler.

Høgskolen i Oslo

Skolebygningen i Pilestedet 35.

Foto: Chris Nyborg (2013).

I 1994 ble skolen en del av Høgskolen i Oslo, nå Oslomet – storbyuniversitetet, og skolens virksomhet ble flyttet til Pilestredet 35 ved Holbergs plass i 2008.

Dette er et forretningsgård fra 1970, arkitekt Jarle Berg og ble oppført for Gjensidige som hovedkontor. Det har også vært kontorlokaler for Telenor. For å ta imot ingeniørutdanningen og deler av samfunnsfagutdanningen ved Oslomet ble den ombygget i 2008, arkitekt for dette er Petter Bogen.

Etterbruk av bygningene i Cort Adelers gate

Skolebygningen fra 1889 er fra 25. juni 2013 forskriftsfredet etter Kulturminneloven, mens bygningen fra 1962 er kommunal listeførrt for bevaring.

Bygningene disponeres av Entra Eiendom og skolebygningen i Cort Adelers gate har huset Ullern videregående skole som hadde midlertidige lokaler i bygningen fra høsten 2011 til våren 2015 mens skolen på Ullern ble rehabilitert.

Fra 2017 holdt ungdomstrinnet på Ruseløkka skole til i lokalene fram til ny skole sto ferdig i 2020. Vika videregående skole, som skal ha sin permanente plassering i Myntgata 2 når lokalene der er ferdig ombygget i 2026, åpnet i de gamle skolelokalene høsten 2021 med rundt 850 elever og utvidet med et nytt trinn fram til høsten 2023.

Også dagens kontorbygning fra 1960 ble brukt som skolebygg fram til 2007 og ombygget til kontorer i 2008. Bygningen har åtte kontoretasjer og to underetasjer. Fellesarealene ble oppgradert i 2018, med kantine, møterom, audutorium med mer. Arealene leies ut til ulike virksomheter som kontorer.

Studenter

Tidligere studenter ved skolen

Navn	Eksamen	Linje	Senere
Johan Gmeiner	1876	ikke linjedelt	bryggerimester og hvalfangstreder
Carl Peter Conradi	1876	ikke linjedelt	dampskipskonstruktør
Harald Bjerke	1877	ikke linjedelt	gen.dir Norsk Hydro 1918–1926
Christian Fürst	1879	bygning	arkitekt
Einar Rasmussen	1880		telegrafinspektør
Edvard Munch	elev 1879-1880	bygning	kunstmaler
Hans Tambs Lyche	1880	bygning	jernbaneingeniør, unitarprest og redaktør
Halfdan Berle	1880	bygning	arkitekt
Ægidius Elling	1881	maskin	gassturbinoppfinner
Einar Nissen	1887	maskin	jernbaneingeniør
Holger Sinding-Larsen	1889	bygning	arkitekt
Sigbjørn Obstfelder	elev 1888-1890	bygning	forfatter
Olav Ingstad	1890		stadsingeniør i Tromsø og Bergen
Andreas Baalsrud	1891		arbeidet i Statens Vegvesen
Jørgen Berner	1891	bygning	arkitekt
Roar Broch	1891	bygning	jernbaneingeniør
Thorvald Astrup	1892	bygning	arkitekt
Harald Poppe	1892		jernbaneingeniør
Lars Rasmussen	1893		adm. dir. NAF og gen.dir. NSB
Reidar Lund	1893	maskin	Frittstående ingeniør, lærer ved skolen
Harald Alfsen	1894		ingeniør og forfatter
Mens Paasche Krog	1894	maskin	fabrikkbestyrer
Knud Johannes Botolfsen	1894	maskin	lærer, leder Tandbergs Patentkontor
Emil Korsmo	1896		professor Norges landbrukshøgskole
Gudmund Hoel	1896	bygning	arkitekt, leder NSB Arkitektkontor
Jens Sigvart Nyfløt	1897	bygning	jernbaneingeniør
Wilhelm Nickelsen	1898	bygning	ingeniør bygningsvesenet Aker
Harald Aars	1898	bygning	byarkitekt i Kristiania/Oslo
Carl Berner	1898	bygning	arkitekt
Birger Fjeld Halvorsen	1898	kjemi	lærer v/skolen, professor ved NTH
Richard Birkeland	1899	bygning	lærer v/skolen, professor ved NTH
Alf Gelert-Nielsen	1899	kjemi	motorbåtbygger og bilimportør
Kristian Geelmuyden	1899	kjemi	direktør Norsk Hydro, ordfører Bærum
Sigurd Kloumann	1899	bygning	medgründer Norsk Hydro
Hans Seip	1900		vegingeniør, stortingsrep., fylkesmann
Georg Eliassen	1900	bygning	arkitekt
Olaf Nordhagen	1902	bygning	arkitekt
Reidar Lund	1903	maskin	overlærer v/skolen
Waldemar Hoff	1906	maskin	jernbaneingeniør, gen.dir.NSB
David Danielsen	1908	maskin	lokomotivprodusent
Kristofer Lange	1909	bygning	arkitekt
Lorentz Harboe Ree	1909	maskin	arkitekt
Bjarne L. Corwin	1909		veiingeniør, ordfører Bærum
Herman Munthe-Kaas	1910	bygning	arkitekt
Sigurd Houth	1911	bygning	veiingeniør, bedriftsleder
Styrkar Haavardsholm	1912	kjemi	bryggerimester
Philip Pedersen	1912	maskin	direktør Norsk Teknisk Museum
Hugo Borgen	1914		ledet ingeniørfirmaet Witt & Borgen
Axel Flinder	1915	maskin	lokalpoitiker
Leif Tronstad	1922	kjemi	professor ved NTH
Johs. Haugerud	1923	maskin	ingeniør Skabo, ordfører Bærum'
Charles Kammillo Aggvin	1928	kjemi
Guttorm Gran	1928	kjemi	bryggerieier Grans bryggeri
Kjell Fillinger	1942		aluminiumindustri, emigerte til USA
Kåre Heide Schjerven	1945	maskin	tunnel- og boreingeniør
Erik Storm Arnesen	1946	maskin	salgsingeniør, lokalhistorier

Eksterne lenker

• Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993 : festskrift til 120 års jubileet. Utg. Ingeniørhøgskolen. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Christiania tekniske skole på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no