Roar Broch (1869–1958)
Roar Broch (født 29. juli 1869 i Horten, død 26. februar 1958) var overingeniør og mangeårig jernbanemann. Mellom 1913 og 1930 var han leder for NSBs svillekontor.
Familie
Roar Broch var sønn av kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony (Anton) Zincke Broch (1827–1923) og danske Fanny Caroline Harriet, født Gamborg (1838–1926). Blant søsknene var forfatteren Lagertha Broch (1864-1952), språkprofessor Olaf Broch (1867-1961), høyesterettsdommer Erling Broch (1875–1941), boligkontrollør Nanna Broch (1879–1971) og zoolog Hjalmar Broch (1882-1969).
Roar Broch giftet seg i 1896 med Ragnhild Hansen (1874-1903). De fikk tre barn; Edith (1897-1988), Ragnar (1899-1993) og Leif (1902-1976). Som enkemann giftet han seg i 1908 med Henriette Schultz (1879-1969). De fikk barna Fanny (1909-2000) og Roar (1914-1946).
Liv og virke
Roar Broch tok eksamen ved Den høiere Landbrugsskole på Ås (forløperen til Landbrukshøgskolen) i 1888 og ved Kristiania tekniske skole i 1891. Etter en kort periode i Arbeidsdepartementet ble han ansatt ved ulike jernbaneanlegg. Fram til 1898 virket han ved anleggene for Kristiansand-Byglandsfjordbanen og Hell-Sunnanbanen. Deretter var han seksjonsingeniør ved Rena-Tynsetbanen og Gjøvikbanen fram til 1911.
Mellom 1911 og 1913 var Broch avdelingsingeniør ved ombyggingen av strekningen mellom Vestbanestasjonen i Kristiania og Sandvika i Bærum. I 1913 overtok han ledelsen av NSBs svillekontor, en posisjon han hadde helt til han gikk av med pensjon i 1939.
Broch var forfatter av flere fag- og lærebøker til bruk ved Jernbaneskolen, hvor han også ga undervisning. Han utviklet også enkelte jernbanerelaterte redskaper, blant annet de første store sporrenserne som ble brukt på Gjøvikbanen, og som senere ble lagt til grunn for konstruksjon av lignende redskaper på andre baner.
Ettermæle
I en omtale av Roar Broch i Morgenbladet 29. juli 1939 i anledning hans 70-årsdag, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Overingeniør Broch er ansett som en fremragende dyktig fagmann. Han har været med på planleggelsen av flere baner og har i alle år ledet svillekontoret på en mønstergyldig måte. | ||
Roar Broch er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). Legatslegten Broch. Utg. (Cammermeyers bogh.). no. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Fødselsdager». Morgenbladet 1939.07.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Dødsfall». Gjengangeren 1958.03.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Roar Broch hos sveaas.net