Erling Broch (1875–1941)
Erling Broch (født 28. februar 1875 i Horten, død 4. september 1941) var jurist med en variert karriere som embetsmann og dommer. Etter å ha vært dommer ved Trondheim overrett i flere år, var han dommer i Høyesterett fra 1924 og livet ut.
Familie
Erling Broch var sønn av kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony Zincke Broch (1827–1923) og danske Fanny Caroline Harriet, født Gamborg (1838–1926). Blant søsknene var forfatteren Lagertha Broch (1864-1952), språkprofessor Olaf Broch (1867-1961), jernbaneingeniøren Roar Broch (1869–1958), boligkontrollør Nanna Broch (1879–1971) og zoolog Hjalmar Broch (1882–1969).
Broch giftet seg i 1908 med danske Anna Cecilie Munch-Petersen (1877–1957). De fikk tre døtre, blant dem Lisbeth Broch (1911–1991), som var pedagog, politiker, kvinnesaksforkjemper og forfatter, og gift med etterretningssjef Vilhelm Evang (1909-1983).
Liv og virke
Erling Broch tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1892. I 1893 begynte han på Krigsskolen, men sluttet etterhvert på grunn av sykdom og startet i stedet på jusstudiet.
Borch ble cand. jur. i 1899 og var deretter to år som edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Aker. 1901-1902 var han fullmektig hos amtmannen i Jarlsberg og Larvik, og 1902-1903 var han sekretær i Indredepartementet. I 1903 ble han fullmektig hos amtmannen i Kristians amt og i 1905 var han noen måneder konstituert amtmann i Smaalenenes amt.
I 1906 dro Borch til utlandet med stipend fra Otto Løvenskiolds legat. Hensikten var å studere administrasjon, og han oppholdt seg ett års tid i København, London og Paris. Etter hjemkomsten arbeidet han for Justisdepartementet fram til 1908, da han ble utnevnt til ekstraordinær assessor (dommer) ved Trondheim overrett.
Broch forble i Trondheim som dommer fram til 1924, hvorav halvannet år som konstituert justitiarius, da han ble utnevnt til konstituert assessor i Høyesterett. I 1925 ble han utnevnt til midlertidig ekstraordinær assessor, før han fikk fast stilling som høyestrerettsdommer i 1929. Han satt i stillingen fram til alle høyesterettsdommerne nedla sine embeter i desember 1940. Han døde høsten 1941 og fikk dermed ikke anledning til å returnere til embetet etter frigjøringen.
Ettermæle
I et minneord over Erling Broch i Dagbladet 6. september 1941, signert Paal Berg, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Med stor heder har Erling Broch gjennom mange år fylt sin plass som medlem av landets øverste domstol, ikke bare fordi han var den ypperlige jurist, men fordi han også var en høyt kultivert mann med allsidige kunnskaper også utenfor sitt fag, og ikke minst fordi han var et hjertevarmt og nobelt menneske, som alltid følte ansvaret ved at andre menneskers ved og vel var lagt i hans hånd. Han har vært sitt folk og sitt land en pliktoppfyllende og uegennyttig tjener, et mønster på en god norsk embetsmann. Han kunne være streng overfor andre, men han var ikke mindre streng i sine krav til seg selv. | ||
Erling Broch er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Høiesterettsdommer er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). Legatslegten Broch. Utg. (Cammermeyers bogh.). 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studenterne fra 1892. 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1892. Utg. (Grøndahl). 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Erling Broch in memoriam». Dagbladet 1941.09.06. Digital versjon på Nettbiblioteket.