Hjalmar Broch (1882–1969)
Hjalmar Broch (født 19. juli 1882 i Horten, død 6. august 1969 i Oslo) var zoolog, dosent ved universitetet i Kristiania fra 1920, professor fra 1937 til 1952. Hans spesialitet var lavere sjødyrs systematikk, og han utgav flere viktige fiskeribiologiske arbeider.
Familie
Hjalmar Broch var sønn av kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony Zincke Broch (1827–1923) og danske Fanny Caroline Harriet, født Gamborg (1838–1926). Blant søsknene var forfatteren Lagertha Broch (1864-1952), språkprofessor Olaf Broch (1867-1961), høyesterettsdommer Erling Broch (1875–1941) og boligkontrollør Nanna Broch (1879–1971).
Han giftet seg i 1910 med Sofie Beyer (1882–1960), datter av kjøpmann Otto Nevermann Michelsen Beyer (1853–1894) og Lina Lundgreen (1857–1944). De fikk barna Otto (f. 1911), Gudrun (f. 1914), Gerd (f. 1917) og Anthony (f. 1920).
Liv og virke
Hjalmar Broch tok examen artium i 1900 og krigsskolens nederste avdeling i 1901. Deretter studerte han zoologi ved universitetet i Kristiania under Kristine Bonnevie. I forbindelse med studiet deltok han i 1903 på et tokt rundt Island med forskningsskipet "Michael Sars", noe som vakte hans interesse for havets zoologi.
Broch var assistent ved Fiskeristyret i Bergen mellom 1904 og 1906 under Johan Hjorts ledelse. Deretter var han blant annet førsteassistent ved Svenska Hydrografisk-Biologiska Kommissionen. Han tok doktorgraden (dr. philos.) i zoologi i Kristiania i 1910, uten å ta hovedfag først.
Etter å ha fullført doktorgraden var Broch konservator ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs museum i Trondheim fram til 1920, da han fikk et nyopprettet dosentur i zoologi ved universitetet i Kristiania. Dette dosenturet ble i 1937 omgjort til et ekstraordinært professorat, som han innehadde fram til han gikk av med pensjon i 1952. Broch fortsatte imidlertid sin forskning helt fram til han døde i 1969.
Som dosent, senere professor, bestyrte han den biologiske forskningsstasjonen i Drøbak 1920-1940, og bodde de første årene av denne perioden på selve forskningsstasjonen sammen med sin familie. Fra 1924 var han bosatt i hovedstaden, men fortsatte å bestyre stasjonen i Drøbak til 1940 som del av sitt virke ved universitetet.
Som forsker var Broch med i pionerperioden av sildeundersøkelsene, men det var andre dyr, som huldyrene (coelenteratene) og rankeføttingene (cirripediene), som ble hans spesialitet. Når det gjaldt disse marine dyregruppene ble Borch en internasjonalt anerkjent ekspert, og han var medarbeider for flere bind av det store standardverket Handbuch der Zoologie. Broch utga også flere populærvitenskapelige verk, som Norges dyreverden slik den er og slik den ble til (1939) og Zoologiens historie i Norge til annen verdenskrig (1954).
Broch var opptatt av Oslofjorden, og var formann i Foreningen til fiskerienes fremme i Oslofjorden innenfor Drøbak 1932–1957. Han var formann i Landsforeningen for naturfredning i Norge 1916–1920 og var redaktør for tidsskriftet Fauna 1953–1956 og Nytt magasin for zoologi 1953–1955.
Ettermæle
I et usignert minneord over Hjalmar Broch i Aftenposten 8. august 1969 ble han beskrevet slik (utdrag):
| Men Broch var ingen forsker av den type som går med skylapper og ikke ser annet enn det som angår hans fag. Han hadde et åpent sinn for alt som lever og rører seg i naturen, og var bl.a. sterkt interessert i jakt, fiske, naturvern og fuglemerking. ... Som foreleser var han meget populær. Han var aldri kjedelig, og hans forelesninger var ofte krydret med små historier, pussige eksempler og anekdoter som vidnet om et aldri sviktende humør. | ||
Hjalmar Broch og kona Sofie er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Kilder
- Semb-Johansson, Arne: "Hjalmar Broch" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra https://nbl.snl.no/Hjalmar_Broch
- Studentene fra 1900. Utg. Grøndahl & Søn. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1900. Utg. Bokkomitéen. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Professor, dr. philos. Hjalmar Broch død». Aftenposten 1969.08.08. Digital versjon på Nettbiblioteket.