Johan Hjort (1869–1948)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Hjort fotografert på 1920-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Annonse for valgforedrag av Aashild Domaas og Johan Hjort.

Johan Hjort (født 18. februar 1869 i Kristiania, død 7. oktober 1948 i Oslo) var zoolog, marinbiolog, fiskeridirektør og professor. Han var sønn av professor Johan Storm Aubert Hjort (1835-1905) og Johanne Elisabeth Falsen.

Han ble første gang gift 1. mai 1894 med Wanda Maria von der Marwitz (1868–1952) i Brandenburg, som var datter av godseier og Landrat Bernhard von der Marwitz (1824–80) og Marie von Itzenplitz (1833–1914). Dette ekteskapet ble oppløst i 1912, og 10. august samme år giftet han seg med Constance Gran (1881-1972), datter av konsul Jens Gran (1853–1899) og Eveline Johanne Lehmkuhl. Han var faren til Johan Bernhard Hjort.

Hjort tok doktorgrad i zoologi ved Universitetet i München i 1892. Han var konservator ved Zootomisk museum ved universitetet i Kristiania fra 1893 til 1900, da han ble etterfulgt av Kristine Bonnevie. Han var også leder for Drøbak forskningsstasjon 1897-1900.

Hjort ledet Norges Fiskeristyrelse (i Bergen) fra 1900 til 1906, og Fiskeridirektoratet (som erstattet Fiskeristyrelsen) fra 1906 til 1916. Han hadde, som den første, tittelen fiskeridirektør. I 1916 han sa opp etter uenighet med regjeringen om fiskeripolitikken.

Hjort var professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo 1921–1939.

Ved stortingsvalget i 1930 stilte han som førstekandidat for Akershus Frisindede Folkeparti, tilsluttet Frisindede Venstre. Det ble ingen stortingsplass.

Johan Hjort er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Johan Hjort er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Aukra

Johan Hjort fikk konsesjon for A/S Forsøksdrift på Aukra, og bygde opp Kvalstasjonen på Nyhamna (i Møre og Romsdal), med et laboratorium og en forsøksstasjon, et toetasjes bygg kalt Hjort'n. Hovedformålet var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann. Det vanlige var å koke kvalkjøtt og spekk i presskjeler drevet av stim eller vanndamp. Dette skulle komme til fordel for kvalfangsten i Sydishavet der kokeriene var ombord i båter og tilgang til ferskvann var minimal eller kostbar. A/S Forsøkadrift på Aukra overførte senere konsesjonen til Aukra Hval A/S. Begge selskapene hadde hovedkontor i Oslo og hadde også delvis de samme aksjonærene.

Litteratur