Lars Rasmussen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Lars Rasmussen er gravlagt ved Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Lars Rasmussen (født 1874 i Stavanger, død 1932) var ingeniør og næringslivsleder. Han var blant annet administrerende direktør for Norsk Arbeidsgiverforening og generaldirektør i Norges Statsbaner.

Familie

Rasmussen var sønn av kjøpmann Johan Rasmussen (1849—88) og Olava Andrea Helene Housken, og ble gift i 1898 med Dagmar Constanse Petersen (1874—1924).

Liv og virke

Rasmussen hadde eksamen fra Kristiania tekniske skole i 1893. Han var ansatt i Norges statsbaner og Statens vegvesen 1893-1902. Fra 1902 til 1908 var han driftsbestyrer på Tønsberg-Eidsfossbanen, før han ble redaktør for Teknisk Ukeblad i 1909.

Rasmussen var kontorsjef og trafikkdirektør i hovedstaden for NSB fra 1914. Mellom 1917 og 1922 var han formann og administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening. Han var deretter generaldirektør (øverste leder) for Norges statsbaner (NSB) mellom 1922 og 1924. Han ble etterfulgt av Eivind Heiberg.

Aftenposten omtalte Rasmussens overgang fra Norsk Arbeidsgiverforening til NSB i sin utgave 1. september 1922 (utdrag):

Jernbanen trængte nu en chef, som kunde løse de mange opgaver, som ligger og venter paa sin mand - i første række en ny administrationsordning. Det er de nye arbeidsopgaver, som har bragt direktør Rasmussen til at modtage stillingen som generaldirektør for statsbanerne - ikke tanken på en rolig stilling.

Etter å ha vært generaldirektør for NSB gikk han over til en stilling som direktør for Bennetts Reisebureau i Norge. Han var deretter disponent for Bergen Kringkastingselskap A/S 1929-30.

Rasmussen var ellers meglingsmann ved flere arbeidstvister og medlem av rekke offentlige komiteer og styrer.

Ettermæle

Lars Rasmussen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin kone Dagmar. På gravminnet er det en byste av ham, avduket 31. oktober 1936. Den er utført av kunstneren Gustav Lærum og reist av Rasmussens personlige venner og jernbanens funksjonærer.

Kilder og referanser