Tønsberg-Eidsfossbanen
Tønsberg-Eidsfossbanen (TEB) var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den ble vedtatt bygget i 1897 og åpnet 18. oktober 1901 av arbeidsminister Jørgen Løvland og ble nedlagt 1. juni 1938.
Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. På grunn av begrenset trekkraft og mange stopp, tok turen mellom Tønsberg og Eidsfoss rundt to og en halv time.
Sidespor
Jernbanen til Eidsfoss var også viktig for Eidsfoss jernverk, som produserte støpejernsformer. Det gikk et 600 meter langt sidespor fra verket Eidfoss stasjon.
Dette løste transportproblemene for det gjenværende jernstøperiet, som tidligere hadde dårlige transportforhold med smale kjerreveier og sledekjøring både for råvarer og ferdige produkter.
Forbindelser
Banen hadde en felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof.
Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points (pens/sporveksel) utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925.
Tønsberg stasjon
Banen hadde utgangpunkt i en egen stasjon i Tønsberg som lå der hvor dagens Tønsberg stasjon ligger, mens NSBs Vestfoldbanen hadde fra åpningen i 1881 sin stasjon på andre siden av Slottsfjellet, helt vest i byen ved havna og Tollbodbrygga, rett etter Slottsfjelltunnelen i Nedre Langgate 50. Dette var en stasjon av typen «sekkestasjon» hvor alle tog skifter kjøreretning når de kjøres videre.
I 1910 vedtok Stortinget at linjen gjennom Tønsberg skulle legges i en sløyfe slik at togene ikke måtte snu. Det ble også besluttet at de to jernbanelinjene TEB og Vestfoldbanen skulle ha en felles stasjon.
NSBs stasjon i Nedre Langgate ble lagt ned i 1915 og bygningen solgt i 1921, da Vestfoldbanens linje i Tønsberg ble lagt helt om, og NSB og TEB fikk felles stasjon bygget på TEBs stasjonsområde nær Stoltenbergparken.
Banen hadde lokomotivstall med svingskive og annen infrastruktur i Stensarmen i Træleborg, rundt 1,5 km fra Tønsberg stasjon og hvor banen slik fikk forbindelse med havnen.
Ved linjeomleggingen i 1915 ble banens gamle trasé fra Jarlsberg points og inn til byen overtatt av Vestfoldbanen, mens det ble bygget en ny linje for Tønsberg–Eidsfossbanen på samme strekning, nord for NSBs spor.
Materiell
Damplokomotiv
Tønsberg-Eidsfossbanen var dampdrevet fram til banen i 1930 kjøpte inn en motorvogn.
Damplokomotivet var levert av det amerikanske selskapet Baldwin Locomotive Works. På dette måtte kjelen og kanalene undersøkes, pusses og renses på endestasjonene etter hver tur i en egen pusserstall.
I Tønsberg lå denne pusserstallen i Stensarmen ved havna i Træleborg og er revet, men pusserstallen i Eidsfoss står fortsatt som en av de få gjenværende bygningene der. Foran pusserstallen ligger restene etter dreieskiven, der lokomotivet ble snudd for hånd.
Personvognene ble levert av Skabo Jernbanevognfabrik.
Diesel motorvogn
Motorvognen fra 1930 gikk på diesel og var en litra Cmb1b nr. 2664 med Buda-motor og den siste av denne type og som ble levert av Strømmens Værksted, av totalt 19 slike smalsporede motorvogner.
Denne hadde førerrom i en ende, to passasjeravdelinger og bakerst en godsavdeling. Motoren var en seks-sylindret Buda på 120 hk, og med største hastighet på 55 km/t. Vognkassen var i vanlig utførelse med stenderverk av furu og teakkledning.
Passasjeravdelingene hadde 24 sitteplasser. Vognene hadde en tjenestevekt på vel 10 tonn og trekkraft til å trekke en tilhengervogn.
Den ble overtatt av NSB da banen ble lagt ned åtte år senere.
Økonomi – nedleggelse
Banen ble aldri noen økonomisk suksess, til tross for at den også fikk en del turisttrafikk. Fra 1903 ble det lagt opp til en todagers rundreise fra Kristiania med tog til Vestfossen, båt over Eikeren med D/S «Stadshauptmand Schwartz» til Eidsfoss og videre med jernbanen til Tønsberg og båt tilbake derfra.
Dette gjorde at banen gikk rundt balanse de første årene, men med kostnadsøkning fra 1909, og særlig i dyrtiden under første verdenskrig, gjorde at inntektene fra trafikken ikke kunne holde følge. Dette gjorde at driftsunderskuddet økte fra år til år, og banen ble den stadig mer avhengig av kommunal støtte, i praksis fra Tønsberg kommune, som garanterte for 5/7-deler av det gjenværende driftsunderskuddet etter statlig støtte. Banen hadde i de første årene, før ritebiltrafikken kom I gang for alvor, stor betydning for handelen i Tønsberg. Kommunen hadde derfor gått inn med betydelige midler i aksjer i banen i 1898 for å sikre seg at den ble bygget.
Bøndene var avhengige av banen for å selge produktene sine på torget i Tønsberg, men verken handelsstanden eller andre aktører var interesserte i å bidra til finansieringen av driften etter at konsesjonsperioden løp ut 30. juni 1927. Kommunestyret i Tønsberg vedtok å stoppe all støtte etter denne datoen etter en hissig debatt både i politiske organer, foreninger, pressen og i områdene som sognet til banen. En medvirkende faktor var oppfatningen om at banens nett hindret utviklingen av et moderne veinett i baneområdene.
Etter hvert ble også konkurransen fra rutebilene for sterk. Vriene ble utbygget og nye ruter ble startet, med stor kommunal velvilje.
Både TEB og Holmestrand-Vittingfossbanen holdt det gående, blant annet gjennom innskrenkninger og andre tiltak. De to banene fikk felles driftsbestyrer i 1927, og de ble slått sammmen til et selskap, A/S Vestfold Privatbaner pr 31. oktober 1934.
Etter nedleggelsen gikk banens sporarrangement i Stensarmen inn i byens havnebane med forbindelse til kaiene ved Kanalen, og jernbanens øvrige areal på 1265 kvardatmeter ble leid bort til Fælleskjøpet i Oslo på en 20-års kontrakt. Denne ble ved utløpet i 1957 forlenget med 50 år.
Museum/vern
Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møter Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av Vestfold Privatbaners Museum.
Lokstallen og stasjonsplattformen på gamle Eidsfoss stasjon er fra 25. april 2018 kommunalt listeført for bevaring som del av hensynssone for bevaring kulturmiljø (H570) på Eidsfoss og er de eneste kulturminnene fra Tønsberg-Eidsfossbanen som har et formelt vern.
Treet og havet
Tønsberg-Eidsfossbanen er viet en sentral plass i programmet Treet og havet, som ble sendt på NRK Fjernsynet 1. påskedag (30. mars) 1970. Regien var ved Hans Christian Alsvik. Manuset ble skrevet av Kåre Holt og Alsvik. Holt hadde også fortellerstemmen.[1]
Stasjoner og stoppesteder
| Stasjon | Kommune fra 2020 |
Tidl. kommune(r) | Åpnet | Km fra Tønsberg |
Moh. | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tønsberg | Tønsberg | 1901 | 0 | 1,5 | Felles stasjon med NSBs Vestfoldbanen fra 1. oktober 1915 i forbindelse med omlegging av linjen. | ||
| Auli | Tønsberg | 1901 | 6,00 | 8,4 | Het Ouli til 1926. | ||
| Fresti stoppested | Tønsberg | Re Ramnes |
1901 | 9,70 | 8,4 | Het Freste til 1926, revet rundt 1966. Det er bevart en jernbanebru og et vanntårn som er satt i stand av Ramnes historielag. | |
| Klopp | Tønsberg | Re Ramnes |
1901 | 12,20 | 14,0 | Het Klop til 1926. | |
| Ramnes | Tønsberg | Re Ramnes |
1901 | 14,50 | 22,4 | Revet. | |
| Revatal | Tønsberg | Re Våle |
1901 | 17,00 | 25,3 | Het Rævatal til 1926. Stasjonsbygning er i dag ombygget til serveringssted. | |
| Fossan | Tønsberg | Re Våle |
1901 | 19,14 | 30,8 | Stasjonsbygningen er i dag bolighus i privat eie. | |
| Bakke | Tønsberg | Re Våle |
1929 | ||||
| Svinevoll | Tønsberg | Re Våle |
1901 | 21,95 | 42,1 | Het Svinevold til 1926. Fra 1941 Svinevoll Sag og Høvleri - Hegg bruk. | |
| Bakstvål | Tønsberg | Re Våle |
1901 | 24,90 | 41,2 | Het Bakstvold til 1926. Stasjonsbygningen er revet og området er jorde. | |
| Barkost | Holmestrand | Botne | 1901 | 29,30 | 45,3 | ||
| Hildestad stasjon | Holmestrand | Botne | 1901 | 33,00 | 44,0 | Het Hillestad til 1926. Revet på 1970-tallet. | |
| Sundbyfoss | Holmestrand | Hof | 1901 | 36,75 | 58,2 | Het Sundbyfos til 1909. | |
| Hof stasjon | Holmestrand | Hof | 1901 | 39,00 | 68,2 | Revet i 1970. | |
| Kopstad stoppested | Holmestrand | Hof | 1901 | 42,20 | 44,0 | Het Usby til 1915. Revet i 1972. | |
| Stubben stoppested | Holmestrand | Hof | 1901 | 45,40 | 38,0 | Het Brække til 1920. | |
| Eidsfoss stasjon | Holmestrand | Hof | 1901 | 48,10 | 35,5 | Het Eidsfos til 1907. Stasjonsbygningen revet i 1961 og Eidsfoss vannverk åpnet i 2005 på stedet. Kanten av perrongen og pusserstallen bevart. |
Galleri
- Billett Eidsfoss-Holmestrand.Foto: Norsk jernbanemuseum
- Personvogner ved leveringen fra Skabo Jernbanevognfabrik.Foto: Norsk Jernbanemuseum (1901).
- Pusserstallen på Eidsfoss før rehabiliteringen.Foto: Norsk Jernbanemuseum (rundt 1950).
- Freste bru mellom Tønsberg og Ramnes.Foto: Ulf Arne Berntsen/Norsk Jernbanemuseum (2000).
Se også
Kilder og litteratur
- Vestfold privatbaner, med Tønsberg-Eidsfossbanen på Store norske leksikon
- Tønsberg-Eidsfossbanen på Digitalt museum
- Bjerke, Thor, Holom, Finn. Banedata 2004, ss. 290–292. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Lund, Ole W.. Tønsberg-Eidsfos jernbane. Christiania. 1894. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johnsen, Oscar Albert. Tønsbergs historie, bind 3:2 ca. 1880–ca. 1940, ss. 844-846. Utg. Gyldendal. Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jakobsen, Asbjørn N.. Små-tog på spinkle skinner gjennem det indre av Vestfold. Utg. A.N. Jakobsen. Galleberg. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jakobsen, Asbjørn N.: Jernbaneminner fra Vestfold. Utg. A.N. Jakobsen. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om motorvognen på Digitalt museum
- Tønsberg-Eidsfossbanen på KulturNav
- Om Tønsberg-Eidsfossbanen på Skinnelangs
- Pusserstallen på visiteidsfoss
- ↑ Treet og livet på tv.nrk.no