Tønsberg-Eidsfossbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kart over banen
Foto: Peter Fiskerstrand (2016).

Tønsberg-Eidsfossbanen (TEB) var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den ble vedtatt bygget i 1897 og åpnet 18. oktober 1901 av arbeidsminister Jørgen Løvland og ble nedlagt 1. juni 1938.

Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. På grunn av begrenset trekkraft og mange stopp, tok turen mellom Tønsberg og Eidsfoss rundt to og en halv time.

Sidespor

Jernbanen til Eidsfoss var også viktig for Eidsfoss jernverk, som produserte støpejernsformer. Det gikk et 600 meter langt sidespor fra verket Eidfoss stasjon.

Dette løste transportproblemene for det gjenværende jernstøperiet, som tidligere hadde dårlige transportforhold med smale kjerreveier og sledekjøring både for råvarer og ferdige produkter.

Forbindelser

Banen hadde en felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof.

Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points (pens/sporveksel) utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925.

Tønsberg stasjon

Tønsberg stasjon (til venstre) i landlige omgivelser sett mot byen sørover. Sporet fortsetter ut av bildet mot venstre til Stenarmen i Træleborg hvor det var lokstall/pusserstall og dreieskive.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1913/1914).

Banen hadde utgangpunkt i en egen stasjon i Tønsberg som lå der hvor dagens Tønsberg stasjon ligger, mens NSBs Vestfoldbanen hadde fra åpningen i 1881 sin stasjon på andre siden av Slottsfjellet, helt vest i byen ved havna og Tollbodbrygga, rett etter Slottsfjelltunnelen i Nedre Langgate 50. Dette var en stasjon av typen «sekkestasjon» hvor alle tog skifter kjøreretning når de kjøres videre.

I 1910 vedtok Stortinget at linjen gjennom Tønsberg skulle legges i en sløyfe slik at togene ikke måtte snu. Det ble også besluttet at de to jernbanelinjene TEB og Vestfoldbanen skulle ha en felles stasjon.

NSBs stasjon i Nedre Langgate ble lagt ned i 1915 og bygningen solgt i 1921, da Vestfoldbanens linje i Tønsberg ble lagt helt om, og NSB og TEB fikk felles stasjon bygget på TEBs stasjonsområde nær Stoltenbergparken.

Banen hadde lokomotivstall med svingskive og annen infrastruktur i Stensarmen i Træleborg, rundt 1,5 km fra Tønsberg stasjon og hvor banen slik fikk forbindelse med havnen.

Ved linjeomleggingen i 1915 ble banens gamle trasé fra Jarlsberg points og inn til byen overtatt av Vestfold­banen, mens det ble bygget en ny linje for Tønsberg–Eidsfoss­banen på samme strekning, nord for NSBs spor.

Materiell

Damplokomotiv

Leveransefoto av banens damplokomotiv «Tønsberg» fra det amerikanske selskapet Baldwin Locomotive Works.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1899).

Tønsberg-Eidsfossbanen var dampdrevet fram til banen i 1930 kjøpte inn en motorvogn.

Damplokomotivet var levert av det amerikanske selskapet Baldwin Locomotive Works. På dette måtte kjelen og kanalene undersøkes, pusses og renses på endestasjonene etter hver tur i en egen pusserstall.

I Tønsberg lå denne pusserstallen i Stensarmen ved havna i Træleborg og er revet, men pusserstallen i Eidsfoss står fortsatt som en av de få gjenværende bygningene der. Foran pusserstallen ligger restene etter dreieskiven, der lokomotivet ble snudd for hånd.

Personvognene ble levert av Skabo Jernbanevognfabrik.

Diesel motorvogn

Samme type motorvogn som gikk på banen fra 1930.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1958).

Motorvognen fra 1930 gikk på diesel og var en litra Cmb1b nr. 2664 med Buda-motor og den siste av denne type og som ble levert av Strømmens Værksted, av totalt 19 slike smalsporede motorvogner.

Denne hadde førerrom i en ende, to passasjeravdelinger og bakerst en godsavdeling. Motoren var en seks-sylindret Buda på 120 hk, og med største hastighet på 55 km/t. Vognkassen var i vanlig utførelse med stenderverk av furu og teakkledning.

Passasjeravdelingene hadde 24 sitteplasser. Vognene hadde en tjenestevekt på vel 10 tonn og trekkraft til å trekke en tilhengervogn.

Den ble overtatt av NSB da banen ble lagt ned åtte år senere.

Økonomi – nedleggelse

Jernbanelinjene gjennom Tønsberg, med linjen til Tønsberg-Eidsfossbanen til Stensarmen.
Kart: Ivar Refsdal (1924).

Banen ble aldri noen økonomisk suksess, til tross for at den også fikk en del turisttrafikk. Fra 1903 ble det lagt opp til en todagers rundreise fra Kristiania med tog til Vestfossen, båt over Eikeren med D/S «Stadshauptmand Schwartz» til Eidsfoss og videre med jernbanen til Tønsberg og båt tilbake derfra.

Dette gjorde at banen gikk rundt balanse de første årene, men med kostnadsøkning fra 1909, og særlig i dyrtiden under første verdenskrig, gjorde at inntektene fra trafikken ikke kunne holde følge. Dette gjorde at driftsunderskuddet økte fra år til år, og banen ble den stadig mer avhengig av kommunal støtte, i praksis fra Tønsberg kommune, som garanterte for 5/7-deler av det gjenværende driftsunderskuddet etter statlig støtte. Banen hadde i de første årene, før ritebiltrafikken kom I gang for alvor, stor betydning for handelen i Tønsberg. Kommunen hadde derfor gått inn med betydelige midler i aksjer i banen i 1898 for å sikre seg at den ble bygget.

Bøndene var avhengige av banen for å selge produktene sine på torget i Tønsberg, men verken handelsstanden eller andre aktører var interesserte i å bidra til finansieringen av driften etter at konsesjonsperioden løp ut 30. juni 1927. Kommunestyret i Tønsberg vedtok å stoppe all støtte etter denne datoen etter en hissig debatt både i politiske organer, foreninger, pressen og i områdene som sognet til banen. En medvirkende faktor var oppfatningen om at banens nett hindret utviklingen av et moderne veinett i baneområdene.

Etter hvert ble også konkurransen fra rutebilene for sterk. Vriene ble utbygget og nye ruter ble startet, med stor kommunal velvilje.

Både TEB og Holmestrand-Vittingfossbanen holdt det gående, blant annet gjennom innskrenkninger og andre tiltak. De to banene fikk felles driftsbestyrer i 1927, og de ble slått sammmen til et selskap, A/S Vestfold Privatbaner pr 31. oktober 1934.

Etter nedleggelsen gikk banens sporarrangement i Stensarmen inn i byens havnebane med forbindelse til kaiene ved Kanalen, og jernbanens øvrige areal på 1265 kvardatmeter ble leid bort til Fælleskjøpet i Oslo på en 20-års kontrakt. Denne ble ved utløpet i 1957 forlenget med 50 år.

Museum/vern

Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møter Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av Vestfold Privatbaners Museum.

Lokstallen og stasjonsplattformen på gamle Eidsfoss stasjon er fra 25. april 2018 kommunalt listeført for bevaring som del av hensynssone for bevaring kulturmiljø (H570) på Eidsfoss og er de eneste kulturminnene fra Tønsberg-Eidsfossbanen som har et formelt vern.

Treet og havet

Tønsberg-Eidsfossbanen er viet en sentral plass i programmet Treet og havet, som ble sendt på NRK Fjernsynet 1. påskedag (30. mars) 1970. Regien var ved Hans Christian Alsvik. Manuset ble skrevet av Kåre Holt og Alsvik. Holt hadde også fortellerstemmen.[1]

Stasjoner og stoppesteder

Stasjon Kommune
fra 2020 		Tidl. kommune(r) Åpnet Km fra
Tønsberg 		Moh. Merknader Bilde
Tønsberg Tønsberg 1901 0 1,5 Felles stasjon med NSBs Vestfoldbanen fra 1. oktober 1915 i forbindelse med omlegging av linjen. Tønsberg stasjon Tønsberg-Eidsfossbanens stasjonsbygning.jpg
Auli Tønsberg 1901 6,00 8,4 Het Ouli til 1926.
Fresti stoppested Tønsberg Re
Ramnes 		1901 9,70 8,4 Het Freste til 1926, revet rundt 1966. Det er bevart en jernbanebru og et vanntårn som er satt i stand av Ramnes historielag. Fresti stasjon.png
Klopp Tønsberg Re
Ramnes 		1901 12,20 14,0 Het Klop til 1926.
Ramnes Tønsberg Re
Ramnes 		1901 14,50 22,4 Revet. Hillestad stasjonsområde Reidvintunet kopi Ramnes stasjon.jpg
Revatal Tønsberg Re
Våle 		1901 17,00 25,3 Het Rævatal til 1926. Stasjonsbygning er i dag ombygget til serveringssted. Revatal stasjon.png
Fossan Tønsberg Re
Våle 		1901 19,14 30,8 Stasjonsbygningen er i dag bolighus i privat eie.
Bakke Tønsberg Re
Våle 		1929
Svinevoll Tønsberg Re
Våle 		1901 21,95 42,1 Het Svinevold til 1926. Fra 1941 Svinevoll Sag og Høvleri - Hegg bruk.
Bakstvål Tønsberg Re
Våle 		1901 24,90 41,2 Het Bakstvold til 1926. Stasjonsbygningen er revet og området er jorde.
Barkost Holmestrand Botne 1901 29,30 45,3
Hildestad stasjon Holmestrand Botne 1901 33,00 44,0 Het Hillestad til 1926. Revet på 1970-tallet. Hildestad stasjon.png
Sundbyfoss Holmestrand Hof 1901 36,75 58,2 Het Sundbyfos til 1909.
Hof stasjon Holmestrand Hof 1901 39,00 68,2 Revet i 1970. Hof stasjon.png
Kopstad stoppested Holmestrand Hof 1901 42,20 44,0 Het Usby til 1915. Revet i 1972. Kopstad stoppested.png
Stubben stoppested Holmestrand Hof 1901 45,40 38,0 Het Brække til 1920. Brække stoppested (Stubben) Tønsberg-Eidsfossbanen.jpg
Eidsfoss stasjon Holmestrand Hof 1901 48,10 35,5 Het Eidsfos til 1907. Stasjonsbygningen revet i 1961 og Eidsfoss vannverk åpnet i 2005 på stedet. Kanten av perrongen og pusserstallen bevart. Eidsfoss stasjon.jpg

Galleri

Se også

Kilder og litteratur

  1. ↑ Treet og livet på tv.nrk.no
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tønsberg-Eidsfossbanen&oldid=2696151»