Sigurd Kloumann (1879–1953)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Kloumann fotografert rundt 1930.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Sigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953) var ingeniør, i samtiden kjent som en betydelig vannkraftutbygger og industrigründer. Han var blant annet involvert i etableringen av Norsk Hydro, var byggeleder for Norsk Hydros første fabrikkanlegg på Notodden, samt Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan, og var deretter direktør for Norsk Aluminium Company fra 1916 til 1945. Kloumann regnes gjerne som grunnleggeren av det moderne Høyanger.

Familie

Sigurd Kloumann var sønn av sorenskriver Fredrik Julius Kloumann (1836–1900) og Karen Johanne Egertha Anker Løwold (1840–1917). Han ble gift i 1911 med Borghild Strøm f. Brodtkorb (f.1882), ekteskapet oppløst, deretter i 1937 med Bolette Fredrikke («Lillen») Gran f. Nicolaysen (1897–1961).

Liv og virke

Byste av Sigurd Kloumann utenfor Aluminiummuseet i Holmestrand utført av Dyre Vaa (kopi av original avduket i Høyanger i 1929).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Sigurd Kloumann var født i Vadsø, men familien flyttet til Farsund i 1881, da faren ble sorenskriver der. Familien bodde i Farsund, der faren i tillegg til å være sorenskriver også en periode var ordfører, til 1895, da de flyttet videre til Larvik.

I 1899 ble Kloumann bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole, og ble deretter assistent ved Statens veivesen. I 1900 ble han ansatt i Glommens Træsliberi i forbindelse med utbyggingen av Kykkelsrud kraftstasjon, som var en av de første større vannkraftutbyggingene i landet.

Etter å ha vært ansatt ved ingeniørvesenet i Bærum, ble Kloumann våren 1903 ansatt hos Sam Eyde i Det norske Kvelstofkompani. Oppgaven var å kartlegge Vammafossen med henblikk på kraftutbygging, en utbygging han deretter gjennomførte sammen med svenske ingeniører (Vamma kraftstasjon). I samme periode deltok Kloumann også i forsøkene ved Ankerløkken med Birkeland-Eyde-ovnen, og han var involvert i opprettelsen av Norsk Hydro.

I# 1904 ble Kloumann byggeleder og sjef for konstruksjonskontoret ved utbyggingen av Norsk Hydros første fabrikkanlegg på Notodden, samt kraftanlegget Svælgfos. Utbyggingen av Notodden-anleggene og Tinnsjø-reguleringen ble fullført 1905-1907. Kloumann var dessuten betydelig involvert i utbyggingen av Tysse-anleggene i Sørfjorden i Hardanger, samt i planleggingen av utbyggingen på Rjukan, herunder reguleringsarbeidene for Mårvatnene og Møsvatn. Han var også mellom 1907 og 1911 byggeleder for byggingen av Vemork kraftstasjon, fabrikkanleggene på Rjukan og transportveiene fra Rjukan til Notodden. Dette var samtidens største norske utbyggingsprosjekt.

Etter å ha arbeidet for Sam Eydes industriprosjekter i et tiår, begynte Sigurd Kloumann selv som fossekraftentreprenør. Han var med på å etablere A/S Saudefaldene i Ryfylke i 1913, og ble selskapets administrerende direktør. Mellom 1915 og 1920 ledet han utbyggingen av de første kraftanleggene der.

På samme tid var Kloumann engasjert i utbyggingen av Høyangfallene i Sogn og Fjordane. Sammen med Emil Collett opprettet han i 1915 A/S Høyangfaldene. Som administrerende direktør i selskapet fra 1916 ledet han utbyggingen av de første kraft- og fabrikkanleggene i Høyanger, og dermed etableringen av det moderne Høyanger. Aluminiumsfabrikken kom i drift 1918. I 1923 ble kraftanleggene ble lagt under A/S Høyangfallene og fabrikkanleggene under A/S Norsk Aluminium Company. Kloumann fortsatte som generaldirektør helt fra til 1945.

Under første verdenskrig tok Kloumann dessuten initiativet til datterselskapet A/S Nordisk Aluminiumsindustri med fabrikk i Holmestrand, blant annet kjent for varemerket “Høyang”. Kloumann var også direktør for datterselskapet i Holmestrand, samt A/S Dansk Aluminium Industri i København, som videreforedlet aluminium fra Høyanger, og fra 1933 også for AB Svenska Aluminiumskompaniet.

Sigurd Kloumann ble ridder av St. Olavs Orden allerede i 1911 og han ble også kommandør av den svenske Vasaorden.

Under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble det i februar 1949 reist landssviksak mot ham for økonomisk bidrag til Nasjonal Samling tidlig i krigen og bistand til okkupasjonsmakten gjennom leveranser av aluminium til det tyske krigsmakten. I tillegg skal han ha gitt tyskerne vital faglig kunnskap. Denne tiltalen ble lagt bort året etter «på grunn av bevisets stilling», men Kloumann var etter dette en slagen mann.

Bosteder

I folketellingen for 1885 er Sigurd Kloumann oppført sammen med foreldre og søsken i Strandgaten i Farsund. Ved folketellingen i 1910, året før han giftet seg første gang, er han oppført sammen med moren, som da var enke, i Josefines gate 41 i Kristiania. Han er oppført med titlene ingeniør og direktør.

I adresseboka for Kristiania for 1918 er han oppført som direktør for A/S Høyangerfaldene med adresse Bygdøy alle 45. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som ingeniør og administrerende direktør for Norsk Aluminium Company med Snarøya i Bærum som bosted. Fra slutten av 1930-tallet var Sigurd Kloumann bosatt på Grav gård på Jar i Bærum.

Ettermæle

Sigurd Kloumann er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

I en usignert nekrolog i Aftenposten 19. januar 1953, ble Sigurd Kloumann beskrevet slik (utdrag):

Med generaldirektør Kloumann er en av de menn som har innlagt seg de største fortjenester når det gjelder norsk industriell utvikling i dette århundre gått bort. Han var en av de unge ingeniører som arbeidet sammen med direktør Sam Eyde og som utførte det store pionerarbeide i utbyggingen av fossekraften og oppbyggingen av kvelstoffindustrien i vårt land. ... Det er neppe noen overdrivelse å si at uten generaldirektør Kloumanns intense arbeidskraft og rike initiativ hadde norsk aluminiumsindustri ikke stått der den står i dag.

Sigurd Kloumann er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum. Gravminnet er prydet med en relieff av ham i bronse, og ved siden av selve gravminnet står en bronsestatue av en jenteskikkelse i bronse. Tittelen Generaldirektør er benyttet på gravminnet.

På 50-årsdagen hans i 1929 ble det avduket en byste av Kloumann på torget i Høyanger, utført av Dyre Vaa. Utenfor Aluminiummuseet i Holmestrand står en kopi av samme byste. Han har fått S. Kloumanns allé oppkalt etter seg i Høyanger. Imidlertid har hans rolle under krigen svekket hans ettermæle.

Kilder

Sigurd Kloumanns navn er å finne på denne plaketten inne i turbinhallen til det opprinnelige Vemork kraftverk på Rjukan.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sigurd_Kloumann_(1879–1953)&oldid=2104719»