Josefines gate (Oslo)

Motiv fra Josefines gate i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Josefines gate fotografert mellom 1904 og 1909.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Josefines gate i Bydel Frogner i Oslo ligger hovedsakelig i strøket Homansbyen, der den er en av hovedgatene, men den vestre delen går inn i strøket Uranienborg.

Gata går mellom Pilestredet og Skovveien, og ble oppkalt i 1864 etter dronning Josefine (1807-76), gift med kong Oscar I. Gata er parallell med Oscars gate, som er oppkalt etter ektemannen.

Josefines gate krysser, eller er tilstøtende til, Homansbakken, Gustavs gate - oppkalt etter Josefine og Oscars sønn, prins Gustaf Oscar (1827-52) - og Hegdehaugsveien.

Josefines gate ble først anlagt på den delen av Uranienborg som ble kjøpt til villabebyggelse av advokat H. Homan. Gatas vestlige del ble anlagt i 1883. De eldste villaene i Homansbyen ligger mellom Josefines gate og Underhaugsveien. Disse ligger ut mot Underhaugsveien, og har innganger (kjøkkeninnganger) dit, men har hage ut mot Josefines gate, og adresse hit.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie
1	1869	Leiegårdsvilla	Bygget av snekkermester Jens Johan Ruud i 1869, for hans egen regning. Den er bygget over to og en halv etasje i enkel nygotisk stil. Huset tilhørte ved begynnelsen av 1890-tallet sakfører Mathias Røer, og rundt århundreskiftet kongsvingermannen Fridthjof Wilhelm Henriksen, innehaver av kassefabrikk, høvleri og trelasthandel.
2A-C		Leiegård, forretningsgård	Leiegård i fire etasjer, samt loftetasje med takarker. Første etasje er forretningslokaler.
5	1866	Villa	Oppført for brødrene Homan, arkitekt Paul Due. Villaen ble ved ferdigstillelsen solgt til overrettsassessor Peter Brandt fra Toten. Eier omkring 1880 var grosserer Peter Hansen, som fikk utført et tilbygg til huset. Grosserer Hansen eide huset til etter år 1900. Cecilie Thoresen Krog og Fredrik Arentz Krog var bosatt her i 1900 og 1910.^[1]
7	1866	Villa	Oppført 1866 for brødrene Homan, arkitekt Georg Andreas Bull, murmester Asmus Lenschow. Ved ferdigstillelsen solgt til krigsskolens overlærer Axel Sophus Guldberg. Etter Guldberg var ingeniørkaptein, senere generalmajor Johan Christopher Ræder husets eier. Huset ble tilbygget på baksiden i 1910.
8	1916	Skolebygning	Kristelig Gymnasium opptar denne eiendommen, opprinnelig Oscars gate 1b, ark.: Henry Fearnley Coll i nordisk nybarokk. Tidl. løkka Frihedssæde, løkkebygning brukt av KG revet 1968, nybygg oppført året etter, ark.: Hans-Kjell Larsen. Skolegården krysses av Homansbakken.
9	1863	Villa	Oppført 1862-63 for brødrene Homan, ark. Georg Andreas Bull. Etter ferdigstillelsen solgt til byråsjef og senere universitetssekretær Carl Emil Collett. Etter Colletts død i 1898 ble huset solgt til Harald Sundt, kjøpmann hos Nicolai Sivert Beer & Co. Trappetilbygg i jugendstil utført 1900 av Henrik Bull.
10	1877	Villaleiegård	Første eier var ingeniør Jens Theodor Paludan Vogt, sjef for Kanalvesenet og driftsbestyrer ved Kristiania Sporveisselskab. Sønnen, forfatteren Nils Collett Vogt, vokste opp her. Det var en leilighet i hver etasje, familien Vogt bodde i første etasje, og hadde leieboere i annen. Blant leieboerne kan nevnes professor Sophus Bugge, som bodde i huset omkring 1900.
11	1860	Villaleiegård	Bygget av og for murmester H. Andersen, ark. Georg Andreas Bull. Deretter solgt til postmester Carl Oppen. Større ombygging foretatt av murmester Carl Schøyen i 1895 for proprietær Joh. H. Opsahl. Etter proprietæren var handelsborger Christen Andersen Wigeland husets eier. Presten Theodor Kielland bodde her som student rundt 1865.
12	1871/1956	Villa, skolebygning	Bygget av og for byggmester Hans Olsen i 1871, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Ombygd i 1956 for Antroposofisk selskap etter forbilde av Rudolf Steiners eget hus i Dornach i Sveits (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach), det første huset i Norge i goetheanistisk stil.
14	1866	Villa	Hjørne til Gustavs gate, oppført av Asmus Lenschow, lite, kompakt hus på halvannen etasje, preget av rudimentær nyrenessanse og senklassisisme. Første eier var fysikkprofessor Hartvig Caspar Christie. Fra rundt 1890 eiet av handelsfullmektig Fred Halvorsen, deretter hans datter og sønn, rentenistene Martha Wilhelmine og Lars Fredrik Rolf Halvorsen.
15	1859-1862	Villa	Pusset tegl i engelsk nygotikk for enkefru Grethe Juul, ark.: Georg Andreas Bull. Møtested for sosieteten og kunstnere. Overtatt av svigersønnen Andreas Munch. Solgt i 1872 til Thorvald Hurum, overtatt av sønnen, kunstmaleren Alf Hurum, som i 1972 testamenterte eiendommen til Oslo Musikklærerforening, idag Musikkpedagogene. Blå plakett.
16	1867	Villa, i dag selskapslokale.	Arkitekt Wilhelm von Hanno. Oppført som villa for advokat Peder Jacob Homan. Huser Vertshuset Josefine.
17	1859	Villa	Oppført for brødrene Homan, og solgt til teologiprofessor Carl Paul Caspari. Hans sønn, dikteren Theodor Caspari, vokste opp her. På slutten av 1800-tallet var bokhandler Jacob Dybwad eier.
18	1878	Villa, skolelokale	Oppført som tomannsbolig for kjøpmann Otto Juul Schjønneberg, arkitekt Waldemar Ferdinand Lühr. Huset er i senklassisisme/nyrenessanse. Tidlig på 1890-tallet var kaptein M. Torgersen husets eier, mot århundreskiftet overtok konsul C. Knutsen. Senere blant annet lokaler for Frøknerne Smith & Halls Pigeskole.
19	1863	Villa.	Bygget som tomannsbolig av murmester Asmus Lenschow for kongelig fullmektig, depotforvalter og kammerherre Carl Julius Wahl.
20	1877	Leiegård, i dag apartments.	Bygget som leiegård for gårdeier Carl Johan August Hedemark 1876-77, arkitekt August Tidemand. Utført i en variant av nyrenessanse over tre eteasjer, opprinnelig med en leilighet i hver etasje. Rehabiliert i 1996 og omgjort til apartment-leiligheter for Olav Thon-gruppen. Ved folketellingen i 1885 var den senere universitetsrektor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930) bosatt her.
23	1863/1883	Leiegård	Bygget for handelsagent Ludvig Johan Weltzin ved byggmester C. Johnsen. Tredje etasje bygget på i 1883 for den neste gårdeeren Olaus Syvertsen som bodde her i lengre tid, og drev kolonialhandel. Gården er i dag i enkel nyrenessanse, opprinnelig fasader preget av senklassisisme, med nygotisk ornamentikk.
25	1869	Villa.	Oppført av byggmester Hans Olsen, deretter overtatt av professor Torkel Halvorsen Aschehoug. Senklassisistisk bygning over to etasjer, med symmetrisk hovedfasade. Fra 1875 til ca. 1900 var huset eid av sekretær, senere kasserer, i Hypotekbanken, Bernt Theodor Poulsen.
26	1879	Leiegård/foreningslokale	Oppført som leiegård over to og en halv etasje av og for arkitekt og bygningsinspektør Christian Linthoe i 1879. Flere medlemmer av slekten Linthoe har bodd i huset. Gården ble i 1952 innkjøpt av Trampbrødrene som lokaler til Travellers Club. Foreningen, stiftet januar 1928, har siden hatt sitt tilhold her.
27	1869	Villa	Tomannsbolig oppført av byggmester Hans Olsen, ved ferdigstillelsen solgt til adm. dir. i Christiania sparebank, Balthazar Falkenberg. Huset er i enkel tudorgotikk, med kortsiden vendt mot gaten. Falkenberg var husets eier til omkring år 1900.
28 a/b	1894	Bygård	Dobbel leiegård bygget for W. Forsethlund etter tegninger av arkitekt Frithjof Aslesen.
29	1870	Villa.	Oppført av byggmester Hans Olsen. beboer i en årrekke var enkefru Karen Margrethe Sevaldson (f. Schlytter) fra Kristiansund, som har gitt navn til gangveien herfra til Uranienborg terrasse , Sevalden. Huset er i nyromansk stil, kortsiden vendt mot gaten, med samme grunnform som nr. 27. Havnerådmann i Oslo Yngvar Kjelstrup (1887-1986), bodde her i en årrekke.
30	1915	Sykehusbygg	Tidligere Oslo kommunale kvinneklinikk, oppført for dr. Einar Lindboes privatklinikk i 1915 i nybarokk, arkitekt Victor Nordan. I dag allmennpsykiatrisk poliklinikk under Oslo universitetssykehus.
31	1871	Villa.	Bygget av byggmester Hans Olsen i 1871, solgt til kjøpmann Johan Schiørbech. På begynnelsen av 1890-tallet var Lars Oftedahl eier, ved århundreskiftet ingeniør og entreprenør Christoffer Tullin Melby. Tannlege-professor Johan Rygge bodde deretter her i en årrekke.
32	1941	Trepaviljong	Oppført 1941 for den tyske skolen, som hadde tilhold i nabobygningen (nr. 34).
33	1871	Villa, senere leiegård	Opprinnelig villa over to etasjer oppført av byggmester Hans Olsen i 1871. Om- og påbygget i 1875 ved arkitekt Henrik Nissen, ny ombygging rundt århundreskiftet i retning jugendstil. Eieren i 1875 og frem til 1890-tallet var kjøpmann Hans Munthe Kaas, mot århundreskiftet var huset overtatt av overrettssakfører Christian Stang.
34	1871	Villa, senere leiegård	I dag Arkitektenes hus, opprinnelig tomannsbolig, deretter benyttet av flere skoler, var bl.a. den tyske skole under andre verdenskrig. Arkitekt M. J. Larsen, byggherrer handelsborger Otto Juul Schjønneberg og gårdeier Carl Johan August Hedemark.
35	1874	Villa	Tomannsbolig bygget av byggmester H. Hansen, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Engelsk sengotikk. Ved ferdigstillelsen solgt til generalkonsul Søren Caspersen, som bodde i huset til etter år 1900. Huset ble tilbygget i 1908 ved arkitekt Ludvig Manskow. Lege og spesialist innen røntgen, Marius Paus (1872-1935), hadde praksis her i en årrekke.
37	1875	Villa, senere ambassade	Tomannsbolig oppført 1874-75 for murmester H. Hansen, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. På 1890-tallet var kandidat Henrichsen eier av huset. I dag Portugals ambassade.
39	1871	Villa	Bygget 1870-71 for Henrik Homan, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Klassisistisk stil, med symmetrisk gatefasade. Ved ferdigstillelsen solgt til mineralogiprofessor Theodor Kjerulf. Ved begynnelsen av 1890-tallet var major Jørstad eier, og ved århundreskiftet tilhørte villaen overrettssakfører Asle Wilhelm Buhre.
41	1881	Villaleiegård	Oppført 1881 for byggmester Hans Olsen, etter tegninger av arkitekt Anselm Liljeström. Utført i monumental nyrenessanse over to etasjer. Uttrykket er noe beslektet med Hans Olsens nabogård i Uranienborgveien 17 (1881). Byggmester Hans Olsen var husets eier til etter år 1900. Ved folketellingen i 1910 er industrigründeren Sigurd Kloumann (1879-1953) oppført på denne adressen.