Johan Christopher Ræder (1859–1943)
Johan Christopher Ræder (født 21. mars 21. mars 1859 i Nes i Hallingdal, død 28. februar 1943) var offiser. Han var blant annet generalinspektør for ingeniørvåpenet før han avsluttet karrieren som kommanderende general 1916-1927.
Familie
Johan Christopher Ræder var sønn av fogd, senere amtmann i Nordre Bergenhus og stiftamtmann i Bergen, Nicolai Ditlev Ammon Ræder og Johanne Cathrine Scheel, og ble gift i 1892 med Borghild Halvorsen (1873-1948). Han var sønnesønn av ingeniøroffiser og stortingsrepresentant Johan Christopher Ræder (1782–1853), nevø av generalløytnant Johan Georg Ræder (1814–1898) og generalmajor Hans Jacob Ræder (1831-1920). Han var bror av rektor og historiker Anton Henrik Ræder (1855–1941) og generalmajor Johan Georg Ræder (1857–1932).
Liv og virke
Johan Christopher Ræder var født i Hallingdal, der hans far var fogd mellom 1856 og 1870, før han ble amtmann i Nordre Bergenhus. Han ble offiser fra Krigsskolen i 1880, tok Den militære høyskole i 1883 og generalstabseksamen i 1897. Han var infanterioffiser i Kristiansandske infanteribrigade og Bergenske infanteribrigade 1880-1883. Deretter var han aspirant i generalstaben 1884-1888. Han gikk så over til ingeniørvåpenet i 1889.
Ræder ble kaptein i ingeniørvåpenet i 1893 og var adjoint i generalstaben 1893-1897. Han var sjef for Ingeniørvåpenets underoffiserskole 1900-1901, før han var bestyrer for besfestningsanleggene ved Kongsvinger 1901-1903 . Ræder ble major og distriktsingeniør i Nord-Norge i 1903, og oberstløytnant og sjef for Ingeniørkorpsets landvernbataljon i 1905.
Ræder ble utnevnt til generalmajor og generalinspektør for ingeniørvåpenet i 1909. I den forbindelse hadde han også ansvaret for etableringen av Hærens flyvevesen i 1912. I 1916 ble Ræder utnevnt til kommanderende general, en posisjon han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1927.
Ræder ble kommandør av St. Olavs Orden i 1912 og ved sin avskjed i 1927 fikk han Kongens fortjenestmedalje i gull.
Ræder bodde i en årrekke i Josefines gate 7 i hovedstaden, en villa tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og oppført i 1866, tidligere eid av Krigsskolens overlærer Axel Sophus Guldberg. Mot slutten av livet bodde Ræder i Gange-Rolvs gate 2D, et rekkehus fra 1932 tegnet av arkitekt Nicolai Beer.
Ettermæle
I et minneord over Johan Christopher Ræder i Nationen 3. mars 1943 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Han gikk ut av Krigsskolen i 1880 som nr. 1 av sitt kull og fortsatte sin løpebane inntil han i 1916 ble betrodd hærens øverste stilling som kommanderende general. Overlegent dyktig og kunnskapsrik med streng og rettferdig upartiskhet fylte han sine høye og viktige stillinger og ble omfattet av sine underordnede, medarbeidere og venner med den varmeste beundring og respekt. | ||
Johan Christopher Ræder er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Generalmajor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Kongelige norske St. Olavs orden. Utg. Abels kunstforlag. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haffner, M.: Generalstaben. Utg. Cappelen. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Johan Christopher Ræder». Norsk biografisk leksikon. Utg. Aschehoug. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Dødsfall». Nationen 1943.03.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kristiania adressebog. Utg. A. Sabro. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ræder er her oppført i Josefines gate 7
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ræder er her oppført i Gange Rolvs gate 2D.