Yngvar Kjelstrup (1887–1986)
Yngvar Kjelstrup (født 16. mai 1887 i Norderhov i dagens Ringerike kommune, død 5. juni 1986) var sjøoffiser, senere mangeårig havnerådmann i Oslo. Som pensjonist var han en periode kaptein for skoleskipet «Christian Radich». Han deltok også i motstandarbeid under andre verdenskrig.
Familie
Yngvar Kjelstrup var sønn av jernbaneingeniør Bernhard Kjelstrup (1844–1892) og Thora, født Clemmetsen (1848–1914), og broren til blant andre den katolske presten Karl Kjelstrup og offiseren Finn Hannibal Kjelstrup (1884–1961).
Han var gift med Solveig, født Hoel (1895–1967), og var far til blant andre legen Yngvar Kjelstrup (1916–1991).
Liv og virke
Kjelstrup var en av 11 søsken, men faren døde tidlig, og som 16-åring dro han til sjøs. Han utdannet seg som marineoffiser ved Sjøkrigsskolen i Horten, og tjenestegjorde et par år på panserskipet «Norge».
Kjelstrup var deretter ansatt i tollvesenet, før han etter utbruddet av første verdenskrig ble innkalt til nøytralitetstjeneste. Han var først nestkommanderende på mineleggeren «Brage», deretter sjef på bevoktningsfartøyene «Scott» og «Hobart». I 1917 ble han nestkommanderende på mineleggeren «Glommen» , senere på «Frøya», før han ble dimittert i 1918.
I 1919 ble Kjelstrup sekretær i Kristiania havnevesen. Da stillingen som havnerådmann i Kristiania ble opprettet i 1923, fikk han denne. Fra 1935 var han også havnefogd i Oslo.
På midten av 1920-tallet var Kjelstrup over en treårsperiode engasjert av Folkeforbundet for å bygge opp havnen i den litauiske byen Memel (i dag Klaipėda), for å få åpnet transittveien mellom Litauen, Polen og Øst-Prøyssen.
Kjelstrup var formann i Luftfartskommisjonene av 1932 og 1934 som resulterte i etableringen av Oslo lufthavn Fornebu.
Mot slutten av sin karriere rasjonaliserte han bort sin egen havnerådmannstilling i Oslo havnevesen, og den ble i 1954 erstattet med en havnesjefstilling og en havnekapteinstilling.
Som pensjonist gikk Kjelstrup tilbake til aktiv sjøkarriere som sjef for skoleskipet «Christian Radich». Det var han som var skipssjef under toktet som resulterte i filmen Windjammer (1958).
Under krigen var Kjelstrup, fra sin sentrale posisjon ved Oslo havn, aktiv i motstandsarbeid, blant annet gjennom XU.
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Yngvar Kjelstrup oppført som skolelev, sammen med moren Thora, som da var enke, og åtte søsken, på adressen Ullevålsveien 89. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som Marineløitnant p.t. toldassistent på adressen Krumgata 1. I adresseboka for Oslo for 1927 er Kjelstrup oppført som rådmann på adressen Frognerveien 67. I adresseboka for 1936 er han oppført som havnefogd med privatadresse Josefines gate 29, hvor han bodde livet ut.
Ettermæle
I et intervju i Aftenposten 16. mai 1977, ved hans 90-årsdag, uttalte Kjelstrup blant annet:
| - Årene i Memel var de mest interessante i mitt liv, de danner likesom et skille: livet før og livet efter dem. Før Memel-tiden ungdomsårene, med utdannelsesstrev, forventninger og vanskeligheter. Efter Memel år i planleggende og byggende arbeide, også interessante og med sine krav til én. Jeg tenker på mine 35 år i Oslo Havnevesens administrasjon, jeg tenker på formannsvervet i de to flyplasskommisjoner, jeg minnes tiden som fører av «Christian Radich» - det skjer så meget i et langt liv. | ||
I en nekrolog i Aftenposten 11. juni 1986 av Arne Hartmark ble Yngvar Kjelstrup beskrevet slik (utdrag):
| Kjelstrup var en av de få personer som nærmest ble legendarisk mens han ennå levde. Det skyldes hans innsats til fordel for havnevirksomheten i Norge og hans innsats for skoleskipsaken. På dette område var han en drivkraft gjennom mange år, og han var bl.a. sjef på «Christian Radich» under det tokt for 30 år siden som resulterte i den verdensberømte Windjammer-filmen. Få som har sett denne filmen, vil glemme sluttscenen, der Yngvar Kjelstrup, som skipets fører, tar farvel med en sjømannskarriére. | ||
Kjelstrup mottok St. Hallvard-medaljen i 1958. Han var også ridder av St. Olavs Orden.
Yngvar Kjelstrup er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen rådmann er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1936
- Adressebok for Oslo 1971
- Aftenposten 16. mai 1977, omtale ifm. Kjelstrups 90-årsdag.
- Aftenposten 11. juni 1986, nekrolog av Arne Hartmark.
- Einar Sæter: XU : i hemmeleg teneste 1940-1945. Samlaget 1995. Kjelstrups innsats innen motstandsarbeidet er nevnt her.
- Folketellingen for Kristiania 1900.
- Yngvar Kjelstrup i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet. Her er fødselsdatoen riktig, men fødselsåret er feilaktig oppgitt til 1888.