Sjøkrigsskolen
Sjøkrigsskolen er en høgskole som tilbyr bachelorgrad i militære studier for offiserer og spesialistbefal i Sjøforsvaret. Skolen ble etablert ved Fredriksvern i 1817, og har også holdt til i Horten og Oslo, men fra 1960 ved Laksevåg i Bergen. Den er en av Forsvarets tre krigsskoler som utdanner offiserer til generell tjeneste, de andre er Luftforsvarets Luftkrigsskolen i Trondheim og Krigsskolen (Hæren) og som inngår i Forsvarets høgskole fra 2018.
Historie
Skolens historie kan føres helt tilbake til 1701 da Søcadet-Academiet i København begynte utdannelsen av sjøoffiserer til den dansk-norske fellesflåten. Det Kongelige Norske Søcadet-Institut ble åpnet ved Marinens daværende hovedstasjon Fredriksvern 17. oktober 1817. Samtidig og på samme sted ble det Sjømilitære korps etablert. Den første sjefen var kaptein (senere kontreadmiral) Jochum Nicolai Müller. I 1864 ble skolen overført til Karljohansvern samtidig som Marinens hovedbase ble etablert der i 1864, og skolen fikk i 1876 navnet Søkrigsskolen. Her foregikk undervisningen frem til krigsutbruddet 9. april 1940.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble Sjøforsvaret reorganisert og bygget opp i Storbritannia, og det ble høsten 1941 etablert en sjøkrigsskole i London. Senere i perioden foregikk utdanningen i nærheten av Edinburgh.
Gjenopprettet
Etter krigen ble den fremtidige lokaliseringen diskutert, da den ikke ønsket å reetablere seg i Horten og Stortinget bestemte i 1953 at marinens hovedbase skulle bli i Bergen. I denne uavklarte situasjonen startet Sjøkrigsskolen opp virksomheten igjen i 1946 i midlertidige lokaler i en tidligere tysk militærleir for Kriegsmarine, Sandakerleiren, (ty. Lager Sandaker) i Vogts gate 81, i dag adresse Sandakerveien 59-61 hvor Sandaker senter ble bygget i 1976.
Laksevåg
I 1960 kunne Sjøkrigsskolen flytte til dagens lokaler (arkitekt Ulf Røstøen) ved Wallemsviken i Laksevåg utenfor Bergen. Skolen er fra 2018 organisert under Forsvarets høgskule og tilbyr bachelorutdanningar i ingeniørfag, navigasjon, logistikk og fleire andre fag.