Rikshospitalet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Rikshospitalet (hovedinngangen) fotografert i april 2015.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Rikshospitalet er et universitetssykehus i Oslo med en rekke landsdekkende oppgaver. Det ble oppretta i 1826 som en del av nasjonsbygginga etter 1814. Rikshospitalet har ansvar som nasjonalt referansesykehus innen seks kjerneområder: Transplantasjonsmedisin, barnesykdommer, kreft, hjertefag, sykdommer i hjerne og nervesystem og kvinnesykdommer. Siden 2009 har det vært en del av Oslo universitetssykehus.

Det første lokalet Rikshospitalet hadde var Militærhospitalet i Empirekvartalet. Den lafta tømmerbygningen, som nå står på Grev Wedels plass, var hjem for sykehuset fram til 1883. Da ble det nye Rikshospitalet i Pilestredet tatt i bruk. Det lå på en tomt på 70 dekar som var avgrensa av Pilestredet, Nordahl Bruns gate, Langes gate, Frimanns gate, Ullevålsveien, Stensberggata og Holbergs gate. Området utgjør nå boligstrøket Pilestredet Park. I løpet av perioden 1994 til 1999 flytta sykehuset til sine nåværende lokaler på Gaustad, med adresse Sognsvannsveien 8-10. Anlegget er på 136 000 kvadratmeter brutto gulvareal.

Gaustad hotell er et sykehotell i tilknytning til Rikshospitalet.

Rikshospitalets apotek ble oppretta på hjørnet av Akersgata og Apotekergata ved Empirekvartalet i 1858. I 1892 ble det flytta nærmere det nye Rikshospitalet i Pilestredet, til St. Olavs plass 2. Der lå det til 1983, da det flytta inn på Rikshospitalets området. Det ligger nå sammen med det nye Rikshospitalet på Gaustad.

Direktører for Rikshospitalet (ikke uttømmende)

Rikshospitalet holdt til i Pilestredet fra 1883 til 1999.
Foto: Karl Harstad (omk. 1945–1950)

Enkelte ansatte ved Rikshospitalet

  • Peter Berdal (1905-1979), fra 1940 tilknyttet øre-, nese, hals-avdelingen ved Rikshospitalet, overlege her fra 1967.
  • Cæsar Boeck (1845-1917), fra 1889 overlege ved Rikshospitalets hudavdeling.
  • Alexander Brinchmann (1888-1978), reservelege ved Rikshospitalets barneavdeling 1918-1921.
  • Audun Flatmark (1926-2004), overlege, dosent, senere professor, ved Rikshospitalet 1970-1992, pioner innen organtransplantasjon.
  • Sigurd Hagen (1885-1938), lege, tilknyttet øyeavdelingen ved Rikshospitalet fra 1915, fra 1922 professor samme sted.
  • Christen Heiberg (1799-1872), lege, ansatt fra 1826, professor fra 1836, med kirurgi og øyesykdommer som sine spesialfelt.
  • Severin Andreas Heyerdahl (1870-1940), tilknyttet Rikshospitalet fra 1897, fra 1899 leder for Rikshospitalets Røntgeninstitut, overlege fra 1919, i 1932 den første direktør for Radiumhospitalet.
  • Ragnvald Ingebrigtsen (1882-1975), assistentlege ved patologisk avdeling 1913-1916, overlege ved kirurgisk avdeling B 1928-1954.
  • Birger Malling (1884-1989), øyespesialist; overlege og professor ved Rikshospitalet fra 1939.
  • Julius Nicolaysen (1831-1909), overlege ved kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet 1872-1908.
  • Lyder Nicolaysen (1866-1927), assistentlege ved Rikshospitalets barneavdeling 1882-1896.
  • Asbjørn Nilssen (1875-1958), lege, tilknyttet Rikshospitalet 1910-1913 ved kirurgisk avdeling, 1912-13 var han konstituert som avdelingens overlege.
  • Per Ludvig Rotnes (1899-1937), assistentlege ved Rikshospitalet 1928-1930.
  • Paulus Runde (1897-1968), lege, tilknyttet røntgenavdelingen ved Rikshospitalet en kortere periode i 1929.
  • Jens Halvard Ugland (1910-1977), lege, tilknyttet Rikshospitalet 1950-1951.
  • Hans Jacob Ustvedt (1903-1982), overlege ved Rikshospitalet fra 1959, senere kringkastingssjef.
  • Knut Aas (1910-1992), 1953 til 1960 dosent og avdelingslege ved Rikshospitalet.

Galleri


Kilder

Eksterne lenker