Edvard Isak Hambro Bull (1845–1925)
Edvard Isak Hambro Bull (født 30. juni 1845 i Bergen, død 5. juni 1925 i Oslo) var lege, dr. med. Han var i rundt ti år ansatt ved Rikshospitalet, men drev ellers en betydelig privatpraksis i hovedstaden. Blant annet var han teaterlege (lege for skuespillerne og ansatte ved Nationaltheatret), og hadde dessuten flere kulturpersonligheter som pasienter, blant dem Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
Familie
Edvard Isak Hambro Bull var sønn av korpslege Johan Randulf Bull (1815–1894) og hans første kone, Theodora Josephine Marie Hambro (1818–1849). Han giftet seg i 1869 med Gine, født Falsen (1846–1879), deretter i 1880 som enkemann, med danskfødte Ida Marie Sophie Paludan (1861–1957). Han fikk fem barn; forretningsmann, genealog og personalhistoriker Theodor Bull (1870–1958), fra første ekteskap, og historiker og politiker Edvard Bull d.e. (1881–1932), teater-administrator Johan Peter Bull (1883-1960), Marie Louise Bull (1884-1927), og litteraturprofessor Francis Bull (1887–1974), fra andre ekteskap.
Han var sønnesønns sønn av landets første høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749–1829) og sønnesønn av Georg Jacob Bull (1785-1854), som også ble høyesterettsjustitiarius.
Liv og virke
Edvard Isak Hambro Bull vokste opp i Bergen og var elev ved Bergen katedralskole. Han tok examen artium i 1862 og ble cand. med. i 1868. I 1875 tok han den medisinske doktorgraden på avhandlingen Kliniske studier over kronisk morbus brightii (en nyresykdom).
Bull var kandidat ved Rikshospitalets hovedavdeling fra april 1869 til mars 1870, og deretter var han konstituert som reservelege ved Rikshospitalets medisinske avdelinger fram til juni samme år. Deretter etablerte han seg som privatpraktiserende lege i Kristiania, en virksomhet han drev parallelt med andre oppgaver resten av karrieren.
Fra 1873 til 1876 var Bull reservelege ved Rikshospitalets medisinske avdelinger, og fra 1880 til 1887 var han overlege og klinisk lærer ved Rikshospitalets medisinske avdeling B. Deretter sluttet han ved Rikshospitalet fordi arbeidet ikke lot seg forene med hans voksende privatpraksis. Han fikk tilbud om et professorat i Uppsala, men takket nei.
Fra 1. januar 1889 var Bull teaterlege ved Christiania Theater, og da Nationaltheatret ble åpnet i 1899 ble han med over dit i samme stilling. Samtidig ble han valgt inn i teaterets representantskap og styrelse, hvor han i 1906 ble viseformann og i 1908 formann. Bull var også mangeårig lege for flere andre kulturpersonligheter, blant dem Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.
Bull foretok en rekke reiser utenlands for å oppdatere seg faglig, blant annet besøkte han 1868-1869 både Stockholm, København, Würzburg, München, Praha, Wien og Berlin, med vekt på indremedisin. Høsten 1876 foretok han med stipend en reise til blant annet Wien og Berlin for å studere strupe- og magesykdommer. Han foretok også en rekke reiser som vanlig turist. Fra disse reisene sendte han en rekke reisebrev som ble trykket i Morgenbladet fra 1898, noen av dem senere utgitt i bokform. Bull var ellers delegat ved flere medisinske kongresser og skrev en rekke medisinske artikler i fagpressen.
Bull hadde også flere verv, blant annet var han førstesekretær for Det Norske Medicinske Selskab 1874 til 1883 og formann samme sted 1891-1892. I den forbindelse var han også formann i byggekomiteen for Medicinske Selskabs nye bygning i Kristian IVs gate 9 i Kristiania (hvor det hadde tilhold til 1935). Han var også en periode medlem av direksjonen for Mesnaliens sanatorium ved Lillehammer og Dedichens privatasyl i Aker. I 1890 var Bull blant de første aksjonærene i Christiania Portland Cementfabrik i Røyken, der han også ble varamann til styret.
Bull bodde fra 1896 og livet ut på adressen St. Olavs gate 35 i Kristiania (senere revet, Hotel Scandinavia oppført på tomten). Ved folketellingen i 1900 er han oppført der sammen med kona Ida og fire barn. Ved folketellingen i 1920 er han oppført der sammen med kona og de da voksne, men fortsatt ugifte sønnene Francis og Johan Peter.
I 1900 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Ettermæle
I et minneord over Edvard Isak Hambro Bull trykket i Aftenposten 6. juni 1925, signert teatersjef ved Nationaltheatret Bjørn Bjørnson, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det er med menneskene som med stjernene; der findes selvlysende legemer, som gir kraft og sol til andre. Slik var dr. Bull. ... Han var Ibsens og min fars læge, begge var ham dypt taknemlig. Han kom hver dag til Ibsen, som trængte ham, hans styrke, hans personlighet. Min far likedan. Og paa dr. Bull og frues sølvbryllupsdag fik min far sagt ham i skjønne ord, hvad han var for ham og for os alle som læge og som menneske. ... Høi og rank stod han den 3dje september ifjor paa teatret ved vor private fest og talte kloke og minderike ord til os om samhold og kjærlighet til dette Nationaltheater, som altid var i hans tanker. Hans og fru Bulls hjem var et kulturens høisæte blandt os her i denne by. Et hjem med høie idealer, toleranse og dog stilfuldt; vel avbalansert som de begge var, kunde det ikke bli anderledes. | ||
Edvard Isak Hambro Bull er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Han er gravlagt med blant andre faren og hans andre kone, Ulifine, begge sine koner, Gine og Ida - som døde med nesten 80 års mellomrom - og sønnene Francis og Johan Peter. Tittelen dr. med. er benyttet på gravminnet. I anledning begravelsen, som fant sted 9. juni 1925 i kapellet ved Vår Frelsers gravlund, ble det flagget på halv stang utenfor Nationaltheatret.
Kilder
- Studenterne fra 1862. Christiania. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges leger. Utg. Den norske lægeforening. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Dr. Edvard Bull. In memoriam». (minneord av Bjørnson) Aftenposten 1925.06.06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Dr. Edvard Bulls begravelse». Morgenbladet 1925.06.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Edvard Isak Hambro Bull i Historisk befolkningsregister.