Johan Peter Bull (1883–1960)
Johan Peter Bull (født 3. august 1883 i Kristiania, død 16. september 1960 i Oslo) var teateradministrator, instruktør og teaterhistoriker, fast ansatt ved Nationaltheatret i over 40 år.
Familie
Johan Peter Bull – med kallenavnet Jiborn fra barndommen av – var sønn av lege, dr. med. Edvard Isak Hambro Bull (1845–1925) og Ida Marie Sofie, født Paludan (1861–1957). Han hadde tre helsøsken; historiker og politiker Edvard Bull d.e. (1881–1932), Marie Louise Bull (1884-1927) og litteraturprofessor Francis Bull (1887-1974). Fra farens første ekteskap var han halvbror av forretningsmann og genealog Theodor Bull (1870–1958).
Liv og virke
Johan Peter Bull vokste opp i Kristiania, hvor faren var teaterlege, først ved Christiania Teater, senere ved Nationaltheatret. Faren var også personlig lege for flere kulturpersonligheter, blant andre Henrik Ibsen. J. P. Bull, som han gjerne ble kalt, kom derfor tidlig i kontakt med kultur- og teatermiljøet i hovedstaden.
Etter tre år på Frøken Thomles skole og deretter tre år på Ringis privatskole, gikk Bull seks år på Aars og Voss skole, hvor han tok latinartium i 1901. I 1902 tok han anneneksamen og begynte på jusstudiet. Han engasjerte seg i flere studentaktiviteter og var aktiv i Studentersamfunnet og Studentsangforeningen, men hoppet etterhvert av studiene, uten å ta avsluttende eksamen, for å jobbe med teater.
Etter en studietur til flere europeiske teatre debuterte Bull som iscenesetter på Nationaltheatret høsten 1908 med skuespillet Djævelen av Molnár. I 1909 ble han fast ansatt ved teatret. Han ble også redaktør for programbladet, håndterte kontakten med avisene, og oversatte også flere skuespill. Den kjente farsen Den spanske flue av Arnold og Bach var blant stykkene han iscenesatte i denne perioden.
I 1918 fikk Bull funksjonen som sekretær og inspektør ved Nationaltheatret, en stilling han hadde til han pensjonerte seg i 1950, kun avbrutt av årene 1941–1945, da teateret var underlagt ledelse innsatt av Nasjonal Samling. Han var dermed en viktig skikkelse i drift, ledelse og administrasjon av Nationaltheatret i flere tiår, en slags "altmuligmann" med tilnavnet Nationaltheatrets gode ånd.
Bull var særlig interessert i teaterhistorie, og i 1922 var han med på å ta initiativet til stiftelsen av Christiania Theaterhistoriske Forening, hvor han var formann til 1949. Foreningen begynte å samle inn stoff med henblikk på å etablere et teatermuseum, et museum som ble åpnet i 1939. I 1946 ble museets samlinger gitt som gave til Norsk Skuespillerforbund, som dermed overtok ansvaret for museet. I 1972 ble museet etablert som egen stiftelse, og etter å ha ligget i Rådhusgata 19 i Kvadraturen i Oslo i flere år, er Teatermuseet i dag samlokalisert med, og del av, Oslo Bymuseum (beliggende i Frognerparken). Bull skrev også en rekke artikler om scenekunstnere og forfattere, og bidro til flere bøker.
Bull var dessuten aktiv i herreklubben Det Norske Selskab, hvor han var medlem av direksjonen (styret) fra 1929 og klubbens formann 1932–1956.
I 1949 ble Bull utnevnt til æresmedlem i Norsk skuespillerforbund for innsatsen innen norsk teaterhistorie. Han ble samme år utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid ved Nationaltheatret. Han hadde også Kongens fortjenstmedalje i gull.
Familien flyttet i 1896 til St. Olavs gate 35 i Kristiania (senere revet, Hotel Scandinavia ble oppført på tomten), og her bodde Johan Peter Bull i rundt 60 år. Faren døde i 1925, men moren levde helt til 1957, og som ungkar hele livet bodde Bull i samme hus. Etter morens bortgang bodde Bull de siste årene av sitt liv i en leilighet i lokalene til Det Norske Selskab.
Ettermæle
I et minneord over Johan Peter Bull i Morgenbladet 19. september 1960, signert Øyvind Anker, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Med Johan Peter Bull er et fint, et edelt menneske gått bort. Man skulle ikke ha truffet ham mange gangene, før man forstod, hvorfor Bull kunne omtales som Nationaltheatrets gode ånd. Han eide evnen både til å lytte og til å tie, han innbød til fortrolighet og inngav en tillit. Disse egenskaper gjorde ham da også til den ypperlige sekretær ved en institusjon der, naturnødvendig, sterke viljer og sinn hadde så lett for å komme i konflikt. ... Fordi Bull selv i usedvanlige grad var uegoistisk, kunne han oppnå meget for andre, både for selve teatret, for skuespillerstanden og for alle de ansatte ved hans elskede teater. | ||
Johan Peter Bull er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Sekretær ved Nationaltheatret er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Næss, Trine: «Johan Peter Bull» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juni 2026 fra https://snl.no/Johan_Peter_Bull
- Studentene fra 1901. Utg. Grøndahl. Oslo. 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bull, Francis: Johan Peter Bull. Utg. [s.n.]. Oslo. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Næss, Trine: Teatermuseet i Oslo. Utg. Museet. Oslo. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- J. P. Bull In memoriam. Morgenbladet 1960.09.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johan Peter Bull i Historisk befolkningsregister.