Leif Salomonsen (1898–1972)
Leif August Salomonsen (født 8. mai 1898 i Kristiania, død 31. oktober 1972 i Oslo) var lege, professor i pediatri ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalets barneavdeling mellom 1941 og 1967, en viktig skikkelse innen utviklingen av faget barnesykdommer i Norge.
Familie
Leif Salomonsen var sønn av lagmann Olaf Christian Salomonsen (1861–1939) og Elin Georgine, født Magnusson (1871–1941), som var fra Sverige. Han ble gift i 1922 med Agnes Keyser Kaurin (1900–1992).
Liv og virke
Leif Salomonsen vokste opp i Kristiania. I folketellingen for 1900 er familien oppført i Observatoriegata 4b og i 1910 i Solligata 5.
Salomonsen tok examen artium ved Frogner skole i 1916 og medisinsk embetseksamen i 1922. Etter å ha hatt turnustjeneste ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus begynte han i 1926 på poliklinikken ved Rikshospitalets barneavdeling. I 1928 ble han godkjent som spesialist i barnesykdommer, og samme år åpnet han spesialistpraksis i hovedstaden. Samtidig var han assistentlege ved Rikshospitalets patologisk-anatomiske institutt.
I 1930 ble Salomonsen dr. med. på avhandlingen Periodisches Erbrechen und Ketonämie bei Kindern. Han var deretter reservelege ved sykehusets barneavdeling 1930–1934. Fra 1934 til 1939 var han universitetsstipendiat i pediatri, samtidig som han var Kvinneklinikkens lege for nyfødte barn.
Salomonsen ble professor i pediatri og overlege ved barneavdelingen ved Rikshospitalet i 1941, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1967. En ny barneklinikk ble åpnet ved Rikshospitalet i 1950, og dette ble starten på en betydelig faglig utvikling innen pediatrien, både forskningsmessig og behandlingsmessig. Dette inkluderte også en ny enhet for barnepsykiatri.
Salomonsens lærebok Propedeutisk pediatri fra 1945 utkom ut i flere utgaver, også etter hans levetid. I 1939 utga han, sammen med Roald Rinvik, den populærvitenskapelige boken Barnepleie (senere kalt Barnet).
Salomonsen hadde også flere verv, blant annet var han formann i Norsk pediatrisk selskap 1941–1946. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1954.
Salomonsen var i en årrekke bosatt i Huk aveny 9 på Bygdøy.
Ettermæle
I et minneord over Leif Salomonsen i Aftenposten 1. november 1972, signert Martin Seip, som var legekollega av ham, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Leif Salomonsen gjorde en betydelig innsats som lege for utallige syke barn, som videnskapsmann, som lærer for studentene og unge leger, og som administrator. Som lærer og læreboksforfatter hadde han usedvanlige evner. Hans evne til klar, konsis fremstilling, og hans sans for det praktisk viktige har i høy grad kommet de medisinske studenter og legene ved avdelingen til gode. ... Som lege for syke barn gjorde Salomonsen en stor innsats. Hans alltid rolige, vennlige vesen skapte tillit hos de små pasientene, og mange barn og foreldre skylder ham en stor takk. | ||
Leif Salomonsen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Titlene professor og dr. med. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Larsen, Øivind: «Leif Salomonsen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 29. januar 2026 fra https://nbl.snl.no/Leif_Salomonsen
- Studentene fra 1916. Utg. Bokkomiteen. Oslo. 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1916. Utg. (Erling Christophersen, Utenriksdep.). Oslo. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Professor Leif Salomonsen død. Aftenposten 1972.11.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Leif Salomonsen i folketellingen for Kristiania 1900
- Leif August Salomonsen i folketellingen for Kristiania 1910
- Oslo adressebok. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket. Salomonsen oppført i Huk aveny 9.
- Oslo adressebok. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket. Salomonsen oppført i Huk aveny 9A.
- Leif August Salomonsen i Historisk befolkningsregister.