Søren Bloch Laache (1854–1941)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Søren Bloch Laache.
Foto: Faksimile fra Studenterne fra 1871 (1921)

Søren Bloch Laache (født 31. januar 1854 i Fet i Akershus, død 11. mai 1941 i Oslo) var lege, i en årrekke overlege ved Rikshospitalet og professor i indremedisin med blod- og hjerte-/karsykdommer som spesialfelt.

Familie

Søren Bloch Laache var sønn av gårdbruker Petter Olaves Laache (1814–1870) og Pauline Mathea Selboe (1822–1905) og ble gift i 1878 i Nannestad med Hilda Emilie Laache (1851–1935), datter av gårdbruker Hans Laache (1797–1879) og Johanne Hansdatter Garsjø (1813–1903).

Av fem barn døde to i tidlig alder, mens tre vokste opp. Den yngste av disse var historiker, arkivar og statsstipendiat Rolv Laache (1886–1964).

Liv og virke

Laache tok examen artium i 1871 og ble cand.med. i 1877, etterfulgt av en periode som kandidat ved Rikshospitalet og studiereiser til København, Wien og Berlin.  I 1878 etablerte han seg som allmennpraktiserende lege i Kristiania samtidig som han var assistent for professor Jacob Worm-Müller ved Fysiologisk institutt.

Fra 1881 var Laache assistent hos professor Hjalmar Heiberg på det patologiske laboratorium. Mellom 1883 og 1886 var han reservelege ved Rikshospitalets medisinske avdeling A. I 1887 ble han overlege ved sykehusets medisinsk avdeling B. Der hadde han særlig ansvar for studentenes innledende undervisning. 

Laache tok den medisinske doktorgraden i 1890 på emnet tuberkulose. I 1891 ble han dosent i patologi, i  1895 såkalt “tilforordnet” professor, før han i 1896 ble ordinær professor i patologi og medisinsk terapi, en posisjon han hadde fram til han gikk av i 1924. Fra  sommeren 1897 var han i tillegg overlege ved medisinsk avdeling A på Rikshospitalet.

Laache hadde en stor vitenskapelig produksjon innen en rekke grener innen medisinen, men hovedsakelig om indremedisinske og medisinhistoriske emner, og publiserte i både norske og utenlandske tidsskrifter.  Han var dessuten blant de første som brukte mikroskop for å påvise røde blodlegemers betydning for anemi, og hans arbeider omkring dette vakte internasjonal interesse. Som forsker og lege var Laache motstander av økt spesialisering innen medisinen, og han benyttet seg lite av kirurgi.

Søren Laache hadde en rekke tillitsverv. Han var blant annet redaktør for Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1884–1892, formann i Det norske medicinske Selskab 1897–1899 og 1916–1918, og president i Den norske Lægeforening 1904–1905. Han var dessuten dekanus ved Det medisinske fakultet ved universitetet i Kristiania 1905–1906. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1900.

Ettermæle

Søren Bloch Laache er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2024)

I en minneartikkel om Søren Bloch Laache i «Michael» (tidsskrift for Det norske medicinske Selskab) nr. 2/2017, beskriver professor Stein A. Evensen ham slik (utdrag):

Han blir ofte husket som mannen som kjempet mot spesialisering innen medisin, men han fortjener langt bedre. Laache var en pioner innen hematologien, en internasjonalt kjent forsker og en fremragende klinisk lærer. Han fremholdt at pasienten måtte diagnostiseres og behandles ut fra et helhetssyn. Indremedisinen var for han et udelelig moderfag. ... Laache var en glitrende personlighet som fjetret sin samtid med sine enorme kunnskaper, energi og veltalenhet. Årsakene til å trekke han frem 75 år etter hans død er flere. Viktigst er at han var en pioner innen diagnostikk av blodsykdommer, en forsker med en veldig litterær produksjon som omfattet så si alle indremedisinenes områder og en fremragende klinisk lærer.

Søren Bloch Laache er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.  Titlene professor og dr. med. er benyttet på gravminnet.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søren_Bloch_Laache_(1854–1941)&oldid=2383761»