Stensberg (løkke)
Stensberg, også kalt Steensberg, Keyserløkken og Meyerløkken etter den som til enhver tid eide den, var en byløkke som lå med tun i datidens Ullevålsveien 33, i dag har tomta adresse Pilestredet Park 11.
Historie
Området som skulle inngå i løkka besto av opprinnelig 14 eldre løkker med ulike eiere. Steen kjøpte i første omgang i 1785 seks av disse, slo dem sammen og døpte eiendommen Steensberg. Steen utvidet senere løkka ytterligere, og Meyer som kjøpte løkka ved Steens død i 1807, utvidet også med kjøp av ytterligere andre løkker blant annet Ilaløkka, Nattmannshaugen, Bakkehuset og noen mindre løkker i området ved Pilestredet. Meyers løkke dekket det området som i dag kan avgrenses med Pilestredet, Stensberggata, Ullevålsveien og Keysers gate.
Meyer sto også bak hovedbygningen som ble påbygd en etasje og fikk stiluttrykk i empire. Han fikk også oppført uthus og en stor stall for sine berømte travhester. Han etablerte en stor hage med sjeldne blomster og trær, drivhus og Nordens største aspargessenger som gikk fra Ullevålsveien til Pilestredet i området hvor Nordahl Bruns gate går i dag.
Stensberg utgjorde dengang med hus og hage rundt 8 dekar, utenfor hagegjerdet lå Meyerløkkens jord på 80 dekar, utskilt av Meyer på Stensbergs jordvei. Ved Jacob Meyers død 1856 gikk Stensberg til datteren Birgitte «Gitta» Keyser og løkka gikk da under navnet Keyserløkka, og sønnen Thorvald Meyer arvet Meyerløkkens jorder og gransaksenger.
Opphør
Eiendommen ble utbygget, særlig fra 1914 i forbindelse med utvidelse av Rikshospitalet og byggingen av Kvinneklinikken. Hovedbygningen ble stående fram til det ble flyttet til Løchenveien 18B på Bygdøy i 1950. Bakteriologisk institutt ved Rikshospitalet oppført på tomta samme år.
Fredning
Hovedbygningen, da beliggende på Bygdøy, ble vedtaksfredet 2. desember 1971 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Bygningen ligger ved enden av Løchenveien på Langviksodden. I vinkel sørvest for hovedbygningen ligger en énetasjes sidebygning og uthus av tre, også disse tilflyttet. Anlegget er omgitt av en stor hage med lang strandlinje. Nordøst for hovedhuset, i akse med hagedørene, er et eldre lysthus av styvete lindetær.
Bygningen har ikke kjeller, men en sokkeletasje med yttervegger av pusset mur. Første etasje er utformet i en typisk trearkitektur i empirestil, med helvalmet tak, klassiske gesimser og fine snekkerdetaljer. Taket er tekket med sortglassert enkelkrum taktegl. Alle takflatene har det små arker med buetak og vinduer inndelt i fire ruter, også disse er nyere kopier.
Bygningen er tilnærmet symmetrisk utformet og har et staselig preg. Ved inngangen er sokkeletasjen trukket inn med en åpen svalgang med en søylegang i front, med fire runde tresøyler med enkle doriske kapitéler, og med gesims. Andre etasje er av tømmer som er utvendig kledd med vertikal vekselpanel. I begge etasjer har empirevinduer med krysspost og sprosse i nedre ramme, alle disse med tilhørende beslag er kopier fra tiden etter flytting. Alle fasadene har utgangsdører, dørene er nyere og satt inn i nye åpninger i gavlfasadene.
Bygningen har mange snekkerdetaljer, som gesimsbånd med tannsnitt mellom etasjene, og konsollgesims under takutstikket.
Eiere
- Adam Rentz Steen, kjøpmann
- Jacob Peter Meyer (1781–1856), trelasthandler og skipsreder
- Birgitte «Gitta» Keyser (1807–1889), gift med Johan Michael Keyser (1795–1839).
- Johan Keyser
KIlder
- Stensberg (løkke) i Oslo byleksikon
- Stensberg (løkke) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no, hovedhuuset på Bygdøy