Byløkker i Oslo

Vendom løkke ligger i forgrunnen midt på dette bildet, som er tatt fra Slottet i 1860.

Foto: Ukjent

Arklåve på Thor Olsens løkke på Sørenga, eier var kjøpmann Thor Olsen (1786–1868) og oppført i 1825. I den laveste delen til høyre av låven var det en kjeglebane. Saxegården i bakgrunnen. Revet i 1962.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1904).

Byløkkene i Oslo har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. Byløkkene var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av takmarka, området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av 1800-tallet ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.

Eierskap

Løkkeskatten i Christiania ble i 1638 fastsatt til en skilling per 100 kvadratalen, tilsvarende omkring 40 kvadratmeter. Det ble da utligna skatt på hele 250 løkker. De fleste løkkene var på mellom to og tjue mål, mens noen få var på under ett mål. Størrelsen ble bestemt ut fra formue, og det kom klager på at de rikeste fikk store løkker med god jord, mens de fattigste borgerne fikk noe som ikke var stort annet enn en karrig hageflekk. I 1640-åra ble det delt ut tre store løkker til mektige borgere. Borgermester Lars Ruus fikk Ruseløkken på litt under 100 dekar i 1640. De andre to var Marselienborg på 42 mål som gikk til Selius Marselis, og Munkedammen som gikk til landkommissær Johan Garmann. I 1651 klagde borgerne til kongen, og ville at løkkene skulle legges ut som bymark igjen til fri benyttelse for borgerne. Borgermesteren og byrådet uttalte at dette bare var misunnelse, og ingenting skjedde.

I 1697 ble det ført en matrikkel over løkkene, der hver eiendom fikk et nummer. Det var da 220 personer som eide løkker, og en del av dem hadde flere enn én. Det var da tilsammen 1820 dekar løkkeeiendom, omkring en tredjedel av bymarka. Borgerne var fortsatt misfornøyd, ikke minst med at de som hadde embeter sørget for å legge under seg store eiendommer. Det ble etter dette ikke delt ut så mange nye løkker i en periode, men innen 1737 hadde man fått 44 nye løkkeeiendommer som fikk tildelt matrikkelnummer. Ikke minst skjedde dette etter bybrannen i 1708.

Mellom 1737 og 1773 ble enda 180 dekar av bymarka solgt. Det er også eksempler på at gjerder ble flytta ved at man tok dem ned på høsten, og så satte dem opp litt lenger ut på våren. Man begynte i denne perioden også å forpakte ut resten av bymarka. For magistraten var dette en måte å få inn mer skatt på, så privatiseringa av bymarka bare fortsatte, til tross for protester fra de som ikke hadde råd til å skaffe seg ei egen løkke. Da man lagde et kart over byen i 1795 viste det seg at nær 4000 dekar var på private hender. Skatten man fikk inn ble allikevel ikke så lukrativ som den hadde sett ut på papiret; det var så mange unntak at bare omkring halvparten av det teoretiske beløpet på nesten tusen riksdaler kom inn.Dette kartet fulgte for øvrig ikke matrikkelnumrene fra 1697, men brukte i stedet egen nummerering.

Bygninger

Fordi det var forbudt med låver i byen etter 1638 bygde mange såkalte arklåver på bymarka. Det ser ut til at det var forbudt å oppføre bolighus på bymarka i den første tida. Mange omgikk dette ved å innrede et par oppholdsrom i arklåvene, som dermed ble sommerhus for borgerne. Husmenn og deres familier fikk også boliger i arklåvene.

Allerede i 1640 fikk borgermester Ruus tillatelse til å bygge ei stue på Ruseløkken. Marslius lot også oppføre et bolighus på sin løkke. Slike løkkehus ble det stadig flere av, og det forbudet man antar fantes opprinnelige forsvant. Det skulle egentlig betales skatt for slike hus, men i realiteten ble den ikke innkrevd.

Fra 1820-åra begynte flere embetsmenn å flytte permanent til løkkeeiendommer. Rundt 1845 var det blitt et flertall av embetsmenn blant beboerne på bymarka, og senere kom også kjøpmenn og andre til.

Løkkeeiendommer

Tabellen vil ikke være en fullstendig oversikt over alle løkkeeiendommer. Løkkene ble ofte slått sammen eller delt, slik at det vil være et stort antall løkker med kortere levetid. I lista kan man derfor først og fremst forvente å finne løkker som har vært nokså stabile over tid og/eller som har satt tydelige spor i bylandskapet.

Navn	Alt. navn	Bydel	Sted	Kjente eiere	Merknader/tilstand	Bilde
Aker prestegård		St. Hanshaugen	Bergstien / Akersbakken	Otto Holmboe, res. kapellan I offentlig eie som prestebolig	Løkkeeiendommen ble tatt i bruk som bolig av Otto Holmboe, og slapp løkkeskatt. Da Holmboe ble slottsprest og kjøpte Vinderen tok det offentlige over, og den ble brukt som prestebolig for residerende kapellan inntil kirken ble solgt til kommunen i 1849. Et hus fra 1754 er bevart.
Akersborg		Frogner	Cort Adelers gate	kammerherre Carl Oluf Iversen grosserer Nils Kiær	Løkka ble utskilt fra Arbins løkke i 1857. Hovedbygning ved ark. Chr. H. Grosch. Solgt til Kiær i 1865, hovedbygningen påbygd i 1870-åra. Etter Kiærs død ble løkka delt opp og for en stor del ekspropriert. Hovedbygningen revet 1935, ny leiegård med navnet Akersborg på eiendommen Cort Adelers gate 12.
Akersløkken	Aggersløkken	St. Hanshaugen	Nordvestlig tredjedel av Vår Frelsers gravlund	Peter Arbin, byskriver J. Knudsen, murmester	Stue fra 1840 er bevart, i om- og påbygd form, på adressa Akersveien 37. Denne tomta ble utskilt i 1845. Akersløkken, som har navn etter Gamle Aker kirke (tidl. Aggers kirke / Aker kirke), ble innlemma i gravlunden. Løkka har på grunn av navnesammenfall blitt blanda sammen med en del av Iversløkken, nr. 180.
Alnafetløkka	Feilaktig benevnt som Anefeltløkken eller Ahnefeldtløkken	Gamle Oslo	Gamlebyen gravlund	Oslo bispestol	Navnet kommer fra norrønt: Alnarfit (flate strekninger ved Alna). Alnafetløkka var på tre sider av omgitt av Alnaelva, og på den fjerde siden av Oslo Hospitals kirkegård og Alnagata. Tilhørte bispestolen og solgt som løkke i 1846. Deler av eiendommen kjøpt av kommunen i 1873 for å inngå i gravlunden.
Ankerløkken	Trællevolden, Hausmannsløkken	Grünerløkka	Mellom Hausmanns gate og Akerselva	Fredrik Ferdinand Hausmann, general Gustavus Strømboe Karen og Christian Ancher Peder Anker	Løkka ble først kalt Trællevolden, og senere Hausmannsløkken etter general Hausmann. I 1753 solgte han til Strømboe, som i sin tur solgte til ekteparet Ancher. De la til noe mer eiendom, og løkka fikk navn etter dem. Sønnen Peder Anker på Bogstad solgte mye av eiendommen til kommunen, som i 1831 tok i bruk løkkebygningen til Ankerløkken skole. Under koleraepidemien i 1833 ble Ankerløkken kirkegård oppretta på en del av eiendommen. Skolevirksomheten ble gjenopptatt til den nye Møllergata skole sto klar i 1861 og bygningen ble igjen lasarett. Kirkegården ble nedlagt i 1878, og Jacob kirke er oppført der.
Arbins løkke	Sophienberg	Frogner	Ruseløkka	Jakob Jensen Hans Ginnes, sadelmaker enkefru Juel Hans Juel, justisråd Jacob Juel, zahlkasserer Peter Arbin, byskriver Carl Schiøtt	I 1690-åra ble dette en av de første løkkene som fikk hus og uthus, og kort tid etter flytta soldat Iver Nielsen inn som husmann under Hans Ginnes for å passe på eiendommen. Hans Juel ga den navnet Sophienberg etter sin kone. Han kjøpte løkke nr. 11 av garver Christian Berner. Peter Arbin, som Arbins gate er oppkalt etter, ble opphav til navnet Arbins løkke. Hans barnebarn Carl Schiøtt bodde i Akersgata, og hadde sommerhus på løkka. Hovedbølet rommet USAs ambassade 1909–1924, senere ble revet, og Ingeniørenes hus (1931) er oppført på samme sted. Kong Oscars Minde, oppført 1862, ark: Christian H. Grosch, i Drammensveien 18 (Henrik Ibsens gate 48) ble revet i 1957 for å gi plass til USAs ambassade.
Bernerløkken	Tidl. Hegdehaugen	Frogner	Majorstuveien 8	Ole Morten Berner, garver Lars Eriksen, skomaker Amaldus Nielsen, maler Thor Heyerdahl Oslo kommune	Oppr. husmannsplassen Hegdehaugen under Store Frøen, tilhørte ikke bymarka. Løkkebygninger oppført på slutten av 1700-tallet, fradelt 1802. En del skilt ut som forpaktningsløkke, mellom Bogstadveien og Majorstuveien med hus i Industrigata 31 (revet). Denne delen ble utparsellert fra 1857 til 1880. Hovedanlegget er bevart og freda.
Biermannsgården		Sagene		Carl Heinrich Biermann, handelsmann Johan Fredrik Biermann, høker	I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etter hvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet Thronsegården og Sæbesydergården. Sønnen kjøpte også opp Voldsløkka, Dannevig og Geitmyra. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. Biermannsgårdens Fritidshjem holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i Maridalsveien 78.
Billedhuggerløkken	Solberg	St. Hanshaugen	Ved Damstredet	Ole Meyer, billedhugger tollbetjent Tvethe Olaf Svenneby, kjøpmann	Liten løkke med navn etter billedhugger Meyer. Slått sammen med naboeiendommer i hans tid. Meyer lot oppføre huset Damstredet 1 (Solberg), hvor Henrik Wergeland bodde 1839 til 1841. Maridalsveien 12 ble utskilt og solgt til tollbetjent Tvethe, som så solgte til kjøpmann Svenneby. Huset som sto der sank stadig mer, og ble revet i 1962.
Bislett	Bisaalit	St. Hanshaugen	Bislett	Giord Andersen, justisråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, kammerherre	Det opprinnelige navnet Bisaalit betyr «vent litt», og har blitt tolka dithen at det lå et bevertningssted i området, langs middelalderveien mellom Gamle Aker kirke og Frogner hovedgård. Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene. Det ble rundt 1850 oppretta teglverk der. I 1898 kjøpte kommunen omkring 60 dekar av eiendommen for å anlegge idrettsanlegg, Bislett stadion. Hovedbygningen i Pilestredet 60 ble revet omkring 1920 for å gi plass til Bislett bad.
Bispinne Munchs løkke		Frogner	Pilestredet 61	Else Munch, bispinne	Else Munch var enke etter biskop i Kristiansand Johan Storm Munch (1778–1832).
Blommendalløkken		St. Hanshaugen	Nær Ullevålsveien	Jens Blommendal, kjøpmann kanselliråd Hartvig	Opprinnelig ei lita løkke, slått sammen med Dahlsløkken omk. 1760. Så utskilt igjen 1776, da Blommendal kjøpte den. Hadde adkomst over Natmandsløkken, og kanselliråd Hartvig søkte om å få kjøpe en del av den fra byen for å få skikkelig vei. Han fikk nei, men vant fram med klage til kanselliet og la dermed til et jordstykke til løkka.
Bolteløkken		St. Hanshaugen	Bolteløkka allé 8	David Bolt Johan Henrik Ziiølner Kristiania kommune	Løkke på omkr. 10 dekar. Kjøpt av Bolt i 1761. Utvida til 193 dekar tidlig på 1800-tallet. Hovedbygningen oppført på Bolteløkka allé 8 i 1839 av Ziiølner (Schølner). Den brukes nå av Ullevålsveien skole, etter at kommunen kjøpte eiendommen til skoleformål i 1898. Utparsellert fra 1850-åra.
Brandts løkke		St. Hanshaugen	Ullevålsveien 5	kammerherre oberst Jens Brandt Diakonissehuset	Revet 27. november 1899 for å gjøre plass til Kunstindustrimuseet og Statens håndverks- og kunstindustriskole
Breidablikk	Prokuratorløkken	St. Hanshaugen	Ved Akersbakken	Mogens Lauritssøn, byskriver enkefru Margrethe Carstensen enkefru Lachmann Ole Eger, høker John Iversen Randklev, prokurator Gottlieb Louis Fehr, litograf Hendrik A.S. Heltberg, skoleeier	Opprinnelig tre løkker, eid av de tre førstnevnte i lista til venstre. Slått sammen av Ole Eger. Hovedbygningen sto på dagens Akersbakken 27, og ble revet til fordel for sykehuset som står der nå, oppført 1938. Navnet ble gitt av Heltberg, og er henta fra norrøn mytologi.
Brochmannsløkken		St. Hanshaugen	Mellom Grensen og Bislettbekken	Wilhelm Tonsberg Brochmann, regimentskvartermester Jørgen W. Brochmann, justisråd Carl Fredrik Uggla, kaptein Bernt Collett, kvestor ved Universitetet	Flere løkker som ble samla av Wilhelm T. Brochmann mot slutten av 1700-tallet. Han eller sønnen Jørgen W. Brochmann reiste hovedbygningen på nåværende C.J. Hambros plass. Bernt Collett delte opp løkka, og etter 1850 ble området utparsellert. Vognmann Fremming drev en tid brennevinshandel og en av byens største vognmannsforretninger her. Hovedbygningen ble revet i 1896.
Bøløkka		Gamle Oslo	Bøgata 1	Hans Simensen Bøe	Løkka etablert av Bøe og navn etter ham. Siste gårdbruker på Kampen. Utskilt mellom 1855 og 1865. Jordene utbygget før 1875.
Dahlsløkken	Schwenkeløkken	Bydel St. Hanshaugen	Tidl. Ullevålsveien 25, nå Hallings gate 5	Ernst Peter Rømer, gullsmed Johan Gottfried Schwenke Ole Christoffersen Dahl oberstløytnant Møller Christian Semb Grimsgaard, offiser, tollkasserer Ole Jacob Broch, professor	Fire mindre løkker på til sammen fjorten dekar ble samla rundt 1760 av gullsmed Rømer. I 1790-åra var den eid av Schwenke, som ga den navnet Schwenkeløkken. I 1809 ble løkka kjøpt av Ole Christoffersen Dahl, og den fikk i hans tid navnet Dahlsløkken. Senere på 1800-tallet den delt i Øvre og Nedre Dahlsløkken på henholdsvis Ullevålsveien 27 og 25. Disse numrene har forsvunnet etter omlegginger i området, og nr. 25 er nå Hallings gate 5. Den nedre løkka hadde fasade mot Knivstikkergangen. Rikshospitalets anlegg i Pilestredet var delvis oppført på Dahlsløkkens eiendom.
Damløkken		St. Hanshaugen	Regjeringskvartalet	Peder Cudrio	Eid av Cudrio fra omk. 1750. Herresete med stor dam, derav navnet. Militærhospitalet oppført i 1807, utvikla videre til Empirekvartalet. Nå Regjeringskvartalet.
Dauelsbergløkken	Bergsløkken	St. Hanshaugen	Øst for Pilestredet på oversida av Sofies gate	Jens Dauelsberg, snekkermester	Hovedhus der Krumgata går nå. Navn etter feierinspektør og snekkermester Daulelsberg.
Dokka	Mærrahaugen	St. Hanshaugen	Geitmyrsveien 7	Jens Mostue, rådmann	Gråsteinsmurer Kristian Mærrahaugen bodde her med sin store familie rundt 1870. Husene ble stående lenge etter at St. Hanshaugen var omgjort til parkområde. Fra 1890-åra ble løkka utparsellert og bebygd.
Døderleins løkke		Frogner	Henrik Ibsens gate 60	Jens Grønbech Døderlein, stadsfysikus	Utskilt fra Solli i 1825. Revet i 1916 for oppføring av Handelsbygningen.
Egebergløkken	Udsigten	St. Hanshaugen	Ved Akersveien	Jørgen Wilhelm Brochmann, krigsassessor Thomas Bukier, justisråd Westye Egeberg Einar Westye Egeberg Oslo kommune fra 1930	Fikk tidlig navnet Udsigten. Westye Egeberg kjøpte den i 1818, og hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle huset og lot oppføre Egebergslottet i 1900, ark. Halfdan Berle. Overtatt av kommunen i 1930, eiendommen utparsellert, men et grøntområde fra løkka er bevart, og Egebergslottet er ombygd til 24 leiligheter.
Fagerborg		St. Hanshaugen	Fagerborggata 52, ved dagens Ullevålsveien 113	Anders Thoresen sersjant og snekker Salem Børnehjem Frøken Aarstads barnehjem	Løkka ble utskilt fra Nedre Blindern, i 1837 forpaktet av sersjant og snekker Anders Thoresen. Hovedhuset var en trevilla fra 1870-årene var senere barnehjem og erstatningsskole under krigen, revet i 1957 til fordel for dagens bebyggelse. Gitt strøket navn.
Falchenbergløkken		Oslo sentrum	Pilestredet	Svaneapotekets eiere Ditlev Falchenberg, apoteker Ole Borch Peckel, apoteker	Hovedbølet, oppført miidt på 1700-tallet fikk navn etter apoteker O. B. Peckel Peckelgården, Pilestredet 18. Her bodde blant andre Christopher Hansteen til 1833 og hadde observatorium i hagen. Ombygget og utvidet, kvistene på taket påbygd i 1842. Peckelgården ble utpekt til Oslos pilotprosjekt i arkitekturvernåret 1975, og fredet. Skadd i brann i 1974 og revet året etter.
Filipstad	Philipsborg	Oslo sentrum	Filipstad / Pipervika	Philip Philipsen Moth, apoteker David Friedlich, rådmann Johan Lorentz Lonicer Henrich Carlsen, kjøpmann enkefru Maren Carlsen Jess Carlsen enkefru Maren Holmboe	Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. Skydeselskapet Christian Augusts Venner øvde her 1811–1814, da de flytta til Sommerfryd. Hovedbygningen revet 1864, og ny murbygning oppført. Den ble senere direktørbolig for NSB. Hovedhuset fra 1865 er bevart som del av Vestbanestasjonen. Munkedamsveien 64, oppført 1865 ved G.A. Bull var opprinnelig gartnerbolig for familien Heftye, og ble senere kjøpt av staten sammen med løkka. Har gitt navn til havneområdet Filipstad.
Fjeldstuen	Dedekams løkke	Frogner	Mogens Thorsens gate 2	S.J. Løvenskiold Hans Dedekam	Skilt ut fra Frogner hovedgård, var på 37 dekar. Bebygget på slutten av 1840-årene. Hovedhus revet i 1937 i forbindelse med utbygging av tomten.
Framnes	Nedre Skillebekk, «Tinker'n»	Frogner	Munkedamsveien 92	Peter Meyer, kjøpmann Johan Collett, justissekretær Oslo kommune	Skilt ut fra Frogner hovedgård i 1760-åra, og var i 1795 en del av Bymarken. Johan Collett lot oppføre en villa, som ble stående til den brant i februar 1981. Gartnerboligen er bevart, og hageanlegget er regulert til park / friområde.
Fredensborg		St. Hanshaugen	Fredensborgveien 21–27	Fredrik Clausen, trelasthandler Ole Andreas Thulesius, prest i Vår Frelsers kirke Hans Henrik Maschmann, apoteker og professor	Kommunen kjøpte deler av eiendommen i 1845 for utvidelse av Krist kirkegård. Løkka revet i 1890-åra.
Frederiksgave	Fagertun	Frogner	Frederik Stangsgate 11-13 Gabels gate 38	Frederik Stang Andreas Kiær, kjøpmann Oslo Røde Kors	Eiendommen Frederiksgave ble utskilt fra Frognæs og kjøpt av Frederik Stang i 1844 og som fikk oppført renessansevillaen, ark Johan Henrik Nebelong. Stang eide den til 1869, deretter kjøpmann Andreas Kiær som døpte eiendommen om til Fagertun. Hus og hage ble i 1915 kjøpt av Oslo Røde Kors som oppførte Røde Kors klinikk i hagen og villa ble ombygget til søsterhjem, men revet i 1975. Idag har tomta hvor bygningen sto adresse Gabels gate 38 og har en seks etasjes boligblokk.
Fredriksberg	Svenskebråten, Hatten	Frogner	Drammensveien 111	Fredrik Clausen Erasmus Dybwad Andreas Tofte Mathilde Elisabeth Tofte/Stener Johannes Rosenberg Peter Andreas Larsen Ingar Nilsen	Tidl. plassen Svenskebråten eller Hatten under Frogner hovedgård, grensende til Frognerelva. Utparsellert til boliger. Den opprinnelige bebyggelsen ble revet/ombygget etter 1890/1895, dragestilhus oppført (ark, Henrik Nissen), dette revet i 1939.
Frihedssæde		Frogner	Mellom Parkveien, Grønnegata, Hegdehaugsveien, Underhaugsveien og Pilestredet.		Sammenslått 1787 Schramløkken, Hattemakerløkken til Petersberg, samt Bokbinderløkken slått sammen med Peterberg. Kjøpt opp i 1853 og sammen med deler av naboeiendommen Frydendal til å anlegge Homansbyen. Hovedbygningen revet 1968 for et tilbygg til Kristelig Gymnasium, adr. Oscars gate 1A.
Frognerhøi		Frogner	Frognerhøiveien	Sorenskriver Jacob Aars (1774) Brødrene Hansen (1874)	Utskilt fra Frogner hovedgård. Nytt hovedbøle i 1879, ark. Johan Fredrich Lühr. Løkka utparsellert av brødrene Hansen ved klausul om villabebyggelse, og bygde hver sin villa, Frognerveien 53 og i nr 47, på hjørnet Frognerveien/Tidemands gate. Hovedbølet fikk ved omreguleringen i 1890 adressen Nordraaks gate 4
Frognæs	Sommerfryd, Wilhelmsborg	Frogner	Drammensveien 79 Thomas Heftyes gate 8	Rasmus Schriver, kjøpmann, fra 1812 Martin Wilhelm Wraatz, postmester, fra 1820 Thomas Joh. Heftye, bankier, 1852 Thorvald Egidius, generalkonsul, 1889 Thomas Fearnley, skipsreder, 1891	Utskilt i 1812 fra Frogner hovedgård. Løkkene Gimle i nord og Frederiksgave i øst skilt ut i 1844. Heftye fikk oppført dagens bygning i 1859 med hage ned til Drammenveien. Ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse Thomas Heftyes gate 8.
Frosteløkken	Cecilienlyst, Akersbakken	St. Hanshaugen	Ullevålsveien	Johan Carl Gebelein Cecilia Catharina Sann Peder Frost, stadshauptmann. Hans Hagerup Falbe, statsråd.	Flere mindre løkker samla av Gebelein i 1760. Navnet Cecilielyst etter hans enke, som var neste eier. Utvida av Frost i 1780-åra. Brukt som husmannsplass i 1830-åra.
Frydendal	Lille Uranienborg	Frogner	Uranienborgveien 9	Erich Mogensøn Carl Andreas Carlsen, overkrigskommisær Karl III Johan Oscar I Wolfgang Wenzel Haffner, statsråd	Løkke nr 366 i Bymarken. Store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan i forbindelse med utbyggingen av Homansbyen. Haffner rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen Uranienborgveien 9, som ble Roald Amundsens barndomshjem. Huset er revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, ark. Fritz Jordan.
Frydendal		Gamle Oslo	Åkebergveien 11		Utskilt fra Prostenga. Eiendommen overtatt av Christiania Aktie-Ølbryggeri i 1872, produksjonslokale oppført der. Hovedbygningen sto til 1913. Overtatt at fengselsvesenet i 1933, idag Bayer'n (Oslo fengsel avd. B) på eiendommen.
Frydenlund	Hetholt	St. Hanshaugen	Ved Frydenlundgata / Ullevålsveien	Hans Carstensen, rådmann Leiv Holst Mads skolemester August Friedrich von Wackenitz, general Nils Anker enkefru Anker Georg Sverdrup Arne Christiansen	Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom Schwensens gate og Waldemar Thranes gate, fiskedammer og en allé til Pilestredet. Jorden ble opparbeida slik at den etter hvert ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som Sverdrupløkken. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til Mads Ellef Langaard som etablerte Frydenlunds Bryggeri der. Hovedbygningen ble revet i 1893. Naboløkka Bakkeløkken var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av St. Hanshaugen park.
Gimle	Tobiesens løkke	Frogner	Gimle terrasse 1	Peter Petersen, grosserer og direktør for Nydalens Compagnie	Skilt ut fra Frognæs (Drammensvn 79) i 1844. Våningshuset ombygget til villa med sveitserpreg i 1856, ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.Utparsellert og bebygget fra 1890-åra, blant annet med Frogner kirke (1905–1907) og Gimlekomplekset fra 1918–1925
Grueløkken	Schrøderløkken	Gamle Oslo	Tøyen i området Sørligata / Gruegata / Kolstadgata / Hagegata / Sigurds gate	Ole Grue (1782–1861), vognmann	Ole Grue ervervet området i 1839. Bymessig bebygd fra 1840-årene og utover
Grünings løkke	Marselienborg	Sentrum	Eidsvolls plass og øvre del av Karl Johans gate	Selius Marselis, bergråd Ditlef Sverdfeger, overkrigskommissær Bernt Sverdrup, sogneprest Andreas Grüning, kjøpmann	Oppr. ca. 42 mål, økte til 52. Ingen bygninger bevart. Parkområdet Eidsvolls plass (Spikersuppa) ble bevart som åpent område.
Hammergården		Sagene	Ved Maridalsveien	Sven Bye Hammer, skipper og høker Gerhard Heiberg Magnus, adjunkt	Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev krambu i huset. Adjunkt Magnus ved Katedralskolen kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. Drengestua, bryggerhuset og fjøset er bevart.
Helverschous løkke	Sommerfryd	Frogner	Ruseløkka, Munkedamsveien 35	bispinne Munch Joachim Hass, klokker Friderich Thoms, traktør Caspary, konditor Nils Helverschou, traktør P.B. Landaas, tollbetjent Andreas Tofte, grosserer	«Skydeselskabet Christian Augusts Venner» hadde gjennom femti års tid øvingsplass her. Kalt opprinnelig Sommerfryd, fra 1819 kalt Helverschous løkke etter Nils Helverschou.
Hjortnes	Hansteenløkken	Frogner	Øvre: Drammensveien 50 Lille: Munkedamsveien 77	Johan Hjorth, sorenskriver og assessor Christopher Hansteen, høyesterettsassessor	Hjort fikk i 1738 bevillig på området og etablert i 1767. Slått sammen med Petersborg omk. 1775, utskilt igjen i 1825. Delt i Nedre, Øvre og Lille Hjortnes. Lille Hjortnes kalles også Hansteenløkken etter eierne fra 1850 til 2000.
Holmen		Oslo sentrum	Pipervika, mellom Vestbanestasjonen og Aker Brygge	bispinne Munch Otto Holmboe, sogneprest enkefru Holmboe Fredrik Wilhelm Krog, admiral	Forsøkt drevet som moderne gård av Otto Holmboe på 1700-tallet. Beitemark for kyr på 1800-tallet. Et flott hageanlegg forsvant da deler av løkka ble kjøpt av Akers Mekaniske Verksted i 1856. Alle bygninger revet i 1872 for å gi plass til Vestbanestasjonen.
Hukebak		St. Hanshaugen	Øvre: Maridalsveien 14, Nedre: Fredensborgveien 70	Peter Blickenslager Ole Engebretsen (Nedre Hukebak) Niels Henrichsen (Øvre Hukebak)	Løkka var i 1695 på rundt tre dekar, og var da eid av Peter Blickenslager. Innen 1800 hadde den vokst og blitt delt, for da eide Ole Engebretsen Nedre Hukebak på åtte dekar. På omtrent samme tid eide Niels Henrichsen Øvre Hukebak på bare rundt en dekar, der det var skjenkested i Maridalsveien 14. En høkergård fra 1700-tallet i Fredensborgveien 70 ble kjøpt av kommunen i 1970-åra.
Incognito løkke		Frogner	Bag Slottet / Briskeby	Ole Christensen, borgermester Peter Henrik Barclay, auksjonsdirektør Herman Colbjørnsen Lars Smith	P.H. Barclay innlemma flere mindre løkker i eiendommen, som til slutt ble på 123 mål. Han ga den navnet Incognito fordi han her kunne trekke seg ubemerka tilbake. Hans enke gifta seg med Herman Colbjørnsen, som utvida løkka enda mer. Lars Smith kjøpte den i 1802 og tok i bruk hovedbygningen som helårsbolig. Den sørlige delen fraskilt til Slottsparken. Utparsellert fra 1860-åra. Hovedbygningen står i Parkveien 49.
Jørgenslyst	Punschebollen	Frogner	Bygdøy allé 47–51		Opprinnelig en stor løkke som strakte seg fra Frognerveien til omtrent det senere Gimle terrasse (Bygdøy allé var ikke opparbeid ennå), med hovedbøle fra 1700-tallet ved dagens Bygdøy allé 47-51. I 1838 ble området ved Frognerveien solgt til Thomas Joh. Heftye som også tok med seg navnet, som henspilte på at det i det gamle hovedbølet hadde vært et skjenkested. Dette ble revet rundt 1910 og dagens bygårder i jugendstil oppført i 1916. Noen av uthusene mot Balchens gate sto i 1938.
Karenslyst	Maschmanns løkke	Frogner/Ullern	Tyskestranden	Karen Sverdrup Maschmann
Langeløkken		Frogner	Ved Nobels gate 16	Ole Simonsen, kjøpmann Christopher Andreas Lange, kgl. magasinforvalter Morten Anker Nils Weyer Arveschoug, amtmann Isach Kraft, stiftsoverrettsprokurator Michael Sars, professor (bolig)	Revet i 1956 for oppføring av Sveriges ambassade.
Leucheløkken		Frogner	Ruseløkka	Peder Leuch, rådmann Jens Christian Smith Ole Ring, kjøpmann	Rådmann Leuch samla flere små løkker omk. 1740. Dyrgreens gartneri drevet her fram til 1840-åra, deretter utparsellert.
Lilleenga		Gamle Oslo	Åkebergveien 16		Utskilt fra Prostenga.
LIlle Frogner	Tønsberghaugen	Frogner	Lille Frogner allé 6–8	Halvor Tønsberg, kjøpmann Frederik Gottschalk von Haxthausen Karl III Johan Oscar I Severin Løvenskiold Otto Joachim Løvenskiold	Ombygget til boliger, Galleri Haaken 1982–2005
Lovisenberg	Tambourløkken	St. Hanshaugen	Nord for St. Hanshaugen	Iver Østbye Erik Henriksen, skomaker Mads Leerberg, kjøpmann Paul Holst, kapellan Johan Gottfried Bautlen, farger Fritz Heinrich Frølich, banksjef	Slått sammen av to løkker av kjøpmann Leerberg noe før 1750. Fikk navnet Tambourløkken etter beboeren Lars Tambour. Kapellan Holst ser ut til å ha omdanna brukshagen til en lysthage. Neste eier, farger Bautlen, ga den navnet Lovisenberg etter sin kone. Frølich utvida med Koengen, og anla der Frølichbyen. På Lovisenberg anla han et storslagent lystanlegg. Lovisenberg ble et viktig møtested for den kulturelle og finansielle elite, og etter bybrannen i 1858 ble det Frølichs helårsbolig. 17. mai ble feiret stort her, og det var også mange andre store fester og ball. I 1864 ble det reist en bauta til minne om grunnlovsvedtaket i 1814, med tolv eiketrær rundt; noen av trærne står fremdeles i 2013. I 1887 kjøpte Diakonissehuset eiendommen. Hovedhuset er bevart med adresse Lovisenberggata 15, og er innreda som museum på sykehuset.
Løkkeberg	Politimesterløkken	St. Hanshaugen	Ved Geitmyrsveien	Mathias Hansen Stub, politimester Hannibal de Stockfleth, magistratspresident Peder Kiørboe, kjøpmann Johan Riis, kjøpmann	Opprinnelig bare på seks dekar, men ble omkring 1750 utvida med naboeiendommer av politimester Stub. Han lot oppføre et rokokkohus, Geitmyrsveien 67. Kjøpmann Riis utvida løkka med Trinserud. Christiania Selvbyggerforening kjøpte eiendommen i 1869 og utparsellerte den langs Geitmyrsveien opp til nr. 65. Resten av eiendommen ble solgt i 1892 til Sebbelows stiftelse, Diakonissehuset og kommunen.
Majorstuen	Majorstua	Frogner	Ved Sørkedalsveien	Michael Wilhelm Sundts enke	Forpaktningsløkke under Blindern nedre, slått sammen av de to opprinnelige løkkene Strømboløkken og Svendsløkken. Navnet er antagelig etter ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt, som hadde majors rang. Hans enke forpakta løkka i mange år, og en av dem sto for bygginga av huset som senere ble bevertningssted. Huset ble revet i 1913, og er med noen endringer gjenoppført i Husebyveien 12.
Mangelsløkken	Mangelsgården	Grünerløkka	Ved Storgata	Hans Ernst von Tritzschler, general Fredrik Ferdinand Hausmann, general Johan Mangelsen, general Wilhelmine Elisabeth Bendecke, prostinne Peter Collett, høyesterettsassessor	Løkka oppsto da general Tritzschler kjøpte flere eiendommer i området, og lot oppføre et herskapelig landsted i det som nå er Storgata 36. Løkka fikk navn etter den senere eieren general Mangelsen, og hovedhuset ble da kalt Mangelsgården. I 1812 ble Mangelsgården solgt til Prinds Christian Augusts Minde, mens resten av eiendommen gikk til Peder Collett. Mangelsgården er freda. Resten av løkkeområdet er tett bebygd.
Marienlyst	Fæhaugen	St. Hanshaugen	Blindernveien 10	Hans Christian Jacobsen Even Steen, kjøpmann Christopher Frimann Omsen, jurist og eidsvollsmann Aker herred	Forpakningsløkke under Blindern nedre. Hovedbygningen fikk dagens utseende etter at Steen bygde på huset umiddelbart etter at han overtok eiendommen i 1782. Overtatt i 1856 av Aker herred. I 1934 regulert til boligbygging, lamellblokkene på Marienlyst oppført på eiendommen. Hovedbygningen restaurert i 1955 og vedtaksfredet.
Meglerløkken	Mæglerløkken Meglerstykket Lille Valle	St. Hanshaugen	Vallegata 5	Andreas Lie, stadsmegler Ole Eger, kjøpmann og megler Olaus Kløvstad, vognfabrikant og smed	Løkkehus fra rundt 1850. Kommunen overtok deler av eiendommen i 1887, Colletts gate ble anlagt over eiendommen og delen på andre siden tillagt St. Hanshaugen park.
Montebello		Ullern	Montebelloveien 24	Johan Bernt Krohg, offiser Justus Heinrich Schwensen, kjøpmann og legatstifter	Utskilt i 1829 fra Huseby som lystgård. Hovedhuset er tegnet av Christian Heinrich Grosch. Har gitt navn til strøket. Idag fredet.
Munkedammen	Øvre og Nedre Munkedammen, Hansteenløkken	Frogner	Langs Munkedamsveien.	Johan Garmann, landkommissær Giord Andersen, justisråd Johan Piper, viseborgermester Bredo Morgenstierne, kanselliråd Peder Carl Lasson, høyesterettsjusititiarius	Delt i to eiendommer, Øvre og Nedre Munkedammen, i 1832 med Observatoriegata som grense. Huitfeldts gate og Hansteens gate lagt gjennom løkka i 1870-åra. Hovedbygningen revet 1938.
Munkengen	Store og Lille Munkengen	Gamle Oslo	Galgeberg 2 og St. Halvards gate 33	Oslo Hospital Peder Olsen, teglverkseier (Store Munkengen) C.F Henriksen, sakfører (Store Munkengen) Oluf Onsum, verkseier (Lille Munkengen)	Delt i to eiendommer, Store og Lille Munkengen i 1855 da Hovedbanen ble anlagt. Løkkebygning på Store M. inngår i villa med adresse Galgeberg 2. På Lille Munkengen ble «Onsumslottet» oppført; revet 1905.
Neubergløkken		Frogner	Ved dagens kvartal Bogstadveien/Neuberggata/Majorstuveien/Jacob Aalls gate	Neuberg, kjøpmann	Lå i Aker herred da den i 1856 ble kjøp av kommunen til kommunalt sykehus som ble drevet 1871–1895 da det flyttet til Tonsen og ble dagens Aker sykehus. Utparsellert til boligstrøk i 1890-årene.
Normannsløkka	Ensjø/Kampen	Gamle Oslo	Hovedbøle Ensjøveien 21		Gnr. 129, bnr. 8 og 9. Opprinnelig del av del av Bergsløkka, utskilt tidlig på 1800-tallet. Løkka lå sørvest for Ensjø og ble delt av Gjøvikbanen og bygrensen av 1878. Fra 1864 Normannsløkken teglverk, området lagt ut for salg i 1932. Industribygg for Sunde & co. oppført 1940–41. På området sør for jernbanen på Kampen lå Christiania Staalværk, i 1930-årene bygd ut til boliger for Kampen byggeselskap.
Nøisomhed		Frogner	Gange-Rolvs gate 2E (hovedbygning) Nobels gate 3 (driftsbygning)	Ole Rochstad, kjøpmann Søren Chr. Hagerup, byfogd Johan Friedrich Wilhelm Haffner, kaptein Nicolai Andresen, bankier Hans Gulbranson, grosserer	Opprinnelig husmannsplass under Frogner, utskilt rundt 1750. Tidligere tømmerbygninger revet i 1857 og et nytt våningshus i mur, tegnet av oberst Th. Broch med assistanse av arkitekt J. H. Nebelong. Utparsellering fra rundt 1900. Gulbransons etterkommere eier forsatt hovedbygningen. Vernet.
Otium		Frogner	Nobels gate 28	Eskild Bruun, høyesterettsassessor Hans Olsen, forretningsdrivende	Frasolgt Schafteløkken i 1835. Løkkehuset revet og erstattet med Villa Otium i jugendstil, ark. Henrik Bull oppført 1909–1911, fra 1924 ambassadørresidens for USA.
Petersborg		Frogner	Skillebekken til Frognerveien	Niels Roll, borgermester Peter Dalin, baker Peter Sundius, stadsfysikus Nils Berg, zahlkasserer og justisråd Jacob Nielsen, hoffagent og ridder Anne Marie Johansen Erik Thomle, kjøpmann Iver Steen Thomle, høyesterettsassessor	Gitt til Niels Roll i 1714, og var da på omkring 24 dekar. Borgermester Roll utvida eiendommen. Innen 1736 hadde baker Peter Dalin tatt over, og etter ham heter løkka Petersborg. Noe senere på 1700-tallet var det strid om løkkas størrelse, da en senere eier flytta gjerdet fra fem til ni meter ut – i en lengde på 250 meter. Den flotte hovedbygningen var på to etasjer med kjeller. Ridder Jacob Nilsen lot oppføre en ny hovedbygning mot Drammensveien, og samtidig en kraftig steinmur mot veien. Han brukte slaver fra slaveriet på Akershus til dette. Da enka solgte til madam Anne Marie Johansen i 1825 var ikke bygningen ferdig. Den ble først ferdigstilt etter at Erik Thomle tok over i 1831. Bygningen ble revet i 1933/34, da Det Norske Medicinske Selskab bygde på tomta.
Punschebollen		Frogner	Frognerveien 30	Thomas Joh. Heftye ? Ole Andreas Furu, amtmann	Etablert i 1838 da en parsell ble kjøpt fra den større løkkeeiendommen Punschebollen med hovedbøle i Bachens gate/Bygdøy allé, i dag sistnevnte 47-51 av Heftye, den resterende delen av løkka med det daværende hovedbøle ble da hetende Jørgenslyst. Heftye fikk oppført en stor sveitservilla til sommerbruk, ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, ferdigstilt 1856. Denne ble revet 1916 og flyttet til Furulundsveien 7.
Reginehaugen	Regineborg, Hukegaardsløkken	Sagene	Ved Maridalsveien	Johan Frederik Hammerstein, vognfabrikant Christian Fredrik Smith, justissekretær Lorentz Clausen, kjøpmann C.F. Sandberg, proprietær Magnus Feilberg, bokhandler Løjtnant Magnus	Hammerstein kjøper den opprinnelige Hukegaardsløkken i 1797, og kaller den Reginehoug etter sin datter som ble født samtidig. I løpet av 1820-20 ble den slått sammen med Jens Larsens fire mindre løkker, for å danne en stor på over 28 dekar. Regine gift Borchrevink bor der frem til Smith kjøper i 1833. Justisekretær Smith oppretter et teglverk og kaller det og eiendommen Regineborg. Eiendommen blir igjen delt opp i 1845 da det ikke lykkes Smith å selge alt under ett. Feilberg har Regineborg fra 1852-82 og utvikler en flott hage og gartneri. Morten Magnus kjøper eiendommen i 1882 og i hovedbygningen ble det syskole for fabrikkpikene på Sagene til 1919. Den ble så revet i 1930-åra og erstatta av OBOS-komplekset i Maridalsveien 64.
Reiersens løkke		St. Hanshaugen	Pilestredet 84	Fredrik Julius Petersen, tobakksfabrikant Fredrik Haugen H.C. Reiersen, hoffskredder Kristiania kommune	Forpakta som del av bymarka fra 1830. Kjøpt av Petersen og Haugen 1855. De anla fyrstikkfabrikk på eiendommen. Fabrikken nedlagt 1858. Hoffskredder Reiersen kjøpte løkka i 1859, og lot i 1865 oppføre murbygningen Pilestredet 84B, som er bevart. Hovedbygningen ble revet i 1935, etter å ha vært brukt av Cathinka Guldbergs gamlehjem siden omkr. 1896. Det året ble eiendommen kjøpt av kommunen, som la ut halvdelen til Stensparken og lot gamlehjemmet bruke hovedbygningen.
Rolighed	Dietrichsons løkke, Doblougløkken	St. Hanshaugen / Frogner	Colletts gate 29	Poul Clauson Johannes Thrane, kjøpmann Herman Widing, offiser David Dietrichson, zahlkasserer Mikkel Dobloug, grosserer	Slått sammen fra Trueløkken, Truebakken og Grønnlia omkr. 1800 av Poul Clauson. Solgt til Johannes Thrane 1809, og til Herman Widing 1816. Solgt til David Dietrichson 1838, og fikk navn etter ham. I denne familiens eie til 1886. I 1894 solgt til Mikkel Dobloug, og fikk nå navn etter ham. Var da på drøyt 20 dekar. Hovedbygning revet i 1930-åra, leiegårdskomplekset Colletts gate 15–29b oppført.
Rolighed	Langaardsløkken	Frogner	Professor Dahls gate 32	Mads Ellef Langaard, kjøpmann og bryggerieier Knud Christian Langaard, bryggerieier Young Oslo kommune	Utskilt fra Frogner hovedgård før 1777. Mads Langaard arva den i 1874, og den fikk navnet Langaardsløkken. Hans sønn Knud Christian Langaard arva ved farens død i 1891. Den ble senere eid av en Young. I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen, og i 1987 ble området regulert som park. Den ble istandsatt i årene som fulgte. En kjeglebane fra 1800-tallet er restaurert. Hovedbygningen fra 1896, ark.: Harald Olsen er bevart med adresse Professor Dahls gate 32.
Rosenlund		Sagene	Ved Sandakerveien 25 Torshov	Nikolai Ramm Østgaard, jurist, forfatter, senere fogd Oluf Nicolai Roll, ingeniør, havnedirektør	Løkkebygningen lå ved dagens Sandakerveien 25, og er idag revet. Hele eiendommen omfattet området som i dag ligger mellom Sandakerveien, Vogts gate og Oskar Braatens gate, som tidligere var en del av Østgaards gate. Roll ga bort en eiendom, dengang Østgaards gate 4, i dag Oskar Braatens gate 4 til Sagene barneasyl, som kom i drift fra 1868. Blant barna her var Oskar Braaten.
Ruseløkken		Sentrum	Ruseløkka, Studenterlunden og Universitetet	Lars Ruus, borgermester Martha Jensdatter Ruus, enkefrue Claus Tullin, kjøpmann Slottskommisjonen	Oppr. på 99 dekar. Har gitt navn til strøket Ruseløkka. Ingen bygninger bevart, siste spor forsvant rundt 1920 da trærne i Studenterlunden ble felt. Denne delen av løkka bevart som åpent område.
St. Hanshaugen	Aggersbakken, Merrahaugen, Hoppehøyden, Monte Cavallo	St. Hanshaugen	St. Hanshaugen park	Felleseie	St. Hanshaugen ble lagt ut som løkke, men det dårlige jordsmonnet førte til at den forble i felleseie. Vognmennene brukte den til hestebeite. Det lille som var av god matjord ble frakta til Vår Frelsers gravlund eller hagebruk i nærheten. På nordsida var det hestegrav, ei steinrøys som hestekadavre ble kasta ned i. Dette ga opphav til navnene Merrahaugen, Hoppehøyden og Monte Cavallo. Stedet ble tidlig tatt i bruk som samlingsplass på sankthansaften. Fritz Heinrich Frølich begynte i 1850-åra å plante trær her for å anlegge en park for byens borgere. Et kommunalt vannreservoar ble oppført i 1870-åra, og er fremdeles i bruk. Utviklinga av parken fortsatte, og St. Hanshaugen park er nå et av de få løkkeområdene som ikke er bebygd.
Schafteløkken	Elisenberg	Frogner	Zahlkasserer Schafts plass	Del av Frogner hovedgård Andreas Schaft Fredrik Glad Balchen Frogner menighet	Da Andreas Schaft kjøpte eiendommen i 1799 lot han oppføre en stor trebygning i empirestil. Løkka fikk navnet Elisenberg etter Schafts eldste datter Elise. I 1857 tok Fredrik Glad Balchen over og drev et døvstummeinstitutt i hovedbygningen. Deler av eiendommen ble utparsellert mens han eide den. Frogner menighet tok over i 1910, og innretta hovedbygningen til menighetshus, prestebolig og hjem for eldre. Gjennom lokal innsats er hovedbygningen restaurert.
Skinderstuen	Skinderløkken	Frogner	Bak Slottet / Briskeby / Frogner	Baltzer feltbereder Henrik Been, slakter Isaach Been, slakter Peder Larsen Holm, skreddermester Ole Pihl, prest Hans Thoresen	Navn fra yrkesbetegnelsen skinder, fellmaker. Navnet oppsto antagelig et stykke ut på 1700-tallet, men ser ut til å peke tilbake på den første kjente eier, Baltzer feltbereder, som er omtalt i 1694. Hans Thoresen slo den sammen med Sommerro, og hele eiendommen ble i 1841 kjøpt opp av slottskommisjonen. Hovdbygningen er revet, og sto der man i dag finner Nobelinstituttet i Henrik Ibsens gate.
Soenerløkken	Sorgenfri, Nøisomhed, Midtsommer, Rolighed og Sørensenløkken, senere Lassonløkken	Frogner	Området Hegdehaugsveien/Oscars gate/Pilestredet/Parkveien	Ole Balle Thorsen, skipskaptein bankierfirmaet Thomas J. Heftye og Søn, fra 1833 Christian Sørensen, proprietær, fra 1848	Opprinnelig fem løkker, nr. 778–80 og 113, samlet i 1791 av Thorsen. Hovedhuset, en stor sveitservilla fra 1840-årene oppført av Heftye har idag adresse Grønnegata 19. Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget murvilla i Hegdehaugsveien 23, senere kjøpt av professor Marcus Jacob Monrad. Høyesterettsadvokat Christian Lasson kjøpte hovedbølet i 1869. Kjøpt av kommunen i 1920 til mødrehjem, nå rehabiliteringssenter for rusavhengige.
Sofienlund		Ullern	Skøyen, Drammensveien 155	Eskild Larsen, handelsmann og grosserer, 1813-1818 Jonas Anton Hielm, regjeringsadvokat, 1818-1824 Hans Faye, generalkonsul og bankier, 1824-1852 Hans Olssøn Holmen, eier av Vestre Holmen gård 1852-	Utskilt fra Skøyen hovedgård i 1813, våningshuset oppført samme år, og om- og tilbygget i 1820 av Hielm som ga det dagens form. Denne er en tømmerbygning i to etasjer med pusset fasade, halvvalmet tak og Louis-seize-dekor rundt inngangspartiet. Sidebygningen fra 1850 er på én og en halv etasje og oppført i panelt tømmer.
Sofienberg		Grünerløkka	Sofienberg, Trondheimsveien 46	Jacob Nielsen fra 1799, agent Niels Rosenberg fra 1830, grosserer Christiania kommune fra 1857	Ca 75 dekar, utskilt fra Mellom-Dælenenga. Kjøpt av kommunen i 1857 for anleggelse av Sofienberg gravlund, løkkehuset ble bolig for kirkegårdsforstanderen fram til 1909. Revet i 1910 for utvidelse av Sofienberg skole
Solheim		Frogner	Nobels gate 33b	Nils Chr. Tønsberg, forlegger, første eier Johan Sverdrup, politiker, mellom 1865 og 1878 Maren Cathrine Sars, enkefru, mellom 1883 og 1894 Oslo kommune fra 1894	Våningshus i sveitserstil, reist i 1860. Frogner politistasjon 1895 til 1962. Arrest oppført som nr. 33 c, idag begge bygninger omgjort til boliger.
Solitude		St. Hanshaugen	Fagerborggata 24, dagens Hertzbergs gate 7	Mathias Edberg, skomaker Werner Nicolai de Seue, oberst Ulrik Bøhm, snekker P. Schreuder, fullmektig	Utskilt fra Nedre Blindern, fra 1756 forpaktet av skomaker Mathias Edberg. Eiendommen var på 4,5 dekar og ble begrenset av nåværende Fagerborggata, Hertzbergs gate og Sorgenfrigata.
Solli	Sollied	Frogner	Solli	Hans Andersen Holm, kjøpmann Henrich Calmeyer d.y., kjøpmann Fredrich Wexahl Claus Pavels Johan Henrik Rye, byskriver Søren Bruun Bugge, professor Hans Christian Petersen, statsråd Paul Due, arkitekt	Løkka ble oppretta i 1716 for kjøpmann Holm, som kalte den Sollied. Henrich Calmeyer utvidet den kraftig med området der Nasjonalbiblioteket ligger og løkke nr. 333 der Oslo Handelsgymnasium ligger. Arealet økte fra 11 til 52 dekar. Hovedhuset var lite, men allikevel måtte Fredrich Waxahls betale hele 2000 riksdaler i 1768. I 1825 ble løkka delt da den østlige delen ble solgt til Jens Døderlein; denne delen ble kjent som Døderleins løkke. En annen del ble solgt til Universitetet, som lot oppføre Observatoriet der. Hovedbølet ble solgt videre gjennom flere eiere, helt til Paul Due kjøpte løkka på midten av 1800-tallet. Han leide ut boliger der, og i 1880-åra fikk han bygningene revet. Det engelske kvarter ble oppført på løkkeeiendommen. Hovedhuset var fortsatt i statsråd Petersens eie, og ble solgt til kommunen etter hans død. Det ble revet i 1930-åra for å gi plass til handelsgymnaset.
Sollibakken		Frogner	Solli	Anne Marie Jensdatter	Eiendommen ble tatt i bruk av Anne Marie Jensdatter tidlig på 1800-tallet. Hun hadde ikke papirer på den, men bygde hus og bodde der til 1840, da hun solgte til eieren av Hjortnes. Huset ble revet i 1880-åra da Solli plass ble anlagt.
Sommerfryd		Gamle Oslo	Åkebergveien 28B Jens Bjelkes gate 88	Dyre Simensen, kjøpmann Theodor Henrichsen,kjøpmann	Utskilt fra Prostenga. Første eier var Dyre Simensen i 1811. Hovedhuset som ble oppført 1860-1861 sto i dagens Jens Bjelkes gate 88, i dag lekeparken Sommerfrydhagen. Bygningene revet i 1988.
Sommero	Bernt Ankers eremitage	Oslo sentrum	Dronningparken i Slottsparken	Christian Henrik Støedt, kanselliråd Bernt Anker Hans Thoresen	Støedt lot oppføre et lysthus ca 1751. I 1778 kjøpte Anker løkka, og omtalte den som «mit Tusculanum», altså et rolig sted på landet. Kjøpt av slottskommisjonen i 1841 og brukt som del av Slottparken. Hovedbygningen var lenge bolig for slottsgartneren.
Sommerro		Frogner	Ved Sommerrogata	Sigvardt Blumenthal Petersen	Hovedhuset ble oppført etter at Blumenthal Petersen kjøpte eiendommen i 1844. Det sto der Sommerrogata 1 når står, og løkka har gitt navn til denne gata.
Sommerro		Gamle Oslo	Åkebergveien 20, idag Jens Bjelkes gate 82		Utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890-årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset ble revet i 1939.
Sophienberg		St. Hanshaugen	Pilestredet 85 Fagerborg	Jens Edsleff, handelsborger Morten Paul Bøckmann Hartmann, bokhandler	Hovedbygning oppført rundt 1850, omfattende ombygging og nybygging ved Nils Knudsen Bay til dagens utseende i 1877. Uthus og fjøs ble oppført 1880-1881 ved samme arkitekt.
Sorgenfri	Hammersborg	St. Hanshaugen	Hammersborg	Jens Christophersen Hammer, sokneprest Andreas Lie Fr. Chr. Kofoed, forvalter	Ble opprinnelig ansett som tilhørende forstaden Grændsen. Første bygning var Kristkirken fra 1626, revet omk. 1750. Hovedbygning oppført av sokneprest Hammer omk. 1720. Ny hovedbygning 1812, kalt Sorgenfri. 17. mai ble feira for første gang her i 1824. Kjøpt av kommunen i 1849 som tomt til Trefoldighetskirken. Hovedbygningen brukt som lasarett under koleraepidemien i 1853.
Sorgenfri		Nordre Aker	Mellom Majorstuen og Stensparken		Utskilt fra Nedre Blindern i 1856.
Sorgenfri	Statsrådinneløkken	Grünerløkka	Trondheimsveien 132, mellom Rodeløkka og Rosenhoff.	Caroline Sørensen, statsrådinne, 1856-1894 Otto Fougner, major, Nationalbryggeriet	Utskilt fra Øvre Dælenenga. Nationalbryggeriet bygde fabrikkbygninger langs Trondheimsveien. Disse ble overtatt av Sophies Minde og Kronprinsesse Mäthas Institutt. Løkkens våningshus var inntil 1960-årene internatskole for funksjonshemmede barn. Står nå tom og for forfall.
Stensberg	Steensberg Keyserløkken Meyerløkken	St. Hanshaugen	Ullevålsveien 33 I dag Pilestredet Park 11	Adam Rentz Steen, kjøpmann Jacob Peter Meyer (1781–1856), trelasthandler Birgitte «Gitta» Keyser (1807–1889) Johan Keyser	Løkka besto av opprinnelig 14 eldre løkker som Steen i første omgang i 1785 kjøpte seks av disse, slo dem sammen og døpte eiendommen Steensberg. Steen utvidet senere løkka ytterligere, og Meyer som kjøpte løkka ved Steens død i 1807, utvidet også med kjøp av ytterligere andre løkker. Jordveien ble skilt ut som Meyerløkken i 1856 og utparsellert fra 1860-åra, blant annet til Rikshospitalet, særlig fra 1914 i forbindelse med utvidelse av Rikshospitalet og byggingen av Kvinneklinikken. Løkkas hovedhus i empirestil ble stående fram til 1950 da det ble flyttet til Løchenveien 18B på Bygdøy. Bakteriologisk institutt ved Rikshospitalet oppført på tomta i 1950.
Strømsborg	Hougen Erikstuen	Frogner	Strømsborgveien 13, Bygdøy	Dorthea Jacobsdatter Carl Gustav Strøm, hoffmester fra 1825 Johann Ludwig Tiedemann, grosserer, fra 1841 Jacob Andreas Christian Faye, generalkonsul, fra 1855 Indredepartementet fra 1866 Bygdøy kongsgård, forpaktet fra 1869 overtatt i 1876 Oslo kommune	Nåværende navn etter hoffmester Strøm. Kong Oscar II fikk lagt eiendommen under kongsgården. Hovedbygningen fra ulike faser på midten av 1850-tallet, i senempirisk stil, med innslag av sveitserstil.
Sølyst	Sjølyst	Ullern	Drammensveien 164	Jacob Fr. Hartvig, justisråd Niels Aars, høyesterettsassessor	Villa i sveitserstil oppført i 1842, visstnok det første kjente hus i denne stilen her i landet, tatt i bruk som helårsbolig. Kjøpt av kommunen i 1898 med planer om å oppføre et nytt gassverk her. I 1957 ble huset revet ved omleggingen av Drammensveien.
Sørinelyst		Gamle Oslo	Åkebergveien 36		Utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen 1878. Det lå bygninger ved nordenden av Sverres gate.
Telthusbakken		St. Hanshaugen	Langs Telthusbakken	Ole Simonsen Peder Holst, sjøkrigskommissær	Løkke på omkring fem dekar mellom Maridalsveien og Gamle Aker kirke. Navn etter et militært lager, et telthus. Ole Simonsen eide også en del av Udsigten, mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. Ekebergløkken parsellhave anlagt i 1916.
Thor Olsens løkke	Niels Wigværings plass (kart fra 1756)	Gamle Oslo	Sørenga	Thor Olsen, kjøpmann NSB	Sørenga kjøpt i 1823 av kjøpmann Thor Olsen og bygde to år senere en arklåve som lå på restene av den gamle kongsgården ved Mariakirkens ruiner. Løkken ble kjøpt av NSB 1861 og arklåven revet 1962.
Tostrupløkken	Cecilienslyst Bellevue	St. Hanshaugen	Akersbakken 30-32	Peder Frost Christian Tostrup	Kjøpt av kommunen i 1873 for uvidelse av Vår Frelsers gravlund. Senere også epidemilasarett for skarlagensfeber og meslinger i bygningene. Brann i 1891. Rehabilitert og påbygget en menighetssal i 2000, fra 2001 Gamle Aker kirkesenter.
Tostrups løkke		Frogner	Drammensveien 81 (dagens 89)	Leonhard Scheitli, prokurator Jacob Bølling, stadshauptmann, baker Jacob Tostrup, gullsmed	Scheitli forpaktet i 1752 en del av husmannsplassen Terningbekken under Frogner og anla hage og lysthus. Bølling bygde våningshus og uthus. Kjøpt av Tostrup i 1853.
Tullinberget		Frogner	Langs Skovveien	Gulbrand Hansen Tullin, kjøpmann Christian Braunmann Tullin, rådmann Claus Tullin, kjøpmann Harald Conrad Thaulow, apoteker Oluf Andreas Løwold Pihl, direktør	Hovedbygningen var lenge ei enkel husmannsstue; i tillegg var det en låve. Oluf Pihl endra bygningen, blant annet med et tårn. Hovedbygningen lå på dagens Skovveien 7, og ble revet i 1937 og erstatta av en leiegård.
Underhaug		Bydel Frogner	Sporveisgata 25	Severin Hashagen, knappemaker Andreas Eriksen, skolelærer/Nils Eriksen, kirkesanger	Har vesentlig blitt brukt som eng og beitemark. En tid del av Frihedssæde. Utparsellert: sørlige delen før 1860, den nordlige i 1870-årene. Gitt navn til Underhaugsveien.
Uranienborg		Frogner	Uranienborgveien 16	Johannes Svendsen Anders Elieson, kjøpmann, skipsfører Morten Leuch Elieson, justisråd Karen Elieson/Jess Anker Carl Carlsen, overkrigskommissær	Frøknerne Sülows Pigeskole holdt til i våningshuset fra 1872 til bygningene ble revet i 1898 og området gikk inn i Uranienborgparken da denne ble opparbeidet i 1904.
Utsikten	Udsigten	Gamle Oslo	Kampen park	Bordskriver Erichsen Carl Andreas Mordt, gullsmed Kristiania kommune	Løkka ble oppretta ved deling av Bergsløkka i 1807. Den fikk navn etter beliggenheten høyt på kollen («kampen») som har gitt navn til strøket Kampen. I 1825 ble den delt, og bare den vestre delen hadde fortsatt navnet Utsikten. Den ble kjøpt av kommunen i 1885, og Kampen park med et vannreservoar ble oppretta der. De siste løkkebygningene ble revet i 1899.
Valleløkken		St. Hanshaugen	Mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien	Clemet Heyde, kjøpmann Henrik Henriksen Calmeyer d.e., stadskaptein Thomas Bukier, krigsbokholder Paul Bukier, slottsfogd Christian Heyerdahl, kjøpmann Morten Rustad, proprietær Sigvardt Wennerwold	Hadde opphav i gården Valle. Ble utvida en rekke ganger, og var i 1885 på hele 75 dekar. Hovedhus med adresse Vallegata 12, hvor Clemet Heydes opprinnelige hus antagelig var bevart inne i bygningen. Huset ble revet i 1960.
Vendom	Thurmanns løkke Vosgraffs løkke	Oslo sentrum	Holbergs plass 13 (i dag nr. 1)	Christian Stabel Erik Thurmann, kjøpmann Peter Michael Vosgraff, oberst	Vosgraff kjøpte løkka i 1821 og bosatte seg der. Deler av Slottsparken kjøpt fra løkka i 1824. Hjerterum utskilt fra løkka 1845.
Vestheim		Froner	Frognerveien 22	garvermester Fadum Hans Hansen	Opprettet i 1848 da Wedøeløkken ble delt, en part som ble kjøpt av garvermester Fadum og gitt navnet Vestheim. Han oppførte et stort våningshus hvor Hans Hansen i 1876 åpnet et institutt for psykisk utviklingshemmete gutter. Fra 1878 het det «Anstalten for aandelig abnorme Børn paa Løkken Vestheim». I 1880-årene ble instituttet flyttet til Lindern, og huset er senere revet.
Voldeløkken	Nicolailøkken	St. Hanshaugen	Geitmyrsveien 33	Fredrik Gjertsen, skolestyrer	Gårdstun med våningshus i sveitserstil, oppført i empirestil 1836 og ombygget i 1859 og med veranda i 1918 og gavlsbalkong i 1932. Bryggerhus og låven, som ble utvidet med stall for 24 hester i 1899 er også bevart. Gjertsen utskilte tomt, dagens Geitmyrsveien 35, i 1878 som gave til Kristiania Guttehjem.
Voldsløkka	Dambråten	Sagene og Nordre Aker	Mellom Stavangergata og Biskop Heuchs vei	overrettpdokurator N.E.R. Wold	Forpakta til Wold fra Bjølsen gård i 1780; var ikke en del av bymarka, men i alle praktiske henseende en løkkeeiendom. Arklåven herfra var den siste som sto. Den ble flytte til Ekeberg i 1945, og brant i 1963. Voldsløkka er nå friområde med idrettsanlegg.
Vøyenvollen	Høien / Haugen, Brochmannshaugen	Sagene	Ved Maridalsveien	Johan Petersen Bergman, rådmann Cornich, kjøpmann Anders Hastorsen Amund Engebretsen Jørgen Wilhelm Brochmann, justisråd Arntzen, høyesterettsassessor Carl Fredrik Uggla, kaptein Gabriel Johnsen Udnæs, brennerimester Johannes Udnæs Sverre Udnæs	Opprinnelig del av gården Vøyen, gitt til rådmann Bergman. Stor løkke på omkring 48 dekar. Hovedbygning oppført av kjøpmann Cornich ca. 1710. Utvida med naboeiendommen Posteløkken. Fra 1736 omtalt som Høien eller Haugen. Har gitt navn til Vøyenvoll-kompleksene, fire boligkomplekser nord og vest for gårdsanlegget. På Gabriel Udnæs' tid ble løkka et samlingssted for haugianerne. Hovedhuset restaurert 1917. Eiendommen ble gitt til Fortidsminneforeningen som testamentarisk gave fra Sverre Udnæs, og de tok over etter enkas død i 1954.
Youngsløkken		Oslo sentrum	Storgata 3	Paul Thrane, justisråd Jørgen Young, grosserer Niels O. Young	Utgjorde området mellom Pløensgt./Møllergata/Hausmanns gate/Storgata. Utvidet i 1823 med søndre del av Ankerløkken. Utparsellert og bebygget fra 1846.

Kilder

• Holden, Finn. Byløkker i Oslo. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.