Georg Sverdrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Georg Sverdrup, portrett av C. Hornemann, 1813

Georg Sverdrup (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770 i Laugen i Nærøy, død 1850) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849).

Sverdrup tok embetseksamen i filologi ved Københavns universitet i 1798, og ble professor i gresk samme sted i 1805. I 1813 ble han professor ved universitetet i Christiania. Han var president for Riksforsamlingen da Grunnloven ble vedtatt i 1814.

Da universitetet i Christiania ble opprettet i 1811 (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i Universitetsbiblioteket. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i 1828 kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind.

Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845. Den nye bygningen til Universitetsbiblioteket i Oslo, som ble åpnet i 1999, har fått navn etter Sverdrup.

På Riksforsamlingen var han en av lederne for Selvstendighetspartiet. Han var videre medlem av konstitusjonskomitéen, og den 17. mai var han forsamlingens president. I periodene 18181820 og 18241826 var han stortingsrepresentant.

Sverdrups gate i Bydel Grünerløkka i Oslo fikk navn etter Georg Sverdrup i 1864.

Galleri


Kilder