Theodor Christian Broch (1796–1863)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Broch i generalmajoruniform og med, fra venstre St. Olavs Orden, Dannebrogordenen og Sverdordenen på brystet.

Theodor Christian Anton Broch (født 19. desember 1796 på Ballerud i Bærum, død 8. april 1863 i Christiania) var ingeniøroffiser, generalmajor og arkitekt.

Bakgrunn

Han ble født på Ballerud i Bærum som sønn av premierløytnant Ole Jacob Broch (1758–1806) og Else Jørgine Sparre (1770–1828). Han hadde brødrene Johan Jørgen Broch (1791–1860), som ble oberstløytnant og krigskommissær, Hans Jacob Sparre Broch (1794–1887), som tok moren slektsnavn Sparre og også ble krigskommissær.

Han ble i 1819 gift med 1819 med Josepha Unger (1801–1885) fra Idd. De fikk i 1819 datteren Jeanette Marie som 10. februar 1840 giftet seg med kompanikirurg, senere overlege Christian August Egeberg (1809–1874).

Virke

Militær karriere

Broch gikk på Krigsskolen i årene 1808 til 1810. Han deltok i krigen mot Sverige i 1814 og ble såret slaget ved Matrand i Eidskog.

I 1819 tok han eksamen fra Den militære høiskole, og ble da stabskaptein i Den kongelige norske ingeniørbrigade og lærer i bygningsklassen ved den nyopprettede Elementair-Tegneskole fram til 1822.

I 1834 ble han utnevnt til kaptein og året etter sjef for Trondheim Ingeniørdetachement 1835 fram til 1843. I årene 1845 og fram til 1861 var han lærer ved Den militære høiskole i blant annet befestnings- og bygningskunst, og ble i denne tiden utnevt til major i 1853 og oberstløytnant i Ingeniørbrigaden i 1857. I perioden 10. september 1856 til 5. mars 1857 var han fungerende sjef for Generalstaben. I 1861 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Ingeniørbrigaden.

Befestninger

Han deltok i en rekke kommisjoner for befestningsanlegg og bruanlegg. Han sto selv bak blant annet planene for fortet Norske Løve på øya Vealøs nord for Karljohansvern i Horten og han sto også for utførelsen i årene 1852 til 1859. Hans planer for befestningen av Kaholmene ble i hovedsak lagt til grunn for byggingen av Oscarsborg festning.

  • Norske løve på Vealøs fra (1837-1838). Foto: Odd Andreas Østtveit (2014).
    Norske løve på Vealøs fra (1837-1838).
    Foto: Odd Andreas Østtveit (2014).
  • Oscarsborg. Foto: C.Mezzo-1 (2011).
    Oscarsborg.
    Foto: C.Mezzo-1 (2011).

Bygninger

Ved siden av sine militære byggverk og anlegg, er han særlig kjent som arkitekt fra sine arbeider i Trondheim. Disse representerer både en enkel, dekorfattig trearkitektur og streng, klassisistisk pussarkitektur, hovedsakelig i empire.

Lærebokforfatter

Hans lærebok i bygningskunst fra 1848 presenterer en rekke av den tidens nyeste konstruksjonsmåter, men er også stilmessig solid forankret i klassisismens akademiske tradisjon. Læreboka ble benyttet ved militære læresteder både i Sverige og Danmark, men fikk også stor utbredelse blant sivile arkitekter og byggmestre i Norge. I 1863 ble imidlertid store deler av boka ansett som foreldet.

Bibliografi

  • Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever. 1 : Bygnings-Technologien. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever. 2 : Borgerlig Bygningskunst, Vandbygningskunst, Vei- og Brobygningskunst. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever : Planer. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket

Verv/andre oppgaver

Utmerkelser m.m.

Brochs plassering av kaponier på Norske Løve.
Foto: Forsvarets verneplan

Han fikk anerkjennende omtale (Mention honorable) for modell til befestningssystem (kombinasjon av bastion- og kaponiersystemet) ved Verdensutstilling i Paris 1855.

Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Theodor_Christian_Broch_(1796–1863)&oldid=1809812»