Peter Høegh (1806–1852)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.
Johanne Jacobine Mathea Selmer giftet seg med Riis Høegh i 1832. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.

Ole Peter Riis Høegh (født i 1806 på Møystad i Grue, død 1852 i Bergen) var arkitekt og Bergens første stadskonduktør (tilsvarende byplansjef). Han mistet mora si tidlig og opplevde en ny tung vending i livet 16 år gammel, da faren, fogd Dines Guldberg Høegh, døde i den dramatiske brannen i Grue kirke i 1822. På tross av sin posisjon og gode kunnskaper ble livet tøft. Han ble umyndiggjort i 1850 og døde to år seinere av «nervesvækkelse» i følge kirkeboka.

Oppvekst og familie

Foreldrene til Ole Peter Riis Høegh var Susanne Lovise Riis (1776 - 1808) og Dines Guldberg Høegh (1772 - 1822). De giftet seg i 1801, og barna kom på rekke og rad. I løpet av drøye 5 år, født Susanne 5 barn. Tre av dem døde tragisk nok i løpet av ett år. Bare eldstedattera Helene Nicoline og Ole Peter levde da mora døde fra dem. Året etter giftet faren seg på ny med Pauline Lovise Juell. Snart kom det flere søsken, fram til faren døde i 1822.

Ole Peter Riis Høegh giftet seg 16.januar 1832 i Halden med Hanne Jacobine Mathea Selmer (6.1.1810–13.5.1848). De bodde først i Trondheim og flyttet i 1835 til Bergen. De fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp. De ble tidlig foreldreløse som sin far.

  • Johanne Lovisa Paulina Høegh f. i Trondheim i 1833 - d.1833
  • Hanna Ditlevine Michea Vibe Selmer Høegh f.1835 – d.1898 (gift med bokhandler Fredrik Beyer i Bergen)
  • Dines Guldberg Høegh f.1837 – d.1859 i Oslo, ugift.
  • Minda Selmer Høegh, f.1842 - d.1933 i USA (gift med sivilingeniør Johannes Arboe Wiel Graff)
  • Ludvig Christian Selmer Høegh f.1846 - d.1890, overrettssakfører og politiker, bosatt i Grue, Hedmark (gift to ganger 1. Anna Lovise Sculze i 1874, 2. Wilhelmine Juul i 1887)

Utdanning

Det fortelles i familien etter hans grandniese, arkitekt Hjørdis Grøntoft, at han hadde startet utdanninga da faren døde og at folk samlet inn penger for at han skulle kunne fullføre utdanninga. I boka «Grue kirke 1828-1978» s.102 fortelles at prestens tale ved begravelsen til de omkomne skulle trykkes og selges til inntekt for guttens utdannelse innen «Bygningskunst». I norsk kunstnerleksikon fortelles at Høegh fikk praktisk og teoretisk undervisning i byggekunst av arkitekt Gerhard Løser 1820 – 23. Han fulgte i samme tidsrom undervisning på Den kgl. Tegneskole under Linstows ledelse og fulgte professor Chr. Hansteens og professor S. Rasmussens forelesninger i matematikk ved Universitetet i Christiania.

Arkitektvirksomhet

Ole Peter Riis Høegh var fra 1824 - 28 ansatt som desinatør (tegner) ved Slottet i Christiania under arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstows ledelse. I løpet av disse år assisterte han Linstow ved oppførelsen av Grue kirke og utførte bl.a. de endelige tegningene til kirkens interiør. Det må ha vært svært sterkt for den unge arkitektstudenten i og med at faren døde i brannen i den gamle kirka. Tankevekkende er det at Linstow sendte inn et utkast til den nye Grue kirke bare en måned etter brannen. Kirkens tegninger ble i hovedsak gjort av slottsintendant Linstow, og var det første nygotiske byggverket i landet fortelles det. Grunnsteinen til den nye kirken ble lagt ned i september 1823. Den ble innviet den 28. september 1828 av biskop Christian Sørenssen. I dag henger sabelen etter fogd Høegh i Grue kirke. Den ble funnet i ruinene av kirka, og ble solgt på auksjon av enka, Ole Peters stemor, Pauline Lovise Juell, men kom tilbake til kirka i 1881.

I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for Chr. H. Grosch som stadskonduktør i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.

1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, Kriminalasylet, den militære garnisons hovedvakt ved Skansen (sammen med Theodor Christian Broch) og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate (sammen med Gustav Adolph Lammers). 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.

1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peter_Høegh_(1806–1852)&oldid=2361757»