Det engelske kvarter
Det engelske kvarter hadde adresse Drammensveien 26-42, i dag Henrik Ibsens gate 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due, og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte Ind-Eks-huset, «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.
Bakgrunn
Det engelske kvarter ble bygget på den gamle tomta til byløkka Solli. Hovedbygningen på løkkeeiendommen ble etter flere eiere solgt til Paul Due som kjøpte løkka på midten av 1800-tallet. Han leide ut til boliger der, fram til byggingen av boligkvarteret begynte i 1882, og de gamle løkkebygningene ble revet, og det nye boligkomplekset ble oppført på løkkeeiendommen.
Formålet med Det engelske kvarter var i følge arkitekt Paul Due å øke antallet villaer i «'The west end', hvor den mere velhavende del af befolkningen søger sine boliger».
Bygningsmassen
Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (eller «rekkehus» i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side mot Cort Adelers gate og Observatoriegata. Anlegget var et av byens fineste eksempler på fransk nyrenessanse med høye tak- og kuppelformer.
Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i Storbritannia, i motsetning til de fleste andre steder i Europa, hvor det i leiegårder i flere etasjer var mer vanlig med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste franske arkitekt, François Mansart.
Standard og størrelse
Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom med kjøkken i tillegg, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom.
Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (noe som var svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.
Beboerne
Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd Georg August Thilesen, admiral Jacob Børresen, medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv.
I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.
Endelikt
Ut på 1950-tallet var Det engelske kvarter begynt å forfalle. I 1958 la arkitekt John Engh frem et forslag til ny bebyggelse på tomten, med den forutsetning at den gamle bebyggelsen ble revet. Dette førte til en offentlig debatt, der de fleste politikere var for riving og modernisering. I løpet av mellomkrigstiden var mesteparten av Det engelske kvarter blitt ombygget til forretninger og kontorer, noe som ble brukt som argument av mange – tilhengerne av riving mente at særpreget var borte når Det engelske kvarter ikke lengre var boligkvarter. Enkelte, som senere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen og Høyre-politikeren Bjørn Bjørnseth, gikk inn for å bevare kvarteret. Men 2. januar 1962 begynte rivingen for første byggetrinn av Ind-Eks-huset, som sto ferdig i 1964. Siste rest av Det engelske kvarter, Drammensveien 30-32, ble jevnet med jorden i november 1965.
Kilder
- Gjenreis Det engelske kvarter! på arc!
- Omtale på Historiske Oslo, 3. april 2016
- Digitalt fortalt: «Det engelske kvarters endelikt» (skrevet av Fredrik Birkelund og Lars Emil Hansen, Oslo Museum) (besøkt 19. august 2017)
- Hansen, Lars Emil: Hvorfor ble Det engelske kvarter revet? En historie om estetikk, politikk og kulturminnevern. I Byminner nr.1-2008, s.42-60
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.