Ole Andreas Furu (1841–1925)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Andreas Furu

Ole Andreas Furu (26. desember 1841 i Trondheim, død 28. november 1925 i Oslo) var embetsmann og politiker. Han var siste amtmann i Akershus amt, hvor han satt i 23 år. Han kom fra små kår, men arbeidet seg fram til betydningsfulle stillinger som politiker og embetsmann. Han var statsråd i to regjeringer.

Bakgrunn

Ole Andreas Furu var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien (ca. 1810-1866) fra Strinda. Faren er ved oppføringen av dåpen 30. januar 1841 i Ministerialboken for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847 oppført som tjenstedreng og ungkar, noe som kan tyde på at foreldrene ikke var gift, og at han ble født i byen Tronheim, et stykke unna.

Han vokste opp på et skrint småbruk i Sunndalen. Etter konfirmasjonen ble han som 15-åring krambodgutt, og tre år senere var han volontør på Nordmøre sorenskriverkontor på Gyl i Tingvoll i årene 1858 til 1862.

Utdanning

Han var da 21 år gammel og skaffet seg lån slik at han kunne reise til Christiania for å kunne gå på Heltbergs Studentfabrik og slik kvalifisere seg til å komme inn på universitetet. Til tross for svært lite skolegang å bygge på, klarte han å ta examen artium etter to år, og studerte deretter rettsvitenskap ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania hvor han tok embetseksamen i 1867.

Ved folketellingen i 1865 er han registrert som student og losjerende hos den 46 år gamle frøken Elisa Broch, opprinnelig fra Fredrikstad sammen med fire andre studenter i Dalehaugen 93 A/D.

Kristiansund

Han blir umiddelbart etter fullført utdanning som jurist en stilling som edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) tilbake på Nordmøre sorenskriverkontor.

Allerede høsten året etter åpnet han egen sakførerforretning i Kristiansund, og drev denne fram til 1889. Virksomheten gikk meget bra og han ble en ansett mann i byen. I 1886 måtte han og Th. Fasting som panthavere overta Grip da Brødrene Volckmar gikk konkurs. Fire år senere solgte de dette til den siste væreieren, Ludvig Williamsen.

Han giftet seg 1. juni 1870 med Gunhild Marie Randers (1848–1901) fra Fredrikshald, datter av sogneprest Christian August Randers (1811–1895) og Sigrid Elisabeth («Elisa») Clausen (1817–1901)

Han var formann i Klubbselskapet, ble medlem av kommunens formannskap og ble varaordfører i 1875 og ordfører i 1877. Han tok dette året initiativ til å opprette av Christiansund Kreditbank og ble selv den første banksjefen.

Kristiania

Stortingsmann

Ved stortingsvalget i 1879 ble han valgt inn på Stortinget. Han støttet her både utvidet stemmerett og statsrådenes adgang til Stortinget, og ble nok av mange oppfattet som en moderat-liberal som tilhørte fløyen som senere skulle utgjøre partiet Venstre, men også en del av den moderate fløyen.

På et juridisk grunnlag stemte han imidlertid mot beslutningen av 9. juni 1880 om å kunngjøre statsrådenes adgang til Stortinget som gjeldende grunnlov på tross av at kongen nektet å sanksjonere dette vedtaket. I det tilspissede politiske klimaet, ble han også frastøtt av venstreflertallets øvrige kampmidler mot regjeringen. Han følte seg derfor tvunget til å stemme med regjeringen i resten av perioden.

Han led ved stortingsvalget i 1882 et kraftig nederlag mot en pålitelig venstremann, men han ble valgt igjen til Stortinget som representant for det nylig dannede partiet Høire ved stortingsvalget i 1885. Hans valgfullmakt ble først underkjent, men han seiret stort ved omvalget.

Statsråd

Ved stortingsvalget i 1888 tapte han igjen stortingsplassen, men da Emil Stang i juli 1889 dannet sin første regjering, ble Furu utnevnt til statsråd og medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm.

I Stockholm viste han sine gode forhandlingsevner da han var sterk medvirkende til at mellomriksloven for forlenget, til gunst for norske interesser. Det siste drøye halvåret av denne regjeringens levetid var han sjef for Departementet for det Indre.

Ole A. Furu, på et bilde etter et maleri av Johan Nordhagen fra 1918.
Foto: fra Kiær, A. Th: Akershus amt 1814-1914, s. 4 (1921).

I folketellingen for 1891 er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i Sommerrogata 17.

Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidlig i konsulatsaken. Ludvig Daae kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få Johan Thorne til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.

Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne sin andre regjering hvor Furu ble finansminister. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.

Amtmann

Han ble da i 1895 utnevnt til amtmann i Akershus amt, et embete han satt i hele 23 år, og var amtets siste amtmann. Han er her kjent for å legge ned et omfattende og initiativrikt arbeid.

Etter at hans første hustru døde 2. juni 1901, ble han 15. juni 1903 gift med Christine Wilhelmine Wisbech (1860–1949), datter av kommandør og stortingsmann Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897) som var sjef for Sjømilitære korps da han døde, og Thora Heiberg (1835–1896).

Særlig er han kjent for sin innsats for å få opprettet Hvam landbruksskole fra 1911 i Nes, stiftelsen av Akershus skogselskap, hvor han var den første formann 1900–1904 og ble æresmedlem 1918, utbyggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av Thorvald Astrup og oppført i perioden 1917–1922 med Augustin Paus som utbyggingsleder, veibrua over Glomma ved Årnes og anleggelsen av Blakstad sykehus, åpnet 1904.

Hans arbeidskraft og administrative evner gjorde at han som amtmann var godt likt og aktet. Hans sosiale evner, vennlighet og glede ved sosiale anledninger bidro til hans popularitet.

Ettermæle

Amtmann Furus plass i Oslo, sett mot det som var Furus løkkeeiendom.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Furu ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og forfremmet til kommandørkorset av første klasse tre år senere. Han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.

Furu er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo, daværende Aker herred.

Hovedhuset på Punschebollen fra 1856, flyttet i 1916.
Foto: Oslo Museum (1910).

I 1987 ble krysset Elisenbergveien / Frognerveien / Frederik Stangs gate på Frogner i Oslo navnsatt til Amtmann Furus plass.

Furu eide byløkka Punschebollen som lå i Frognerveien 30 og er ved folketellingen i 1910 registrert som beboende her med deler av sin famile.

Han bekostet flyttingen av hovedhuset i sveitserstil til Furulundsveien 7 i 1916 da området skulle bygges ut, på tomta kom boligkomplekset Frognerveien A-E med blant annet Frogner kino. Han fikk i dette faglig bistand av arkitektene Halfdan Berle og Ulf Berbom. Bygningen står fortsatt og er kommunalt listeført for bevaring.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Andreas_Furu_(1841–1925)&oldid=2516659»