Rånåsfoss kraftstasjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.
Foto: Tommy Gildseth (2017).

Rånåsfoss kraftstasjon er idag er to elvekraftverk i Glomma i Nes kommune. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som teknisk- og industrielt kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Rånåsfossen før utbygging

Arbeidere som poserer i en kraftmast under montering i forbindelse med kraftbyggingen.
Foto: Norsk Teknisk Museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.

Rånåsfossen var opprinnelig et 1,5 kilometer langt elvestryk. Da utbyggingen av den første kraftstasjonen startet i 1918 med bygging av inntaksdam med en 45 meter lang valseluke og to sektorluker som er 50 meter lang. Disse var da de ble bygget Europas største i sitt slag.

Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene Eid og Sandnes i Blaker, og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gårdsbruk og mindre småbruk.

Bakgrunn

Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, Ole Andreas Furu (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.

Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.

Kraftstasjonen ble tegnet av Thorvald Astrup i monumental nyklassisistisk stil og oppført i perioden 19171922 med Augustin Paus som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk.

Dammen

Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en betongdam (gravitasjonsdam) som er 18 meter på det høyeste og lengde av toppen (kronelengden) er 180 meter.

Den har tre flomløp, et med valseluke og to med sektorluke, valseluken er 45 meter bred og 6,5 meter høy, og skal ha vært en av verdens største da den ble laget. Hver av sektorlukene er 50 meter lange og 3.75 meter høye. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).

Demningen har også et eget løp for tømmerfløting og en fisketrapp.

Dammen strekker seg 20 til 25 kilometer oppover i vassdraget.

Dammen skaper et fall på 12,7 meter som utnyttes i kraftproduksjonen.

Rånåsfoss I

Rånåsfoss kraftstasjon
Fra maskinsalen i Rånåsfoss I.
Foto: Arve Kjersheim/Riksantikvaren (1997).

I desember 1921 leverte det første aggregatet kraft, og det følgende året kom ytterligere fem aggregater i drift. Teknologisk var det forut for sin tid.

Fullt utbygget hadde stasjonen seks horisontale francisturbiner med doble løpehjul i åpen kum, som med en fallhøyde på 12,5 meter hadde en ytelse på til sammen 54 MW, og en årsproduksjon omkring 220 GWh. Det var noe uvanlig å bruke francisturbiner ved såpass lavt fall.

Dette anlegget var alene her i nesten 60 år før det ble utvidet.

Anlegget sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for sin tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon.

Rånåsfoss II

I 1983 åpnet et nytt kraftverk på den andre siden av fossen. Den opprinnelige dammen ble ikke endret, så dette var en ren parallellutbygging. Den nye stasjonen fikk en vertikal kaplanturbin med en løpehjulsdiameter på hele 7,4 meter. Samlet vekt av aksling med rotor og turbinhjul er på 450 tonn.

Ved full produksjon har denne stasjonen en slukeevene på 400 m³/s. Aggregatet har en maksimal ytelse på 44 MW og midlere årsproduksjon er på rundt 280 GWh.

Kaplanturbinen har høy virkningsgrad over et stort reguleringsområde, noe som bidrar til bedre utnyttelse av vannet.

Rånåsfoss III

Rånåsfoss I fra 1922 til høyre og glassbygningen i midten er Rånåsfoss III fra 2026, til venstre lukehuset.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).

Vegg i vegg med maskinsalen på gamle Rånåsfoss I ble Rånåsfoss III bygget i årene 2010–2016. Den nye stasjonen har som Rånåsfoss I seks aggregater, men har en samlet maksimal ytelse på 81 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 280 GWh.

Det betyr at virkningsgraden økte med 5,3 prosent i forhold til Rånåsfoss I, som da ble erstattet av den nye stasjonen. Fallhøyden er den samme, men den nye stasjonen har en kaplanturbin. Maksimal slukeevne gjennom turbin er 750 m³/s.

Kulturminne

Rånåsfoss I er blant de 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Thorvald Astrups store stasjonsbygning til Rånåsfoss I har verneverdi og det faktum at kraftverket teknologisk sett var forut for sin tid. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder.

Også dammen med tilhørende demningen inngår i det tilsvarende prosjektet Dammer som kulturminner. Dammen med flomlukene ansees som et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk.

Rånåsfoss var en betydelig utbygging i sin tid, med tilhørende utbygging av den omkringliggende infrastrukturen. Mye av dette var provisorisk, men også mye av dette eksisterer fortsatt.

Sammen med de nyere Rånåsfoss II fra 1983 og III fra 2016, viser hele anlegget ulike teknologiske løsningene av kraftutbygging fra tre forskjellige tidsepoker.

Kilder


Koordinater: 60.0275° N 11.3233° Ø