Tekniske og industrielle kulturminner
Tekniske og industrielle kulturminner er kulturminner som viser framveksten av industrialiseringen av Norge, grunnlaget for det moderne Norge og strukturelle endringer i samfunnet.
Industrialiseringen av Norge har etterlatt seg mange spor i landskapet og slik skapt nye kulturminner. De senere strukturelle endringene innen industrien har medført at mange av disse anleggene har blitt stående tomme etter at den opprinnelige driften er blitt lagt ned, og i mange tilfeller er anleggene blitt revet eller ombygget til nye formål, i mange tilfeller slik at det er vanskelig å lese sporene etter den opprinnelige driften.
Definisjon
Riksantikvaren definerer tekniske og industrielle kulturminne som:
| Tekniske og industrielle kulturminne er spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitskapeleg verdi. Tekniske og industrielle kulturminne omfattar bygningar og produksjonslinjer med maskineri, transport og annan infrastruktur, så vel som stadar brukt til sosiale aktivitetar som bustadar, religiøse byggverk, skolar, rekreasjons- og grøntanlegg.
Dei komplekse anlegga med mange ulike typar kulturminne gir til saman ei spanande forteljing om norsk næringsliv og industrihistorie. | ||
Riksantikvarens bevaringsprogram
Riksantikvaren har gjennom sitt bevaringsprogram pekt ut 15 anlegg som prioriteres med hensyn til økonomisk og faglig støtte med hensyn til istandsetting, forvalting, drift og vedlikehold, men også andre anlegg kan også motta slik støtte.
Disse 15 prioriterte anleggene i bevaringsprogrammet er:
| Anlegg | Oppført | Kommune | Historie/merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Atlungstad brenneri | 1855 | Stange | Anlagt av en gruppe gårdbrukere. Regelmessig brenning tok slutt i 2000, i dag en viss akevittproduksjon | 
|
| Bredalsholmen verft | 1876 | Kristiansand | Nasjonalt fartøyvernsenter for verneverdige fartøy bygget i stål siden 1996 | 
|
| Fetsund Lenser | 1861 | Fet | Et av landets største tømmerfløtingsanlegg og eneste gjenværende komplette anlegg. Fløtingen opphørte i 1985. Anlegget midlertidig fredet 2. september 1986, og permanent fredet 26. oktober 1989. | 
|
| Folldal Gruver | 1748 | Folldal | Utvinning av kobber, sink og svovel i rundt 250 år, sysselsatte inntil 550 mennesker. I drift fram til april 1993. Den bevarte bygningsmassen er fra 1906. | 
|
| Haldenkanalen | 1849 | Halden Aremark Marker Aurskog-Høland | 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter, fordelt på tre sluseanlegg Ørje, Strømsfoss og Brekke med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. | 
|
| Kistefos Træsliberi | 1889 | Jevnaker | Tremassebedrift og kraftstasjon, nedlagt 1991. Fra 1996 Kistefos-Museet, industrimuseum og lokale for kunstutstillinger, i tillegg til kulturpark. | 
|
| Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk | 1888 | Løten | På Ådalsbruk, en av landets minste papirfabrikken som er bevart komplett slik det var da det ble lagt ned i 1976. Fra 1986 en del av Klevfos Industrimuseum. | 
|
| Neptun sildoljefabrikk | 1910 | Hadsel | I Melbu, lagt ned i 1986. Siden 1991 Norsk Fiskeindustrimuseum, en del av Museum Nord. | 
|
| Næs Jernverk | 1665 | Tvedestrand | Lagt ned i 1959. I dag Nes jernverksmuseum | 
|
| Odda smelteverk | 1906 | Odda | Lagt ned i 2003. Fredet i 2011 | 
|
| Rjukanbanen | 1909 | Tinn | Lagt ned i 1991. Var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane, 15,95 km lang. Del av Norsk Industriarbeidermuseum og er en del av verdensarvstedet Rjukan-Notodden industriarv. | 
|
| Salhus Tricotagefabrik | 1859 | Bergen | I Åsane, lagt ned i 1989. Fra 2001 Norsk Trikotasjemuseum | 
|
| Sjølingstad Uldvarefabrik | 1895 | Mandal | Avviklet i 1984. Stftelse fra 1989 og drives videre som museum på en helt autentisk måte, som del av Vest-Agder-museet. | 
|
| Spillum Dampsag & Høvleri | 1853 | Namsos | Wullum-saga, anlagt i Spillumsvika i 1853 var Norges første dampsag, i 1884 navn til Spillum Dampsag & Høvleri. Den eneste bevarte, større dampsagbruket i Norge, fra 1991 en del av Norsk Sagbruksmuseum. Arbeidet gjøres nå her stort sett slik det ble gjort før 1947, og tidvis produseres høvlet panel og listverk fremdeles materialer på de gamle sagene og høvleriet. | 
|
| Tyssedal kraftanlegg | 1908 | Odda | I Tyssedal, Nord-Europas første høytrykksanlegg og verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Utnyttet fall på rundt 400 meter i nedre del av Tyssovassdraget, fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og magasinet bak Ringedalsdammen. Arkitekter for kraftstasjonen ved fjorden Thorvald Astrup og Victor Nordan, inspirert av italienske palasser. I dag Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum | 
|