Haldenkanalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen.
Foto: Carl Normann

Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen SkulerudUrskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene.

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.

Historie

Kart over Haldenvassdraget med omkringliggende vannveier (lys gul farge).
Foto: Gryphonis

Kanalen ble initiert av Engebret Soot som hadde ideene og planene klare for en kanalisering fra Rødenes til Tistedalen. Denne kanalen skulle også ha kapasitet til å kunne ta dampskip. I 1851 fikk han i stand et interessantskap og startet byggingen året etter, men bare en mindre del av anlegget var ferdig da Soot døde på sin gård Strømfoss i 1859.

Den 75 km lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen var ferdig kanalisert i 1877 som Haldenkanalen. Etter oppdemming og kanalisering av vassdraget med dammer og sluseanlegg i Stenselva ved Krappeto og Brekke ligger Aspern og Aremarksjøen med elvene imellom om lag på samme høyde (mellom 105/106 moh.) og utgjør et felles vannspeil. Skotsbergelva er følgelig et ganske stilleflytende elveløp hvor tømmeret ble slept i gjennom av fløtningsselskapets slepebåter, også gjennom det noe trange sundet som kalles «Tordivelen».

Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting. Gjennom Soots kanal, anlagt 1847–1849, ble fløtingen i øvre del av Haldenvassdraget forbundet med Mangenvassdraget i Eidskog. Også mellom Botnvika i Øymarksjøen og Store Le, som har avløp til Sverige, var det kanal og også en kjerrat for tømmertransport via Skinnarbutjernet, det såkalte Otteid-anlegget. Slik kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i Tistedalen nytte råstoff også fra svensk side av grensen.

Haldenkanalen har vært i drift siden 1877 da Brekke sluser ble gjenoppbygget etter å ha blitt ødelagt i flom i 1861. Strekningen mellom Femsjøen og Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting med blant annet en tømmerrenne ned Tistedalsfossen slik at tømmeret kunne føres helt ut i Iddefjorden.

Krappeto ble neddemmet i forbindelse med anlegget av Brekke kraftverk i 1924 og sluseanlegget ble samlet ved Brekke i fire sluser på til sammen 26,6 meters løftehøyde, noe som er Europas høyeste sammenhengende slusetrapp. Etter nedleggelsen av Urskog-Hølandsbanen i 1960 ble tømmeret transportert til Skulerud med lastebil.

Tømmerfløtingen opphørte i 1984, men passasjertrafikken har fortsatt i sommersesongen fram til våre dager med enkelte avbruddsperioder.

Trasé

Sted Meter over havet Lengde Merknad Bilde
Iddefjorden 0 Utløp Iddefjorden ved Svinesund.jpg
Tista 0 - 9 4-5 km Tista Halden 2013.jpg
Tistedalsfossen 9-79 Fall på 70 meter, tømmerrenne fra 1909 Tømmerrenne Tistedalen.jpg
Femsjøen 78,5/79,5 6,8 km Til Tistedalen og sluttpunkt for tømmerfløting (til 1909) og båttrafikk i Haldenkanalen Femsjøen ved Tistedal.jpg
Brekke sluser 79-105,6 Løftehøyde 26,6 meter i fire kamre, dagens anlegg fra 1924 No. 8. Brekke sluser. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00167 bldsa PK06753.jpg
Krappeto sluser Neddemmet i 1924 No. 5. Krappeto. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00160 bldsa PK06746.jpg
Stenselva 104,4/106,1 i felles vannspeil, regulert sammen 7 km No. 4. Stenselven. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00162 bldsa PK06748.jpg
Aspern 8 km Tripperødbukta ved Aspern I.jpg
Skotsbergelva ca 4 km, med sundet Tordivelen Fredrikshaldskanalen. Fra Stensbroen. - no-nb digifoto 20151113 00164 bldsa PK06750.jpg
Aremarksjøen 8 km Aremarksjøen ved Aremark kirke.jpg
Strømsfoss sluser 106/108 Løftehøyde 2 meter i ett kammer 135. Strømsfoss sluser - no-nb digifoto 20140228 00004 bldsa PK12656.jpg
Strømselva 106/108 3,5 km DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg
Øymarksjøen 107/108 16 km Forbindelse med Store Le og svenske fløtningsvassdrag gjennom Otteid-anlegget Øymarksjøen Marker 2013.JPG
Ørjeelva 108/118 3,5 km Østfold, Marker, Ørje Brug Wcr.JPG
Ørje sluser 108/118 Løftehøyde 10 meter i tre kamre Ørje sluser.JPG
Rødenessjøen 118 18 km No. 3. Ved Rødnessjøen. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00158 bldsa PK06744.jpg
Skulerudvannet 118,6 4 km Forbindelse til Urskog-Hølandsbanen med endestasjonen Skulerud, 125 moh. Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg

Galleri

Kilder

Haldenkanalen
Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg

Aurskog-Høland: Skulerud stasjon | Skulerudvannet
Marker: Rødenessjøen | Ørje sluser | Ørjeelva | Øymarksjøen
Aremark: Strømselva | Strømsfoss sluser | Aremarksjøen | Skotsbergelva | Aspern | Stenselva
Halden: Stenselva | Krappeto sluser (neddemmet 1924) | Brekke sluser | Femsjøen | Tistedalen



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.