Tømmerrenne

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på fløtningskanalen Femunden-Feragen.
Foto: Henrik Jacob Ielstrup/Norsk Skogmuseum (1905).
Tømmerrenna forbi Tistedalsfossen, bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i Haldenkanalen fra Femsjøen til Tista. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.

Tømmerrenne (også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold.

Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

Konstruksjon

Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdammer ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke stoppet opp. På strekninger hvor Engebret Soot laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).

Noen tømmerrenner

Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.

Også ved Steinfoss i Vennesla ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.

Fløtningskanalen Femunden-Feragen har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen.

So0m en videreføring av Haldenkanalen ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye Tistedalsfossen fra Femsjøen til Tista i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker.

Fløtningstunnel

Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.

Utdypende artikkel: Eidet tømmertunnel

En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3 170 meter lang, og går fra Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune, slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye Sarpefossen som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til Fredrikstad.

Idag

Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet.

Kilder