Tømmerrenne
Tømmerrenne (også kalt fløterenne) er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som isrenner når isen ble skåret i isdammene i februar/mars.
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.
Konstruksjon
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdam ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i renna slik at tømmeret ikke stoppet opp. På strekninger hvor Engebret Soot laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).
Noen tømmerrenner
På Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og ender nedenfor Tinnefossen. Et sted krysser renna Tinnåa på ei ca. 72 meter lang hengebru. Renna ble bygd i flere omganger fra 1905 til 1960, og fløtning foregikk fram til 1976.
Fløtningskanalen Femunden-Feragen har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen.
Som en videreføring av Haldenkanalen ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye Tistedalsfossen fra Femsjøen til Tista i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker.
Steinsfoss tømmerrenne er en over fire kilometer lang tømmerrenne som ble bygget i åra 1954 til 1957 i forbindelse med etableringen av Steinsfoss kraftverk i Otra. Underveis går den over to bruer med spenn på 100 meter og 120 meter og en tunnel på 100 meter. Renna ble bygget da det ble for liten vannføring i elva som ble demmet opp ved Beiehølen i Røyknesfjorden. Tømmeret som skulle fløtes ned til Venneslafjorden, et fall på 55 meter, ble ledet over i renna mellom demningen og kraftstasjonen inne i fjellet ved Venneslafjorden. Transport av tømmer i renna opphørte i 1981, og tømmeret ble fraktet på vei i stedet for i elva.
Fløtningstunnel
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.
Utdypende artikler: Eidet tømmertunnel og Solbergfoss tømmertunnel
En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3 170 meter lang, og går fra Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune, slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye Sarpefossen som knuste mye tømmer. Tunnelen stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift ble den satt i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring formatnum:300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til Fredrikstad.
Det ble også i 1924 anlagt en tømmertunnel gjennom fjellet på Spydeberg-siden forbi Solbergfoss kraftverk for å skåne tømmeret mot det over 20 meter høye fallet fra dammen..
Idag
Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet.
Kilder
- Tømmertunnelen mellom Vestvannet og Visterflo, med bilder
- Tømmerrenna - en verdensarv, på prosjektet Grenselandet
- Langtjønna landskapsvernområde, Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia
- Unik tunnel, Fredrikstad Blad, 3. juni 2006
- NRK: Tømmerrenna på Notodden