Tvedestrand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tvedestrand
0914 Tvedestrand komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0914
Fylke Aust-Agder
Kommunesenter Tvedestrand
Areal 217.95  km²
Areal land 204.37  km²
Areal vann 13.58  km²
Folketall 6 051 (2017)
Målform Bokmål
Nettside Nettside

Koordinater: 58°37′23″ N 008°55′45″ Ø


Tvedestrand er en kommune i Aust-Agder fylke. Kommunen ligger mellom Arendal i vest og Risør i øst, og grenser også til Froland, Åmli og Vegårshei. Tvedestrand fikk sine nåværende grenser i 1960, ved sammenslåing av tidligere Dypvåg og Holt kommuner, og ladestedet Tvedestrand.


Stedsnavnet

Ladestedet Tvedestrand ligger på grunn som tilhørte gårdene Berge, Gliddi og Myklebostad, men det er gården Tveite som har gitt stedet navn. Navnet betyr ganske enkelt stranda til gården Tveite. [1]

Historie

Tiden før 1836

Sandøya ved Tvedestrand.
Foto: Stig Rune Pedersen (2000)

Det har vært kontinuelig bosetning i området som idag omfatter Tvedestrand siden stenalderen. Det er oppdaget flere stenalderboplasser i området. Blant disse er Huverstøboplassen som stammer fra eldre stenalder, og boplassene på Viten og Narestø som begge stammer fra yngre stenalder. Stedsnavn som Ulltveit og Frøyrak stammer fra vikingtiden. [2]

Navnet Tvedestrand begynner å dukke opp i skriftlige kilder på 1600-tallet, og brukes første gang i 1622. Svend Svendsen anslår befolkningen til å ha vært 80-100 mennesker omkring 1660. Han anslår også befolkningen i 1790 til å ha vært mellom 200 og 250 personer fordelt på 40 husstander.[3]

Ladestedsprivilegier 1836

Tvedestrand ble ladested i 1836 etter å ha fått innskrenket handelsrett i 1821. Byens første ordfører var Christian Holm. I søknaden om utvidede handelsrettigheter ble det argumentert for at Tvedestrand hadde gode muligheter for skipsbygging, ettersom stedet lå i sentrum for sognene Dypvåg, Holt, Vegårshei og Flosta som alle hadde gode eikeskoger. De omliggende kirkesognene var anslått å produsere 1087 tylfter tømmer i året.[4]

Perioden etter 1836 ble en sterk vekstperiode for kommunen. I tillegg til de økte handelsrettighetene skjedde dette på grunn av lokal redervirksomhet og skipsbygging. Tvedestrand var også utskipingshavn for varer fra Næs Jernverk. I perioden 1835-45 vokste befolkningen fra 338 til 492 personer. Da Tvedestrands hus ble nummerert i 1846 var befolkningen fordelt på 91 husstander.[5]

I denne første perioden fikk Tvedestrand sine første bymessige institusjoner. Et poståpneri ble åpnet i 1838; Tvedestrand sparebank åpnet i 1852 og i 1856 fikk stedet sin første lege.[6]

Byutvidelse 1857

Tvedestrand kirke fra 1860
Foto: C. Christensen Thomhav

24. august 1857 ble Tvedestrand utvidet til å også omfatte en del av omlandet. Totalt utgjorde dette et areal på ca 90 dekar. Lokalt var det delte meninger om hvorvodt utvidelsen var et positivt tiltak. Enkelte mente at de 40 kjøpmennene Tvedestrand allerede hadde var mer enn nok. Andre var redde for at ølsalget skulle gå opp dersom byen vokste. [7]

Mens Tvedestrands areal vokste, økte også omfanget av bymessige funksjoner og institusjoner. Stedet fikk sin egen telegraf i 1857; folkebiblioteket ble åpnet i 1860 og kirken i 1861. I 1872 ble Tvedestrandposten, stedets første avis stiftet.[8]

Tvedestrands storhetstid på 1800-tallet var i stor grad knyttet til den lokale skipsbyggingen og redervirksomheten. I 1860- og 70-årene dominerte barkskipene den Tvedestrandske skipsproduksjonen, som nådde et høydepunkt i perioden 1872-75.

1900-tallet

Seilskutetiden tok slutt på begynnelsen av 1900-tallet. For Tvedestrand betydde dette at de store rederne flyttet fra kommunen, og at den lokale skipsproduksjonen avtok. Som et resultat av dette sank befolkningstallet fra 1700 personer i år 1900 til rundt 1000 i 1960. I denne perioden ble Tvedestrand utskipingshavn for tremasse. [9]

I 1960 ble Tvedestrand kommune slått sammen med Dypvåg og Holt kommuner til den nårværende Tvedestrand kommune.

Næringsliv

Tvedestrand har eget vinmonopol.

Referanser

  1. Wikipedia på bokmål
  2. Svendsen, Svend. Tvedestrand 1836-1936. Fabritius og Sønners Boktrykkeri. Oslo 1936. S 18-34.
  3. Svendsen, Svend. Tvedestrand 1836-1936. Fabritius og Sønners Boktrykkeri. Oslo 1936. S 37-39.
  4. Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 22.
  5. Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 6-7.
  6. Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 9.
  7. Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 8
  8. Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 9
  9. Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 13