Nes Jernverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.

Nes Jernverk, tidligere Baaseland, er et nedlagt jernverk i Tvedestrand kommune. Verket var i drift fra 1665 til 1959. Anlegget ved Storelva er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med masovn, hammerbygning, digelstålverk og maskinverksted. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i gamle dager. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.

Historie

Opprettelsen

Anlegget ved Nes,1906
Foto: Riksantikvaren

I 1665 fikk Niels Pedersen, Lauritz Andersen og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i Holt prestegjeld. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i 1664-65 oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene Barbu og Vestre kroken, som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket Barbo. Navnet Baaseland kjenner vi først fra 1670, da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».[1]

Verket benyttet seg i begynnelsen av gruvene til det nedlagte Barbo Jernverk, men hadde blitt etablert på grunnlag av at det var gjort store malmfunn i Baaselandskogen, hvor det senere ble opprettet egne gruver. Barbo hadde ligget ved kysten, men Baaseland ble plassert et stykke inne i landet. Dette var på grunn av bedre tilgang på trevirke enn ute ved kysten. I tillegg la elvene Lillelva og Storelva som møttes i Nesområdet til rette både for drift, og for utskiping av ferdige produkter.[2]

I tillegg til de tre som startet verket, kom det inn flere medeiere. Da verket ble solgt til Peter Børting i 1682, sto det oppført 11 eiere. Av de opprinnelige tre sto bare Lauritz Andersen igjen, i tillegg til Niels Pedersens arvinger. [3]

Børting-perioden

Peter Børting tok over verket i 1682, og skrev i 1689 at verket hadde «udi 11 Aar gannsche ligget Øde og U-brugt» da han kjøpte det. Men heller ikke på 1680-tallet var det stor aktivitet på verket. Børting skrev i 1689 at verkets masovn bare hadde vært i drift tre ganger siden han kjøpte det. Hovedårsaken opppga Børting å være kullmangel. Verket måtte også stanse driften på grunn av vedlikehold og reparasjoner, og da far og sønn Børting døde i henholdsvis 1702 og 1707.

Børting eide også Fossum Jernverk, og var i 1680 Norges største produsent av krigsmateriell, blant annet kanoner. Om denne produksjonen foregikk på Baaseland i tillegg til på Fossum, vites ikke. Det ble også produsert ovner, gryter og takker på verket mens Børting var eier.[4]

Josten-perioden

Under Niels Jostens periode på verket fra 1717 raste den store nordiske krig, og i denne perioden produserte Baaseland ingen kakkelovner, men snarere stangjern, kanonkuler og granater. Josten kom i gjeld på grunn av forskjellige former for spekulasjoner og gikk deretter konkurs i 1724.[5]

Schnell-perioden

I 1724 kjøpte Ulrik Schnell Baaseland sammen med Michael Ermandiger og vinhandler Ole Schmidt. Schnell ble eneeier i 1736, og drev verket fram til sin død i 1770. Etter 1770 tok sønnen, Jacob Schnell over driften. I Schnell-perioden ble driften i tillegg til stangjern konsentrert om ovnsproduksjon.

Baaselandjernet hadde rykte på seg for å være dårlig, og Ulrik Schnell og de andre eierne ytret derfor ønske om å bytte navn, i håp om å kunne gjenopprette verkets rykte. Som en del av denne prosessen ble masovnen flyttet til Nes-siden av eiendommen, slik at de kunne argumentere for et navnebytte med at produksjonen foregikk på Nes grunn. Verket byttet navn fra Baaseland til Nes i 1738.

Som et ledd i den samme prosessen arbeidet eierne med å bedre kvaliteten på jernet som ble produsert. Fra ca 1730 skaffet Schnell gruver ved Arendal, fordi jernkvaliteten var bedre der. I tillegg ble det brutt malm i en rekke mindre gruver i Båslandskogen, og ved Neskilen, Alve, Solberg og Lyngrot. Schnell reklamerte i 1741 for verket, og brukte som salgsargumenter at han nå drev det alene, samt at verket hadde byttet navn fordi de nå fikk jernet sitt fra andre gruver enn tidligere. Selv om de hadde byttet gruver, var malmen fra Lyngrot av en svært dårlig kvalitet, noe også senere eiere skulle slite med.[6]

Aall-perioden

Brødrene Nicolai og Jacob Aall kjøpte Nes Jernverk av Jacob Schnell i 1799. Sameierskapet varte bare en kort stund, og senere samme år ble Jacob Aall eneeier på verket.

Eiendommer

Selv om verksprivilegiene hadde gitt eierne rett til å kjøpe gårdene Barbu og Vestre kroken, benyttet ikke de første eierne seg av denne retten. Verkseierne er ikke oppført som gårdseiere i 1668. Peter Børting, som eide verket etter 1682, gikk derimot aktivt inn for å overta gårder i omegnen. Han gikk med oberbergamtets støtte inn for å kjøpe gårdene Sletta og Øvre Nes, men bøndene var uvillige til å selge. I 1685 ble han eier av halve Båsland og det meste av øvre Nes. Han kjøpte Vestre Kroken i 1695. Børting ble aldri eier av Østre Kroken eller Sletta. Verket ble solgt på auksjon etter at daværende eier Jiels Josten var fengslet og hadde gått konkurs i 1724. Senere eiere førte en mer aktiv ekspansjonslinje. Med oberbergamtets hjelp ble bøndene tvunget til å selge Båsland og Øvre Nes. Verket kjøpte også Østre Kroken. [7]

Galleri

Referanser

  1. Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i Aust-Agder-Arv 1998 Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 52-54.
  2. Fløystad, Ingeborg: «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742» i Aust-Agder-Arv 1998 Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 53.
  3. Fløystad, Ingeborg. Arbeidsmandens Los, det nødtørftige Brød. Bergen 1979. S 39.
  4. Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i Aust-Agder-Arv 1998 Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 64-65.
  5. Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i Aust-Agder-Arv 1998 Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 66.
  6. Fløystad, Ingeborg. "Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742." i Aust-Agder-Arv 1998 Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 67-68.
  7. Fløystad, Ingeborg. «Baaseland/Næs Jernverk 1665-1742.» i Aust-Agder-Arv 1998 Aust-Agder Arkivet, Arendal 1998. S 55-56.

Eksterne lenker

Nes JernverkRiksantikvarens nettsted kulturminnesok.no