Dammer som kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dammen til Dalsfos kraftverk i Kragerø kommune, landets eldste betongdam som er i drift og er forblendet med tilhuggen granitt. Opprinnelig en nåledam i flomlukene, men ble i 2012 blendet igjen med bruddstein som tilsvarende den originale steinen.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
Fra oppdemmingen av Frognerelva til Frognerdammen, en steimmurdam tettet med mørtel og er eneste dam i prosjektet til rekreasjonsformål.
Haugsjå dam til Bøylefoss kraftverk sett mot nord, betongdam forblendet med stein.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).

Dammer som kulturminner var et prosjekt i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 2013 med mål om å presentere et utvalg dammer som uttrykker mangfoldet av av landets dammer. Prosjektet ønsket å utvide det tradisjonelle synet på dammer som tekniske installasjoner innenfor et historisk perspektiv som en del av teknologihistorie. Prosjektet ønsker å få fram dammenes samfunnsmessige betydning som uttrykk for menneskers ulike virksomheter langs vassdrag og utnyttelse av vannets kraft i flere hundre år.

Dette var det siste av fire tilsvarende prosjekter om teknisk-industrielle kulturminner innenfor NVEs ansvar. De tre andre er:

Dammer i Norge

Vessingsjøen i Nea-Nidelvvassdraget.
Foto: Mikal Sveen/Statskraft

De eldste kjente dammene i Norge er fra 1600-tallet og er knyttet til virksomheten til Kongsberg Sølvverk fra 1623 og fra 1644 også til Røros Kobberverk. Disse sto for driftsvann til lensepumpenes og heiseanordningenes vannhjul for å få vann ut og malm opp fra gruvene. Gruvedriften store behov for trevirke medførte utbygging av vassdrag for fløting av tømmer og ved.

Gjennom årene har dammer blitt brukt til kornmaling, tøybearbeiding, tømmersaging, tømmerfløtning, gruvedrift, jernverksdrift, remdrift til industri, kanaldrift, vannforsyning, isproduksjon, kraftproduksjon og til rekreasjon.

I dag nyttes dammene hovedsaklig til kraftproduksjon og til drikkevannsforsyning. I utlandet brukes dammer også i tillegg til flomdemping og til vanningsformål.

Typer dammer

Viktige elementer i en damkonstruksjon er å ha en stabiliserende konstruksjon som kan motstå vanntrykket, et tetningselement og et flomløp. Flomløpet skal avlede vannet på en kontrollert måte når magasinet er fullt. flomløpet kan være et senket parti av demningen eller åpninger som styres av luker. Betongdeminger kan være kontrukert for et fritt overløp i hele dammens bredde.

Type dam som bygges vil ofte avhenge av terreng og grunnforhold, tilgangen på byggematerialer og dammens høyde.

Tredammer

Det finnes to typer dammer i tre:

  • Tømmerkistedam, demning av laftede rundtømmerkister med tverrgående bjelker og fylt med stein.
  • Bukkedam, demning av tre- eller stålbukker med tretetning oppstrøms.

Steinmurdammer

En murdam er en dam hvor hele tverrsnittet er bygd opp av stein eller steinblokker. De skiller seg fra hverandre om de er tørrmurte og slik har en drenerende effekt, eller om de har ulike tetningsmetoder i fugene.

  • Tørrmurte
  • Tettede fuger
    • Torv/jord, herunder rosentorv
    • Fuget mur, mørtel
    • Betong, -plate

Fyllingsdammer

Den 125 meter høye steinfyllingsdammen i Storglomvatnet fra 1997.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2019).

En fyllingsdam har en deming som i hovedsak består av komprimerte materialer av jord, grus eller stein, gjerne sprengstein. Dette skal være en av de eldste formene for dambygging. Konstruksjonen tilpasses lokale forhold og utvikles etter som erfaringer og konnskapsutviklingen finner bedre metoder, samt at mekaniseringen av byggeprossen og nye materialer har endret denne i betydelig grad.

Flomløpet på disse er ofte separat fra selve dammen ved et overløp på siden av denne.

  • Steinfyllingsdam, er den mest vanlige i Norge
  • Jordfyllingsdam

Betongdammer

Betongdammen Zakariasdammen fra 1968 med overflomming over den 96 meter høye demningen. Dammen er en buedam og hovedmagasin for Tafjord 4.
Foto: Bruker:Good guy (2019).

Betongdam er dammer hvor tverrsnittet er i massiv betong. Mange, særlig eldre, kan være forblendet med stein på luft-/nedstrømsstiden. De fleste betongdammer er bygget fra 1930-åra og fram til rundt 1970. Etter 1980 er det bygget få betongdammer, både på grunn av kostnadene, men også på grunn av sikkerheten.

De kan inndeles etter hvordan de er utformet med tanke på å overføre vanntrykket til fundamentet og de sider i terrenget dammen slutter seg til, gjerne en fjellside, også kalt vederlag. Slik kan betongdammer deles inn i tre hovedtyper:

  • Gravitasjonsdam, massiv betongdam som er stabil av egen vekt.
  • Buedam, hvor bueformen overfører mye av vanntrykket til fjellsiden langs dammen
  • Lamelldam, platedam, massiv lamell og flerbuedam, hvor vannsiden er normalt skråstilt, og dette gjør at vekten av vannet over platen bidrar til å gjøre kontruksjonen stabil.

Lukedammer

Fermettedam i Mørkfoss Glomma i Østfold, dammen ble demmet ned i 1924 i forbindelse med at Solbergfoss kraftverk lenger ned i elva åpnet.
Foto: Johs. Johannessen/Norsk Skogmuseum (1914).

En lukedam er dammer hvor lukekonstruksjonen er dominerende og er vanlige til elvekraftverk. Dette er gravitiasjonsdammer med store stålluker, som valseluker, sektorluker, segmentluker og klappeluker.

Også andre typer dammer kan bli kategorisert som lukedammer:

  • Gummidam som har en luftfylt gummimembran smontert på en betongterskel hvor luftmengden justeres i forhold til vannføringen. Kjeldal sluse og Lunde sluse i Telemarkskanalen er gummidammer.
  • Nåledam som hadde staver eller planker («nåler») av tre eller metall som stod tett i tett vertikalt for å hindre vannet i å strømme ut.
  • Fermettedam hadde stålbukker på en terskel med tetning av trenåler og de hengslede bukkene kunne legges ned når nålene var fjernet slik at vannet kunne løpe fritt.
  • Gabiondam, en form for tørrmurt gravitasjonsdam som hadde steinfylte nettingkister stablet oppå hverandre. I dag særlig aktuelt ved bygging av småkraftverk.

Dammer i prosjektet

Prosjektet identifiserte tilsammen 95 ulike dammer, som skiller seg fra hverandre i tid, større, formål og teknisk utførelse. Disse viser samlet den store bredden og mangfoldet i forhold til inngrepene i norske vassdrag gjennom historien. Den nordligste er drikkevannskilden Isdammen, fyllingsdam fra 1960 ved Longyearbyen på Svalbard og den sørligste er den steinmurte sagbruksdammen Kaldvellstemmen fra 1895 i Lillesand kommune.

Skjersjødammen i Oslo kommune er både drikkevannskilde og vannmagasin til Hammeren kraftverk, tidligere også fløtningsdam.
Foto: Chris Nyborg (2014).
Altadammen Virdnejávri i Alta kommune i Alta-Kautokeinovassdraget fra 1987 er landets høyeste buedam i betong med høyde på 145 meter.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2017).
Millavassdammen i Namsskogan, en «flakdam», lokal variant av tømmerkistedam med flak opp mot vannet.
Foto: Tore Olav Sandnæs/NVE

Dammer som ble inkludert kunne være både fordi de er sjeldne og spesielle, men også fordi er de representanter for mer vanlige dammer. De kan også være med fordi de har klart bevaringsvedige kvaliteter som følge av utforming, byggemateriale, størrelse eller formål, eller fordi de er gode representanter for ulike typer, funksjoner elleer formål. At 95 dammer er representert betyr ikke at også en rekke andre dammer er verdifulle.

Mange dammer ble brukt til flere formål på en gang eller i ulike historiske perioder, som kraftproduksjon, småindustri, vannforsyning, fløting, kanaldrift, med mer.

Utvalgte dammer
Formål Antall
Kraftproduksjon 47
Småskalaindustri 11
Tømmerfløting 11
Bergverk 8
Vannforsyning 7
Isdrift 3
Vannstandregulering 2
Vanning 1
Fiskeri 1
Kanaler 1
Rekreasjon 1
Slamdeponi 1
Sedimentering 1
Utvalgte dammer
Byggemateriale Antall
Tre 11
Mur/stein 35
Fylling 16
Betong 33

Dammene

Dammene i prosjektet
Dam Kommune Elv/vassdrag Anlagt Forsyner Type Metode
Kraftverkdammer
Skogfoss Sør-Varanger Pasvikelva 1964 Skogfoss kraftverk Betong Plate
Trillingvatn Sør-Varanger Tårnelva 1930 Kobbholm kraftverk Betong Plate
Øvre Eggevatn Hasvik Eggevatnvassdraget 1950 Breivikbotn kraftverk Betong Flerbue
Virdnejávri Alta Alta-Kautokeinovassdraget 1987 Alta kraftverk Betong Bue
Damvatn Tromsø Ringvassøya 1913 Simavik kraftverk Steinmur Betongplate
Nusfjord Flakstad Flakstadøya 1907 Nusfjord Steinmur Betongplate
Brynvatn Tysfjord Botneelva 1983 Sørfjord 1 Fylling Stein
Storglomvatnet Meløy Fykanåga 1997 Svartisen kraftverk Fylling Stein
Nedre Fiskumfoss Grong Namsen 1946 Nedre Fiskumfoss kraftverk Betong Luke
Vessingsjøen Tydal Nea-Nidelvvassdraget 1960 Nea kraftverk Betong Plate
Nerskogen Rennebu Orklavassdraget 1982 Grana kraftverk Fylling Stein
Aursjødammen Nesset Eira 1956/2007 Aura kraftverk Fylling Stein
Zakariasdammen Norddal Tafjordvassdraget 1968 Tafjord 4 Betong Bue
Gravdalen Luster Utlasvassdraget 1961 Tyinmagasinet Betong Bue
Botnastølsvatn Askvoll Stongselva 1908 Oslandsbotn kraftverk Steinmur Torvtetting
Feiosdalsvatn Vik Nerøydalselvi 1971 Refsdal, Hove og Målset Tre Trebukker
Sysendammen Eidfjord Eidfjordvassdraget 1979 Sy-Sima kraftverk Fylling Stein
Ringedalsvatnet Odda Tyssovassdraget 1910-1918 Tysso I Betong Gravitasjon
Langevatn Odda Tyssovassdraget 1967 Tysso II Betong Plate
Votna II Odda Suldalsvassdraget 1966 Novle kraftverk Betong Plate
Storlivatn Sauda Saudavassdraget 1930 Sauda III Betong Bue
Svartavatn Sauda Saudavassdraget 1930 Dalvatn kraftverk Betong Plate
Oddatjørndammen Suldal Ullavassdraget 1896 Blåsjømagasinet Fylling Stein
Storamos Time Håelva 1915 Fotland kraftverk Steinmur Tørrmurt
Nåvatn Åseral Mandalsvassdraget 1932 Skjerka kraftverk Betong Flerbue
Kringsjådammen Iveland Otravassdraget 1899 Kringsjå kraftverk (nedl. 1957) Steinmur Fermette
Nomelandsdammen Iveland Otravassdraget 1920 Nomeland kraftverk Betong Gravitasjon
Storvassdammen Bykle Otravassdraget 1987 Blåsjømagasinet Fylling Stein
Haugsjå Froland Arendalsvassdraget 1913 Bøylefoss kraftverk Betong Gravitasjon
Venemo Vinje Skiensvassdraget 1963/2005 Vinje kraftverk Fylling Stein
Grottevatn Tinn Skiensvassdraget 1940-tallet Mår kraftverk Betong Bue/plate
Møsvatn Tinn Måna/Skiensvassdraget 1906/2004 Vemork, Såheim, Frøystul Fylling Stein
Dalsfos Kragerø Kragerøvassdraget 1903 Dalsfos kraftverk Betong Gravtiasjon
Vrangfoss Nome Skiensvassdraget 1890 Vrangfoss/Telemarkskanalen Steinmur Tørrmur, tettet
Tinfos Notodden Skiensvassdraget 1955 Tinfos I Betong Plate
Stolsvatnmagasinet Hol Hallingdalsvassdraget 1948 Hol kraftverk Betong Flerbue/fylling
Tunhovddammen Nore og Uvdal Numedalslågen 1914/1966 Noreverkene Fylling Stein
Pålsbufjorden Nore og Uvdal Numedalslågen 1966 Noreverkene Betong Plate
Skollenborg Kongsberg Numedalslågen 1800-tallet/1986 Skollenborg kraftverk Betong Luke
Olstappen Nord-Fron Vinstravassdraget 1954 Nedre Vinstra kraftverk Betong Lamell
Hunderfossen Lillehammer Gudbrandsdalslågen 1953 Hunderfossen kraftverk Betong Luke
Fundin Folldal Glomma 1968 Einunna kraftverk Fylling Stein
Rånåsfoss Sørum Glomma 1921 Rånåsfoss kraftstasjon Betong Gravitasjon
Skjærsjøen Oslo Bjørnsjøelva 1898 Hammeren kraftverk Steinmur Betongplate
Solbergfoss Askim Glomma 1924 Solbergfoss kraftverk Betong Gravitasjon
Vamma Askim Glomma 1917 Vamma kraftstasjon Betong Gravitasjon
Brekke Halden Haldenvassdraget 1924 Brekke kraftverk Betong Gravitasjon
Småskalaindustri
Vikbekken Bardu Barduelva 1790 Mølle/sag Tre Nåle/tømmerkiste
Dyrstad Ibestad Dyrstadelva 1789/1990 Mølle Tre Tømmerkiste
Langjordsæterdammen Vefsn Vefsna 1900/2002 Mølle Tre Tømmerkiste
Kobberdammen Trondheim Ilavassdraget 1600-tallet/1908 Mølle Steinmur Torvtetting
Skomakerdiket Bergen Kyst 1643 Barkemølle Steinmur Torv, jord, grus
Stemmestølsdammen Kvinnherad Handalandselva 1600-/1900-tallet Sag/kvern Steinmur Tørrmur
Kaldvellstemmen Lillesand Grimeelva 1895 Sagbruk, tresliperi Steinmur Tørrmur
Brænderidammene Tønsberg Aulivassdraget 1800-tallet Brenneri/forsyning /mølle Steinmur Tørrmur
Himsjø Øvre Eiker Drammensvassdraget 1771 Sagbruk Steinmur Rosentorvtetting
Lysakerfossen Nedre Eiker Drammensvassdraget 1800-tallet Møller/sagbruk m.m. Steinmur
Haugsmølla Åsnes Glomma 1800-tallet Mølle Steinmur Tørrmurt
Sagdammen Nes Glomma 1700-tallet Sagdrift Steinmur Tørrmurt
Nedre Sandvann Rakkestad Glomma 1600-tallet Sag/møller m.m. Steinmur
Fløtningsdammer
Millavassdammen Namsskogan Namsen 1900/2007 I bruk til 1968 Tre Tømmerkiste
Gausbuvatn Tokke Arendalsvassdraget 1700-tallet/2006 + Åmdals Verk Tre Tømmerkiste
Økteren Skien Skiensvassdraget 1840/1940 Fossum jernverk Steinmur Tørrmur
Kvernandammen Flesberg Numedalslågen 1800-tallet/1911 + Mølle, sagbruk, kraftverk Steinmur Mørtel
Atnbrufossdammen Stor-Elvdal Glomma 1700-tallet/1917 Fløting/sagbruk Steinmur Betongfuget
Fiskvikrokkdammen Rendalen Glomma 1858/1994 I bruk til 1919 Tre Tømmerkiste
Brattveltdammen Elverum Glomma 1800-tallet I bruk til 1969 Steinmur Nåledam
Mortskjølungen Eidskog Haldenvassdraget 1849 I bruk til 1930 Steinmur Tørrmurt
Store Gørja Oslo Skarselva 1871/1960 Til Maridalsvannet Tre Tømmerkiste
Nedre Lysedam Oslo Sørkedalselva/Lysakervassdraget 1800-tallet I bruk til 1958 Steinmur Kvanluker
Bergverkdammer
Storvatnet Berg Senja vest 1879 Senjens Nikkelverk Steinmur Torvtetting
Malmvaskeridammen Fauske Valnesfjordvassdraget 1890-tallet Neverhaugen gruve Steinmur
Djupsjøen/Stikkilen/Hittersjøen Røros Glomma 1800-tallet/1991 Røros Kobberverk Tre Tømmerkiste
Hammerdammen Tvedestrand Storelva 1738/2004 Nes Jernverk Tre Tømmerkiste
Gorningen Siljan Siljanvassdraget 1700-tallet/1918 Moholt jernverk Betong Gravitasjon
Kongens dam Kongsberg Numedalslågen 1711 Kongsberg Sølvverk Steinmur Rosentorvtetting
Trehørningen Hole Sandvikselva 1841/1924 Bærums Verk/Bærum Steinmur
Vannforsyning/vannstand
Isdammen Svalbard Adventselva 1960 Longyearbyen Fylling Jord/stein
Slettaelva dam Tromsø Kvaløya 1918 Tromsø Steinmur Betongplate
Svartediket Bergen Mølledalselven 1953 Bergen Betong Lamell
Tistreidvatn Karmøy Brekkevassdraget 1966 Karmøy Tre Trebukker
Ingerdammen Grimstad Arendalsvassdraget 1800-tallet Branndam Steinmur
Kongens dam Bamble Herrevassdraget 1903 Bamble/kraftverk Steinmur Mørtel
Sillongen Vestre Toten Lenaelva/Glomma 1906 Østre Toten Fylling Jord
Svanfoss dam og sluse Nes Glomma 1912 Regulerer Mjøsa Betong Luke
Trehørningen Oslo Skarselva 1908 Oslo Fylling Stein/murkjerne
Isdrift
Isdammen Sør-Varanger Nyelvvassdraget 1800-tallet Fiskemottak Bugøynes Steinmur
Nydammen Nesodden Kyst 1860-1890 Is for eksport Fylling Jord/stein
Svartkulp Oslo Frognerelva 1898 Is til Ringnes Bryggeri Steinmur Mørtelfuget
Vanning
Åsteppingje Lom Otta/Gudbrandsdalslågen 1600-tallet Jordvanning Steinmur Myrjordtetning
Øvrige
Klovning dam Utsira Kyst 1800-tallet Fiskerne/fiskeriet Steinmur Tørrmurt
Deponidam 1 Sokndal Sira og Sokna 1993 Slamdeponi Titania A/S Fylling Stein
Kjeldal Nome Skiensvassdraget 1891/1989 Telemarkskanalen Betong Fermette/gummi
Ula Sel Gudbrandsdalslågen 1999 Sedimentering Betong Bue
Øvre og Nedre Frognerdam Oslo Frognerelva 1800-tallet Rekreasjon Steinmur Betongfuget

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dammer_som_kulturminner&oldid=2355973»