Lysakervassdraget
| Lysakervassdraget | |
|---|---|
| |
| Røafossen hadde sag som brant i 1764. Røa mølle i fem etasjer fra 1888, brant i 1895, her fossen med Holmenkollåsen i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2006).
| |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 36 km |
| Samlet fall: | 583 m |
| Middelvannføring: | 3,93 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 178 km² |
| Kilde: | Store Oppkuvvann og ved Kjerkeberget |
| Høyde ved kilde | 583 moh. |
| Utløp: | Lysakerfjorden |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Heggelivannene, Sloravannet, Langlivannet, Sørkedalen Bogstadvannet |
| Sideelver: | Oppkuvbekken, Storebekken, Fløyta, Kolabekken, Tverrelva, Ødegårdbekken, Svartorseterbekken, Stubberudbekken, Grøttumsbekken |
Lysakervassdraget dannes av to løp, Heggelielva med utløp fra Søndre Heggelivann (488 moh) på Krokskogen i Ringerike kommune og Langlielva fra Langlivannet (316 moh) som ligger både i Ringerike og Oslo kommuner.
Øverste kilder
Heggelielvas øverste kilder ligger sør for Oppkuven (704 moh) i Ringerike kommune hvor et par mindre bekker har avløp til Store Oppkuvvannet (583 moh). Herfra fører Oppkuvbekken nordvestover via noen mindre sjøer til nordenden av Nordre Heggelivann (500 moh), og fra sørenden av dette er det en kort elvestrekning sørover til Søndre Heggelivann.
Langlielvas øverste og viktigste kilde er ved Kjerkeberget (652 moh), nord for Storflåtan på Krokskogen i Ringerike.
Videre elveløp
Heggelielva og Langlielva består av tilsammen rundt 350 km vannløp fordelt på over 300 små og mellomstore bekker, som samles i disse to elvene som samlet har et løp på rundt 60 kilometer. Heggelielva og Langlielva møtes i Sørkedalen rett nord for Sørkedalen kirke og løper sammen som Sørkedalselva til Bogstadvannet.
Fra utløpet Osdammen fra Bogstadvannet kalles vassdraget Lysakerelva som munner ut i sjøen i Lysakerfjorden ved Lysaker.
Den delen av vassdraget som utgjøres av Lysakerelva er både kommunegrense mellom Bærum og Oslo/Aker, og fylkesgrense mellom Akershus og Oslo.
Krysningssteder
De to viktige historiske krysningsstedene, Fåbro ved Lysaker og Ankerveien ved Hammerfossen ved utløpet fra Bogstadvannet er i dag forbeholdt fotgjengere.
I dag krysser både biler og skinnegående trafikk Lysakerelven på tre steder, Lysaker, Øraker/Jar og Grini. Skinnegående trafikk er toglinjen som krysser Lysakerelva helt nede ved utløpet, Kolsåsbanen ved Øraker/Jar og Røabanen ved Grini.
Sørkedalselven har bare en bru for biltrafikk, mellom der hvor Zinoberveien og Tangenveien tar av fra Sørkedalsveien, og denne går videre på vestsiden av Sørkedalselva og sør for Heggelielva og krysser vassdragets bekker fra vest som renner ute i elva.
Ellers er det bare noen lokale krysningspunkter til private eiendommer og noen mindre eier nord i dalen som krysser særlig Heggelielva og Langlielva.
Eierforhold
Fra rundt 1100-tallet og fram til reformasjonen i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka klostergods under Hovedøya kloster. Blant disse gårdene var Rød, Jar, Øraker, Vold, Grini, Voksen, Fossum og Bogstad.
Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som krongods og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i Tredveårskrigen og senere Den skånske krigen og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste.
I 1649 overtok Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, utskipsningshavna på Vækerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva fra kongen etter at kongen ikke klarte å betale sin gjeld til Lauritzen. Han og hans etterkommere i Leuch-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for Nordmarksgodset.
Virke langs vassdraget
Utdypende artikkel: Lysakerelvas virksomheter
Vannkraften med fosser med fall på mellom fem og opptil 20 meter ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at oppgangssaga kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann.
I 1560 bygget bøndene sag ved Fossum ved Bogstadvannet, og 1594 beskrev biskop Jens Nilssøn en sag under Fåbrofossen.
I 1788 ble Fossum Jernverk anlagt av Conrad Clausen som eide Bærums Verk. Fossum Jernverk ble anlagt som en stangjernshammer på Fossum på Bærums-siden av Hammerfossen på stedet der Ankerveien krysser elven. Ankerveien ble anlagt rett etter av Peder Anker etter at han overtok Bærums Verk etter Clausens død i 1791, veien sto ferdig i 1793. Ved anleggelsen av Fossum Jernverk fikk Clausen rett til å hente ut trekull i Bogstads skoger og rett til å bruke Vækerø til kai og lagerplass.
Det kom flere sager og møller i Lysakerelvas fosser og fall, samlet skal det ha vært ti anlegg. Blant disse var Voksen mølle fra 1600-tallet ved mølleplassen og som var i drift til 1935 og Grini mølle ved Grinidammen, fra 1700-tallet og var i drift til 1867 da den gikk over til mølledrift fram til 1904. Fra 1915 og fram til 1950 hadde Løvenskiold en kraftstasjon på stedet. I 1922 hadde stasjonen 100 abonnenter på Røa, Fossum og Sørkedalen. Senere ble strømmen sendt inn på det kommunale nettet.
Granfos Brug ble etablert som tresliperi i 1869 av ingeniør Otto Munthe Claudius Tobiesen (1845-1920), og var Norges andre tresliperi for eksport. Fra 1873 drev bruket papirproduksjon, først med 17 ansatte. Deretter ekspanderte bedriften raskt, og i 1895 var de oppe i 113 ansatte.
Fløting
De store skogsområdene i Sørkedalen og videre nordover mot Krokskogen i vassdragets nedlagsfelt, gjorde at vassdraget tidlig ble tatt i bruk som fløtingselv til sagene på Fossum og videre nedover i vassdraget. Særlig Heggelielva var en viktig fløtingselv. Men fløteforholdene kunne være vanskelige, noen steder gikk elvens strie i smale juv og vanskeluge fosser slik at tømmeret satte seg fast eller havnet på land, andre steder, som de nedre deler av Sørkedalen og over Bogstadvannet måtte tømmeret ros. Dammer ble demmet opp og flere steder ble det bygget tømmerrenner.
Peder Anker på Bogstad bygget i 1773 det store sagbruket Lysaker sag ved Sagfossen på Lysaker. Her anla han også Lysaker Mølle. Sagbruket hadde en langt større kapasitet enn tilfanget av tømmer fløtet ned vassdraget hadde, da skogene i Sørkedalen og nordover på dette tidspunktet nesten var uthugget.
Anker fikk i årene 1803 til 1807 bygget en kjerrat i Åsa som var i virksomhet fra 1809 til 1850. Ved hjelp av denne kunne Anker flytte tømmer fra Valdres og Land som hadde blitt fløtet ned Begna/Ådalselva og Randselva over til Lysakervassdraget og fløtet videre ned fra Storflåtan til Svarten, Kringla og videre til Langlivannet. Derfra gikk tømmeret videre ned Langlielven/Sørkedalselva til Bogstadvannet og Lysakerelven til det store sagbruket ved Lysaker.
Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en tømmerrenne fra Søndre Heggelivann via Otertjern til Sloravannet som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.
Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for Hammerfossen og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av Fossum Bruk som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.
Kilder
- Lysakervassdragets venner
- Lysakerelva, St. Hallvard, 2/2009.
- Innspill til Kommunedelplan for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget, Lysakervassdragets venner, 2008
- Lysakerelva i Oslo byleksikon
- Sørkedalselva i Oslo byleksikon
- Langlielva i Oslo byleksikon
- Heggelielva i Oslo byleksikon
- Norgeskart, Statens kartverk