Heggelielva
| Heggelielva | |
|---|---|
| |
| Heggelielva sett oppstrøms ved Ospeskogveien en sommerdag med lite vannføring. Foto: Jan-Tore Egge (2015).
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Ljosa (hist.) |
| Lengde: | 11,46 km |
| Samlet fall: | 336 m |
| Middelvannføring: | 1,66 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 71,02 km² |
| Kilde: | Søndre Heggelivann |
| Høyde ved kilde | 488 moh. |
| Utløp: | Samløp Langlielva som Sørkedalselva |
| Høyde ved utløp: | 152 moh. |
| Renner gjennom: | Sloravannet, øvre del av Sørkedalen |
| Sideelver: | Storebekken, Fløyta, Kolabekken, Tverrelva, Ødegårdbekken |
Heggelielva er en del av Lysakervassdraget hvor den ved Sørkedalen kirke går i samløp med Langlielva og danner Sørkedalselva. Elveløpet fra Søndre Heggelivann til møtet med Langlielva er 11,46 kilometer, mens løpet fra de øverste kildene er 20,1 kilometer.
Kilder
Heggelielvas øverste kilder ligger sør for Oppkuven (704 moh) i Ringerike kommune hvor et par mindre bekker har avløp til Store Oppkuvvannet (583 moh). Herfra fører Oppkuvbekken nordvestover via noen mindre sjøer til nordenden av Nordre Heggelivann (500 moh), og fra sørenden av dette er det en kort elvestrekning sørover til Søndre Heggelivann.
Løp/tilløp
De første rundt to kilometer elven renner fra demningen ved Søndre Heggelivann er i Ringerike kommune, før den renner inn i Oslo kommune i sørvestlig retninger på Oslosiden av kommune- og fylkesgrensen.
Der hvor elveløpet elveløpet dreier 90⁰ fra å gå i sørvestlig retning til sørøstlig retning, kommer et av de viktigste tilløp, Storebekken som renner innfra vest. Deretter renner Fløyta inn fra sørvest rett før elva går gjennom myrområdet Sloravannet mellom husmannsplassen Slora og Øvre Lyse.
Mellom Øvre Lyse og Lysebråten renner på det samme stedet både Kolabekken fra sørvest, og Tverrelva fra nord fra de tre Lysedammene inn i elva på samme stedet. Like etter Skansebakken renner Ødegårdbekken inn fra nord.
Fløtingselv
Heggelielva var en viktig fløtingselv og det var tømmerrenne mellom Nordre og Søndre Heggelivann. Deler av elvebredden i Heggeligelva er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora.
Fra Søndre Heggelivann gikk Heggelielva så stri at det var vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Navn på denne strekningen som Styggfoss og Grytafossen kan stamme fra dette.
For å lette tømmerfløtingen i dette området ble det i 1925 bygget bygd en tømmerrenne fra Søndre Heggelivann via Otertjernene som ble demmet opp, og til Sloravannet som også ble demmet opp til en større dam med en demning som ble bygget i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935.
Kilder
- Heggelielva i Oslo byleksikon
- Norgeskart, Statens kartverk