Grini (gård i Østre Bærum)
| Grini | |
|---|---|
| |
Foto: Leif-Harald Ruud (2017).
| |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Grini |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 33 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Griniveien 159 |
| Postnummer: | 1359 Eiksmarka |
- Grini kan vise til flere gårder, og ha flere betydninger.
Grini er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 33. Den har adresse Griniveien 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet Groneni, i 1723 Grinie, sammensatt av gran og vin. Endelsen kommer av vin i betydningen beitemark, altså Grangården.
Grini hørte rundt 1400 under Laurentiuskirken og ble krongods som følge av reformasjonen. Rundt 1660 ble gården lagt under Bogstadgodset av Morten Lauritzen (Ugle) og svigersønnen Peder Nielsen Leuch.
Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen Nils Lasson (1762-1853) på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, kalkbrudd og kalkovn.
Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron Harald Wedel Jarlsberg Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til senere ordfører i Bærum, Ole Ellefsen, og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs Lysakerelva med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til Grini teglverk, sagbruk, mølle og kalkovn. Ole Ellefsen var ordfører i Bærum 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, Grinilund kirke. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper.
Jordveien sør for Griniveien og Røabanen, senere Østeråsbanen, er etter andre verdenskrig utparsellert til boliger, områdene langs Lysakerelva er regulert til friområde – og jordene nord for Griniveien til golfbane, en nihulls bane åpnet i 2002.
Plasser under Grini
I 1939 ble plassen Saga registrert med 28 dekar dyrket jord, 1 hest, 7 storfe og 3 griser, Labben med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe og 2 griser, og Bratli med 20 dekar dyrket jord, 2 storfe og 2 griser.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
|
Grini (gård i Østre Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |