Voksen (gård i Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Voksen
Voksengårdene i Oslo 1936 OB.Y4131.jpg
Gårdsbygningene til Vestre (til venstre) og Østre (til høyre) Voksen. Bygningen i mellom er stabburet til Østre Voksen.
Alt. navn: Woxen
Først nevnt: 1300-tallet
Sted: Voksen/Sørkedalen
Kommune: Oslo
Gnr.: 27
Ant. bruksnr.: 12 husmannsplasser (1771)
Type: Matrikkelgård
Gateadresse: Sørkedalsveien 301-305
Postnummer: 0754 Oslo

Voksen (gnr. 27) er en matrikkelgård i Oslo, før 1948 i Aker herred.

Kjører vi utover Sørkedalsveien, ser vi på toppen av en bakke før Bogstad golfbane to store hvite våningshus på høyre hånd. Vi registrerer med en gang at dette er husene til en storgård. Våningshuset langs Sørkedalsveien tilhører Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som Bogstad. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.

Navnet kommer fra «vágr», 'våg', og «vin», 'naturlig eng'; våg brukt om hele eller den østre del av Bogstadvannet nord for gården.

Eldre historie

Voksen er en vin-gård fra begynnelsen av vår tidsregning. Navnet kommer av vågr+vin, engen ved vågen, bukten, det vil si til Bogstadvannet. Voksen strakte seg opprinnelig til Bogstadvannet og lenger innover i Sørkedalen. I løpet av middelalderen ble Voksen, som alle gårdene i Vestre Aker, klostergods. Østre og Vestre Voksen ble lagt under Hovedøya kloster, men i 1426 ble brukeren Eivind Tjøstolfsen eier av en part av Vestre Voksen. Hans slekt har sittet på Voksen siden da.

Fogedregnskapene for Akershus len (fylke) viser at i 1613 var det bare åtte bønder i Aker som eide noe jord, fem eide parter i gårder i andre prestegjeld. Bare to bønder eide en part i den gården de selv bodde på og dyrket. Bjørn Woxen eide en part i Vestre Voksen og en større part i Urskog (Aurskog), og Mogens Holmen en part i Holmen og en større part i Ullensaker. Parten i et annet prestegjeld hadde de fått gjennom giftermål.

I 1660-årene solgte kronen bondegårder ut til borgerne, Østre Voksen til lagmann i Christiania Niels Hanssen. Hans arvinger solgte gården i 1672 til eieren av Vestre Voksen, Lauritz Woxen. Etter ham ble gården på nytt delt mellom flere arvinger, men i 1727 satt to brødre som eiere på hver sin gård, Lars på Østre Voksen, Carl på Vestre Voksen. Carl kjøpte i stedet Vestre Sogn, og barna hans solgte Vestre Voksen til Lars. Han var den siste eier av hele Voksen og kjøpte i tillegg Hoff og Nedre Smestad. Lars Woxen levde til 1820, men delte hele jordegodset mellom arvingene mens han levde.

Deling

Ved skjøte 17. august 1801 ble Voksen delt mellom brødrene, Jon og Lars Larssønner Woxen. En tredje bror arvet Hoff og skiftet navn fra Woxen til Hoff. En datter arvet Nedre Smestad gård. Hun og ektemannen kjøpte storgården Holmen. Deres to eldste sønner delte Holmen i Østre og Vestre Holmen, mens den yngste broren arvet Nedre Smestad. Da satt seks fettere av Woxenslekten som selveier på hver sin store gård, uvanlig etter norske forhold. Bøndene i Woxenslekten var rike og driftige.

Da Voksen ble delt mellom brødrene Jon og Lars, skulle de ha så vidt mulig like mye god jord og dårlig jord, like mye skog og like mange husdyr. Resultatet ble en tungvint drevet gård; begge fikk jorder i Sørkedalen, og begge fikk jorder mot Røa. I 1806 skrev Lars Larsen Woxen en avtale med Peder Anker der Voksen gård bortforpaktet et jordstykke mellom Lysakerelva, veien og Bogstadvannet til Peder Anker og hans etterfølgere på Bogstad mot to skippund [ca 159,7 kilo] korn hvert år, utbetalt ved nyttår. Dette jordstykket utgjør i dag Bogstad golfbane.

Allsidig næringsvirksomhet

Voksen mølle. Mølledammen sees bak.

Voksen mølle lå til Lysakerelva ved husmannsplassen og møllerboligen Mølleplassen, Mølleplassen barnehage ligger i dag i møllerboligen. Det var en stor mølle i to etasjer. Ovenfor møllen lå en dam. Når mølleren kom tidlig om morgenen, åpnet han slusen så vannet fosset ned på møllehjulet. Vannhjulet overførte kraft til kvernsteinene. Møllen skulle være i gang kl. seks. Da sto det allerede en kø av bønder med vogner med korn i striesekker. Den som kom først til mølla, fikk malt kornet først. Det var mest å gjøre om høsten når skuronna var i gang. Bønder kom fra nabogårdene for å få malt kornet sitt. Noen dager kunne det stå en kø av bønder oppover gårdsveien. Mølleren tok pauser når gårdsklokken slo. I middagspausen fra kl. 1300 til 1430 stoppet han vannhjulet og gikk hjem og spiste middag. Møllen var helårsarbeid. Møllen forfalt under krigen 1940-45 og etter krigen ble den revet, men fundamentene står fortsatt og er kommunalt listeført for bevaring.

Ved siden av møllen var det et tørkehus. I tillegg hadde mølleren et våningshus hvor han bodde med familien og hadde en liten jordvei og en låve.

Voksen dampsag lå ved Ankerveien der hvor Nils Collett Vogts vei starter. Dampsagen fikk tømmer fra egen skog til både eget forbruk og salg. Plankene ble lagret på sagbrukstomten og på Voksentorget (Peder Ankers plass). Biproduktet bakhun ble brukt til gjerder og skigarder, og sagflis ble strødd i fjøs og stall. Før andre verdenskrig ble det plutselig slutt for dampsagen, sannsynligvis fordi større sagbruk kunne produsere plank billigere.

Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.

Voksen teglverk kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, sør for krysset med dagens Olaf Bulls vei og sørvest for plassen Grindbakken. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.

Smia lå på det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.

Fredning

Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.

Kilder

Videre lesing


Koordinater: 59.9605° N 10.6420° Ø