Akers sogneselskap

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
John Collett, etter et maleri av den svenske hoffmaleren Carl Fredric von Breda (1759–1818). Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.

Akers sogneselskap ble stiftet etter initiativ fra Christiania-kjøpmannen John Collett (1758–1810) og eier av Ullevål 4. juni 1807 med navnet «Selskabet til Aggers Sogns Vel». Dette var ikke bare det første sogneselskapet som ble stiftet, men kanskje et av de aller første eksempler på starten på organisasjon-Norge.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Sogneselskap

Den britiske blokkeringen av havnene under Napoleonskrigene og de påfølgende nødsårene viste at avhengigheten av Danmark gjorde Norge svært sårbare slik at dannelsen av sogneselskapene også hadde et preg av nasjonal reisning, i tillegg til å styrke matsikkerheten.

Både for sogneselskapet i Aker, og de øvrige som kom de følgende årene var det sentralt å øke norsk selvforsyning ved å forbedre jorddyrkelsen, fremme håndverkstradisjonene og opprettholde en god ånd og moral.

Formål

Selskapet dekket i hovedsak Aker prestegjeld utenfor selve bybegyggelsen i Christiania. Collett drev Ullevål gård som et mønsterbruk og hadde et ønske om å skape en møteplass for eierne av gårdene i Aker for gjensidig kunnskaps- og ideutveksling, særlig knyttet landbruk. Formålet ble i 1807 formulert som følger: «Efter Evne at medvirke til Aggers Sogns Vel saavel i sædelig som økonomisk Henseende». Selskapet hadde fire møter i året hvor også selskapelig samvær var en viktig del. I 1868 ble formålsparagrafen omformulert til: «At virke for Fremme af Oplysning og Udvikling af Næringsveierne i Akers Herred».

For å symbolisere samholdet valget selskapet et kornnek til «Stæmpel» (symbol).

I 1868 ble formålet omdefinert til «At virke for Fremme af Oplysning og Udvikling af Næringsveierne i Akers Herred.»

Interesseorganisasjon for Akers bønder

Også superintendent i Akershus Stift Frederik Julius Bech var sentral i etableringen av sogneselskapet.
Foto: Fra Akershus amt 1814-1914, utg. 1921.

Medlemmer

Stiftelsesmøtet valgte biskop Frederik Julius Bech til å lede en lovkomité, og som medlemmer av selskapet ble det formulert at man ønsket «til ordentlige Medlemmer af Selskabet fornemmelig ønsker Gaardeiere og Jordbrugere inden Sognet». Det viste seg imidlertid at det nesten bare var eiere som ble invitert og innvotert i selskapet, kun tre utøvende jordbrukere var med i de påfølgende år: Even Frøen, Ole Olsen Lilloe og Ole Olsen Bakkehaugen.

Selskapet var også åpent for byfolk, og den første kvinnen ble innvotert 1893.

Arbeidsområder

Selskapet hadde hovedfokus og bevilget penger til arbeid innenfor de tre hovedfeltene jordbruk, husflid og fabrikkinnretninger. Den første sommeren var den mer akutte oppgaven å bidra med å sikre sognet med korn etter den britiske blokaden av havnene. De kjøpte opp såkorn som ble rasjonert ut den følgende såsesongen. Selskapet etablerte Akers Sogns Bygdemagasin som en del av matsikringen og som var et av de første i landet. Bygdemagasinet samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. Selskapet drev dette til Aker kommune ble etablert i 1838 som da overtok denne oppgaven. Da bygdemagasinet ble avviklet 1843, ble midlene benyttet til grunnkapital for Akers Sparebank.

Selskapet arrangerte i 1835 den første norske utstilling av kunst- og husflidprodukter, og 1883 den første norske premiepløying.

Den norske Bondeven

Allerede året etter stiftelsen, på januarmøtet, ble det vedtatt å gi ut et eget tidsskrift, med navnet Den norske Bondeven og allerede samme vår kom de første trykksakene som var to avhandlinger som ble delt ut gratis. Disse var om håndtering av ull og om planting av korn ved hjelp av et nytt «diplingsinstrument». Den første nummer av Den norske Bondeven kom i august.

Redaktør var presten og pressemannen Niels Wulfsberg og bladet kom regelmessig ut fram til Wulfsberg flyttet til Stockholm i 1814 for å arbeide som arkivar for Norges statsminister i Stockholm. Den neste redaktøren, Claus Pavels ble i 1817 biskop i Bergenåret og fikk ikke fulgt opp. Da Wulfsberg kom tilbake til Christiania i 1818 startet han i stedet Morgenbladet.

Bibliotek

Det var fra starten viktig for selskapet å få opprettet et bibliotek med særlig med vekt på landbruksrelatert litteratur. Senere ble det også annet type litteratur representert. Biblioteket var rettet inn mot mot allmennheten som målgruppe og dette ble en viktig del av selskapets virksomhet. Boksamlingen gjorde at sogneselskapet spilte en viktig rolle som folkeopplyser i landkommunen Aker gjennom hele 1800-tallet.

Boksamlingen var ført plasert i Aker kirke, men kom etter hvert til kommunehuset. Etter at Akers Sparebank startet virksomheten i 1844 ble deler av dennes overskludd brukt til vedlikehold av biblioteksamlingen. Boksamlingen teller i dag over 4000 eksemplarer rundt drøyt 3300 titler.

Etter at Deichmannske bibliotek etablerte seg i Aker utover i 1920-årene, falt mye av hensikten med bibliotekvirksomhet i sogneselskapets regi bort. Bøkene ble da lagret ulike steder, fram til de ble deponert i Oslo byarkiv rundt 2000. Samlingen eldste bok er fra 1741 og samlingen har en rekke førsteutgaver, som Ludvig Holbergs Jødiske Historie bind 1 og 2 fra 1742, og av kjente forfattere som Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie.

Sogneselskapet i dag

Etter 1900 ble oppgavene færre, da både spesifikke landbruksforeninger overtok det landbruksmessige og lokale velforeninger tok seg av de mer lokale forhold på mindre områder.

Akers sogneselskap er fortsatt i drift og har rundt 150 medlemmer. Ordningen med at nye medlemmer må inviteres og enstemmig innvotering gjelder fortsatt. Medlemmene består for en stor del av representanter for de gamle bondeslektene i Oslo og Aker, men etter hvert også andre med spesiell interesse for Akers bygdehistorie. Selskapet har to medlemsmøter i året, med relevante foredrag og sosialt samvær.

Selskapet ser ikke seg selv som en interesseorganisasjon for Akers bondebefolkning lenger, men fremmer betydningen Akerbygden og den opprinnelige bondebefolknigens har hatt for Oslo bys historie og identitet. Selskapet er tilsluttet som observatør til Fellesrådet for historielagene i Oslo.

I 1947 utga selskapet en bok om Akersgårdene og hovedbølenes eierrekker.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Akers_sogneselskap&oldid=2512881»