Frederik Julius Bech
Frederik Julius Bech (født 8. august 1758 på Fyn i Danmark, død 20. desember 1822) var lærer, teolog, prest og biskop. Han var sønn av byfogd og toller Thomas Beck (død 1759) og Else Margrethe From (1716–71), og ble gift i 1787 med Charlotte Catharina Outbèr (el. Outberg) (1765-1828).
Liv og virke
Etter embetseksamen i 1783 kom Frederik Julius Bech til Trondheim som huslærer hos oberst og generalveimester Nicolai Frederik Krohg på Munkvoll gård. Etter to års opphold begynte han sin offentlige embetsbane som lærer ved Trondhjems Borgerlige Realskole. Han underviste i geografi, tysk språk, historie og religion. En lærerpost som han holdt kjær og forble ved i 10 år. I tillegg ble han fra 1787 til 1794 ordinert som prest ved Hospitalet og Trondhjem tukthus. Som prest og skolelærer ga han ut adskillige publikasjoner og skrifter.
På slutten av 1794 ble han beskikket som sogneprest til Ørlandet der han i fire år særlig arbeidet for skolevesenets forbedring. I 1798 ble han så ansatt som leder og diakon ved domkapitlet i Domkirken i Trondheim. I perioden 1799-1801 ga han ut flere leilighetsskrifter og et blad for religion, moralitet og sedelighet.
Bech ble i 1803 utnevnt som sogneprest i Skogn nord for Trondheim.
Bech var stiftsprost i Odense i Danmark i 14 måneder i 1804–05. I samme periode tok han sin doktorgrad og ble dr. theol. Tilbake i Norge ble han superintendent i Akershus Stift. I 1818 kronet han, som Den norske kirkes primas, Karl III Johan til norsk konge, i Nidarosdomen.
I 1807 var han sentral i etableringen av Akers sogneselskap og i 1809 i etableringen av Det Kongelige Selskap for Norges Vel.
I 1810 satte Bech i gang utgravninger ved Hallvardskatedralen i Oslo. Dette er det første forsøket på å gjenoppdage middelalderens Oslo som vi kjenner. Bechs motivasjon for dette var at han var tilhenger av norsk uavhengighet, og ønskte å finne spor som kunne styrke den nasjonale bevisstheten. Dette må ikke forstås som arkeologiske utgravninger i dagens forstand. I 1810 var arkeologi som forskningsfag knapt nok i startgropa. Vi kjenner ikke resultatene av arbeidet.
Bech deltok på Stormannsmøtet på Eidsvoll (Notabelmøtet) i februar 1814 (der man bestemte at det skulle innkalles til riksforsamling).
Bech var også en av grunnleggerne av Det norske Bibelselskap (1816), og var selskapets formann inntil sin død.
Ettermæle
I sin artikkel om Bech i Norsk biografisk leksikon skriver Odd Arvid Storsveen blant annet:
| Til tross for spesielle personlighetstrekk som ukuelig ambisjon og en viss pompøsitet må Frederik Julius Bech kalles en typisk representant for norsk patriotisme før 1814 med dens blanding av reformiver og systemtro. At hans innsats ble nedvurdert av hans nærmeste ettertid, skyldtes nok napoleonstidens idealer og stemningsskifter. Bech tilhørte på mange måter forgemakkets verden; han trodde på reform gjennom direkte påvirkning snarere enn gjennom politisk aksjon. Men innenfor sine virkefelt var han standhaftig nok. Selv om han fikk være med på å innlede en ny nasjonal epoke, ble han som så mange av sin generasjon raskt umoderne. | ||
Frederik Julius Bech er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo.