Trondhjems Borgerlige Realskole

Trondhjems Borgerlige Realskole ble formelt etablert i 1778 og var den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Det ble den første skolen som innførte undervisning i morsmål, som tidligere kun ble lært gjennom katekisme og bibellære. Det var den første skole i landet som innførte blandet klasser med gutter og jenter. De var først ute med gymnastikk og svømming i skolen. Det siste skjedde i 1850-60 årene. (Den som foreslo og ga en plan til opprettelsen av skolen, var residerende kappelan til Vår Frue Kirke Jacob von der Lippe Parelius.

Åpningen skjedde 30. januar 1783 etter en kronglete start med lengre planlegging og den valgte skolebygningen i Søndre gate skulle vise seg først å trenge en større rehabilitering.

Dette var skolen for borgerstanden og embetsmennenes barn fra byen og fra distriktet. Støttet av legatmidler hvor den første og største velgjører var avdøde kjøpmann Hilmar Meincke. Andre store velgjørere i starten var kanselliråd Erik Must, Kammerrådinne Abel Margrethe Wide (f. Angell), etatsråd Hans Carl Knudtzon og salige Raphael Thune. Den største senere velgjører for skolen var kjøpmann og mølleeier Christian Jelstrup som rundt 1850 skjenket Ila Møllebruk med eiendommer og privilegier til skolen. Likeså Reperbanen på Kalvskinnet og andre store og verdifulle eiendommer.

Skolen bestod av en døtre- og sønneskole. Det var i starten 34 gutter og 8 piker ved skolen. Dette antas å være den første pikeskolen i Norge. Jentene hadde undervisning på onsdag og lørdag når guttene hadde fri. Av en plan i 1804 ser vi at de da oppholdt seg samtidig på skolen, men i særskilte rom. Det var strenge forholdsregler om å holde seg separert.

Pikeskolens første lærerinne og læremoder var Hilchen Sommerschild. Hun startet i 1799 og virket her i mange år. Hun kan da anses som den første lærerinne ved den eldste pikeskole i dette landet.

Skolen fikk tidlig boktrykkerrettigheter og var i mange år utgiver av Trondhjems adressecomptoirs efterretninger. I 1890 ble disse rettighetene solgt for kroner 125 000. Det skulle sikre skolens drift i uoverskuelig fremtid, men det varte bare i 25 år før skolen igjen måtte håndtere underskudd. Skolen hadde også i en periode enerett til å utgi lærebøker.

Skolen har opp gjennom årene hatt flere lokaliteter. I 1800 overtok de en eiendom i enkemadame Hartmanns gård på hjørnet av Olav Tryggvasons gate og Jomfrugata. I 1801 overtok de krigskommisær Christian Sandborg sin eiendom på det nord-vestre hjørnet av Olav Tryggvasons gate og Krambugata. I 1828 kjøpte de Bejergården i Dronningens gate. Skolegården strakte seg bortover Thomas Angells gate mot Nordre gate. Her brant det i 1841. De leide deretter lokaler i Collingården som lå i sørenden av tomta som skolen senere ble anlagt på.

Rundt 1860 skilte pikeskolen og gutteskolen lag, og holdt til på hver sin adresse i Dronningens gate før skolen i 1895 kjøpte to eiendommer ved Vår Frue gate. Collingården ble revet i 1897 for å gi plass til skolen. Her ble det bygd nytt, og skolen sto klar i 1901. Her ble borgerskolen slått sammen med den kommunale skolen i 1956 og ble senere kjent som Gerhard Schønings skole. Den gamle borgerskolen forsvant med dette.

Kilde

• Wilhelm K. Støren og Olaus Schmidt: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956.